Informasjon

Diagnostikk av generell angstlidelse

Diagnosen generell angst blir stilt etter en lenger samtale med legen, som noen ganger innbefatter spørreskjema om angst. Bare halvparten av de som lider av angst, søker lege for å få hjelp.

Temaside om Korona

Diagnostiske overveielser

Det er ikke alltid lett å avgrense generalisert angstlidelse fra andre angstlidelser og depresjon. Mange pasienter oppsøker fastlegen gjentatte ganger over måneder og år før man innser at problemene skyldes angstproblematikk. Det er flere grunner til det.

Mange mennesker med angstlidelse spør ikke legen om det, fordi de oppfatter seg selv som naturlig bekymret. De opplever det som at det er slik de er, og til en viss grad stemmer dette. Alle har en større eller mindre grad av angst. For lite angst kan være minst like skadelig som for mye. Det er når uberettiget angst legger en betydelig demper på livskvaliteten at det er sykelig. Vi vet fra forskning at bare halvparten av dem med angstforstyrrelser, søker lege for det.

Pasienten har som regel angstsymptomer de fleste dager over mange måneder, og symptomene kommer stadig tilbake. Symptomene blir ofte utløst av stressende hendelser og belastninger. Angsten har ofte en selvforsterkende effekt, og tanken om at "alt som kan gå galt, vil gå galt" kan bli stadig sterkere. Bekymringer for framtiden, overdreven uro for egen økonomi, frykt for å dø. bli rammet av sykdom eller ulykker (egen eller kjæres) er typiske eksempler på tanker som kan kreve for mye plass ved generalisert angst. Det store fokuset på det som kan komme til å skje tar så mye av oppmerksomheten at det går ut over funksjonen i det daglige. Fokus på uløselige problem, hendelser man i liten grad kan påvirke, stjeler energi og kan gi konsekvenser som konsentrasjonsvansker og kroppslige symptomer (magebesvær, hodepine, muskelsmerter og anspenthet). Symptomene på angst er mange, det kan du lese mer om i denne pasientinformasjonen

At angsttilstander kan gi smerter og plager er noe som kan lede legen på avveier. I slike tilfeller vil legen først søke etter en fysisk årsak, og overser muligheten for et mentalt helseproblem. Legen kan tenke at de fysiske symptomene er et tegn på hjertesykdom eller en annen kroppslig sykdom. Dette er tross alt bedre enn om legen ikke utelukket en tilstand som er mer akutt, og trenger en helt annen form for hjelp.

Noen av de fysiske sykdommene som deler symptomer med sykelig angst kan være meget alvorlige, og legen må som regel gjøre undersøkelser (som ikke vil gi utslag) for å avkrefte disse. At prøvene ikke gir utslag styrker sannsynligheten for at sykelig angst er problemet. Avhengig av symptomene dine, kan legen ta blodprøver og rekvirere andre medisinske undersøkelser for å utelukke muligheten for hjertesykdom, kreft, stoffskiftesykdom eller annen sykdom.

Utredning av angst

Laboratorieprøver er viktige for å utelukke annen sykdom, men ingen laboratorieprøve eller bildediagnostikk kan bekrefte en angstdiagnose. Etter å ha utelukket fysisk sykdom vil dere trenge en lengre samtale for å fastslå om du har en angsttilstand, og graden av denne. Legen vil spørre deg om helsen din, om helsen til foreldrene dine og andre familiemedlemmer, om symptomene dine, følelsene dine og livet ditt. Spørsmålene kan innbefatte:

  • Hva skjer i livet ditt?
  • Hva føler du om det som skjer i livet ditt?
  • Hva bekymrer deg mest?
  • Hvordan takler du problemene?

Ofte vil legen benytte spesielle spørreskjemaer til denne kartleggingen. Dette er for å styrke sannsynligheten for at riktig diagnose blir gitt, men også for å kunne vurdere videre utvikling av tilstanden. Flere tester gir tallverdier for å stadfeste alvorlighetsgraden av angsten. På den måten kan man også vurdere hvilke effekter behandlingen har hatt. Eksempler på dette er klinisk angstskala (KAS), sosial fobi skala (BSPS) og angst og depresjonsskala (HAD).

Vil du vite mer?

Spørreskjema

  • Klinisk angstskjema (KAS)
  • Brief Social Phobia Scale (BSPS)