KvalitetssjekkKognitiv behandling
Kognitiv atferdsterapi er en behandlingsform som retter oppmerksomheten mot hva du tenker om deg selv og dine vanskeligheter. Den har som mål å endre på de feilaktige forestillingene som er underliggende ved panikklidelse. Gjennom en bedre innsikt i lidelsen og egne reaksjoner får man bedre kontroll over panikkangsten. Stress og bekymringer kan medføre både fysiske og psykiske symptomer, og øvelse i å mestre disse situasjonene er derfor viktig.
Mange med panikkangst tenker negativt om seg selv. Det å føle seg utilstrekkelige, glemme sine positive sider eller føle at andre ser ned på deg, er ikke uvanlig. Mange har tanker om seg selv som forsterker angsten. Det er vanlig at en forsøker å unngå situasjoner hvor en kan få anfall, og å tenke at en er mindre flinke enn andre.
Kognitiv behandling er ikke så opptatt av hva som utløser anfallene hos deg, behandlingen dreier seg i større grad om hvordan du reagerer på anfallene. De ubehagelige symptomene som oppstår ved angstanfall er egentlig normale og hjelpsomme kroppslige reaksjoner i en faresitasjon. Symptomene er ikke farlig, og det å innse at situasjonene som utløser anfallene heller ikke er farlig, står sentralt i behandlingen. Kognitiv behanding dreier seg om å lære å se seg selv bedre; hvordan man selv reagerer og hvorfor. Uhensiktsmessige reaksjoner i en situasjon er det viktig å analysere, for så å forsøke å finne mer formålstjenelige tanker som kan erstatte de feilaktige. Her kan en erfaren terapeut være til god hjelp.
Ved et panikkanfall må man først forsøke å finne effektive måter å roe seg ned på, ev. forsøke å finne måter som kan utsette anfall under oppseiling. Når man klarer det så kan man begynne å tenke mer rasjonelt om og under anfallet (i en angstsituasjon er kroppen i et "flykt eller sloss" modus. I slike situasjoner prioriteres hurtige, men ofte lite gjennomtenkte, handlinger). Etterhvert vil man avsløre anfallet som det det er. Ufarlige, men svært ubehagelige, kroppslige symptomer som oppstår som følge av at "kroppen" har feiltolket noe ufarlig som farlig.
Når man klarer å rasjonelt analysere angstanfallet, er man svært nær å bli kvitt angstproblemet, men veien dit er gjerne utfordrende. Kroppen lærer mer av erfaring enn av formaninger og råd. Klarer man å unngå å rømme fra anfall, eller å gjennomføre ufarlige situasjoner som man egentlig vegrer seg for, vil man se at ingenting forferdelig hendte som følge. Gjør man det gjentatte ganger vil kroppen innse at den varsler på noe ufarlig. Det er dette som utgjør atferdsdelen av behandlingen - man utfordrer situasjoner med uberettiget angst, og lærer at disse ikke medfører en katastrofe.
Det er svært vanskelig å møte situasjoner man er veldig redd for, derfor anbefales personer med angstproblemer å gå sakte fram. Lag en liste over ufordringer og ranger dem fra størst til minst. Start i bunnen av listen med situasjonene som fremmer litt, men minst angst. Utfordre disse inntil de ikke lenger forårsaker angst. Så går man videre og utfordrer stadig mer angstfremkallende situasjoner. Den gradvise tilnærmingen vil gjøre at neste steg ikke føles så stort. Det er viktig å gi disse ufordringene tiden de trenger, og ikke forsøke å gape over for mye. Man må ikke gå videre til neste steg før det forutgående steget er blitt angstfritt. Du skal utfordres, men oppgavene skal aldri føles som store utfordringer. Avgjør hvor høyt du må komme på denne listen for at du skal kunne leve det livet du ønsker å leve.
Kognitiv atferdsterapi har dokumentert god og vedvarende effekt. De fleste har en effekt av behandlingen allerede etter fire til åtte uker, mens full respons vanligvis tar åtte til tolv uker. Manglende effekt etter seks til åtte uker bør føre til revurdering av diagnosen, eventuelt endring i behandlingen eller henvisning til et annet behandlingstilbud. Flere og flere allmennleger har hatt opplæring i kognitiv terapi, allikevel har vi for få leger som behersker kognitiv behandling. Det er dessuten mangel på psykologer som kan tilby slik behandling. I mange kommuner er det opprettet mestringstilbud, sjekk eventuelt med din kommune om de har tilbud for personer med panikkangst.
I de senere årene er det utviklet dataprogrammer for kognitiv behandling, og studier viser at disse har god effekt. På nettsiden NHI.no finner du fritt tilgjengelige behandlingsprogrammer eller selvhjelpskurs for panikklidelse.
