Informasjon

Diagnostikk av panikkangst

Panikkangst er en diagnose det ofte er enkelt for legen å stille ut i fra beskrivelsen pasienten gir. Diagnosen krever at du har hatt minst to anfall med panikkangst.

Temaside om Korona

Symptomer og tegn

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Under anfallene er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Symptomer på panikkangst kan få hjertet ditt til å banke hardt og føre til at du får vansker med å puste normalt, du kan bli svimmel, kvalm, uvel og du kan rødme. Andre kroppslige fenomener kan være skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, magesmerter, stramninger i halsen. Fordi symptomene ved panikkanfall kan minne om livstruende tilstander, er det viktig å søke lege for å få stilt diagnosen og få riktig behandling. Dersom du allerede har fått stilt diagnosen panikklidelse, og anfallet har samme karakter som tidligere panikk-anfall, er det ikke nødvendig å gjøre en grundig medisinsk utredning av symptomene. I slike tilfeller vil den medisinske utredningen styrke opp om opplevelsen om at noe er alvorlig galt, men behandlingen som fungerer er at man innser at panikkanfall er uberettiget angst som ikke er farlig i seg selv. Ufarliggjøring av anfallene er sentralt i behandlingen.

Du kan ha noen eller mange av disse panikkanfall-symptomene. Panikkanfall oppstår som regel brått uten forvarsel. Det er typisk at anfallene forsvinner igjen etter få minutter, og at de ofte oppfattes av pasient og omgivelser som astma, hjertesykdom eller annen alvorlig og livstruende sykdom. Men panikkanfall kan variere. Hos noen varer anfallet lengre enn hos andre, men det vanlige er at anfallet klinger av etter noen minutter, men er ekstremt ubehagelig mens det står på. Etter et panikkanfall er det vanlig å føle seg utslitt. Om panikkanfall og panikklidelse forblir ubehandlet kan de lett føre til en frykt til å få nye anfall, noe som leder til at man unngår situasjoner hvor man er redd anfall kan oppstå. Dette blir en selvforsterkende spiral, og panikklidelsen kan da lede til utvidet angstproblematikk. Man utvikler angst for angsten - forventningsangst.

Dersom du har hyppige panikkanfall, har du sannsynligvis tilstanden panikkangst. Panikkanfallene kan gripe sterkt inn i livet ditt, og noe av problemet er at du aldri kan være sikker på når et nytt anfall kommer igjen. Frykten for nye anfall isolerer deg i hjemmet ditt. Tilstanden kan for mange pasienter være nærmest invalidiserende, med hyppige sykefravær og stadige innleggelser i sykehus eller nye undersøkelser.

Neste side