Informasjon

Generalisert angstlidelse, oversikt

Ved generalisert angstlidelse er ikke plagene relatert til spesielle situasjoner, men angsten er tilstede det meste av tiden.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hopp til innhold

Hva er generalisert angstlidelse?

Generalisert angstlidelse defineres som uttalt bekymring, angst, nervøsitet og anspenthet de fleste dager i minst 6 måneder, sammen med følgende symptomer og tegn:

  • Økt kroppslig spenning som fører til trettbarhet, skjelving, uro, muskelspenninger
  • Autonom hyperaktivitet som fører til svetting, kortpusthet, hjertebank, tørr munn, kalde hender, ørhet, svimmelhet, mageplager.
  • Økt overvåkning av omgivelsene. Er på tå hev, skvetten og har svekket konsentrasjonsevne

Plagene er ikke relatert til spesielle situasjoner. Det er en såkalt "frittflytende angst". Angsten kan også innbefatte katastrofetanker om at pasienten eller pårørende skal rammes av sykdom eller ulykke.

Sykdomsdebuten skjer ofte i 20-årsalderen, men tilstanden kan opptre i alle aldre. Livstidsrisikoen for å få generalisert angstlidelse er ca 3-5%. Dobbelt så mange kvinner som menn får tilstanden. Det er høy samtidig forekomst av andre angsttilstander og depresjon.

Årsak

Man kan ikke peke på noen enkelt årsak til tilstanden. Både arvelige og miljømessige forhold spiller inn. Også fysisk sykdom (særlig forhøyet stoffskifte) og alvorlige eller kroniske påkjenninger kan disponere for utvikling av generalisert angst.

Diagnostikk

Depresjon, panikklidelse og sosial fobi (frykt for å bli gransket av andre mennesker) må utelukkes. De karakteristiske symptomene må være tilstede, og man må avklare om det foreligger en vedvarende nervøs legning.

Klargjøring av en del andre livsstilsvaner kan ha betydning både for diagnostikk og behandling - røyking, alkoholbruk, inntak av vanedannende medikamenter, søvn, døgnrytme, familie- og arbeidssituasjon. Tidlig i sykdomsforløpet vil legen utføre en generell kroppsundersøkelse for å utelukke underliggende sykdom. Såfremt ikke sykdomsbildet endrer seg påfallende, er det liten grunn til stadig å gjenta slike undersøkelser ved senere oppblussinger av angsten.

Behandling

Hensikten med behandlingen er at pasienten skal få bedre innsikt i tilstanden, samt å bidra til å få bedre kontroll over angsten.

Kognitiv terapi har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi og omtrent likeverdig med medikamentell behandling. Selvhjelpsterapi, basert på kognitive prinsipper, er et alternativ eller supplement til tradisjonell behandling. Aktuelle medikamenter er Antidepressiver (SSRI, SNRI), som er førstevalg. Pregabalin kan ha effekt, men anbefales bare dersom antidepressiver ikke har hatt tilfredsstillende effekt. Benzodiazepiner bør unngås på grunn av stor fare for avhengighet. Antidepressiver virker først etter 2-4 uker.

Kognitiv terapi har vist seg å være mer effektiv enn annen psykoterapi. Avslapningsøvelser og fysisk aktivitet kan også anbefales. Psykomotorisk fysioterapi er nyttig for mange. Slik behandling innebærer øvelser i å bli klar over egne spenninger. I samarbeid med lege kan pasienten hjelpes til å utvikle mestringsstrategier for ulike situasjoner.

Prognose

Uten behandling har generalisert angstlidelse vanligvis et kronisk forløp. Pasienter med andre samtidige psykiatriske lidelser er mer plaget, søker oftere hjelp og har dårligere respons på behandling. Spontan bedring er sjelden.

Pasientorganisasjoner

Vil du vite mer?