Informasjon

Diagnostikk av panikkangst

Panikkangst er en diagnose det ofte er enkelt for legen å stille ut i fra beskrivelsen pasienten gir. Diagnosen krever at du har hatt minst to anfall med panikkangst.

Symptomer og tegn

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Under anfallene er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Symptomer på panikkangst kan få hjertet ditt til å banke hardt og føre til at du får vansker med å puste normalt, du kan bli svimmel, kvalm, uvel og du kan rødme. Andre kroppslige fenomener kan være skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, magesmerter, stramninger i halsen. Fordi symptomene ved panikkanfall kan minne om livstruende tilstander, er det viktig å søke lege for å få stilt diagnosen og få riktig behandling. Dersom du allerede har fått stilt diagnosen panikklidelse, og anfallet har samme karakter som tidligere panikk-anfall, er det ikke nødvendig å gjøre en grundig medisinsk utredning av symptomene. I slike tilfeller vil den medisinske utredningen styrke opp om opplevelsen om at noe er alvorlig galt, men behandlingen som fungerer er at man innser at panikkanfall er uberettiget angst som ikke er farlig i seg selv. Ufarliggjøring av anfallene er sentralt i behandlingen.

Du kan ha noen eller mange av disse panikkanfall-symptomene. Panikkanfall oppstår som regel brått uten forvarsel. Det er typisk at anfallene forsvinner igjen etter få minutter, og at de ofte oppfattes av pasient og omgivelser som astma, hjertesykdom eller annen alvorlig og livstruende sykdom. Men panikkanfall kan variere. Hos noen varer anfallet lengre enn hos andre, men det vanlige er at anfallet klinger av etter noen minutter, men er ekstremt ubehagelig mens det står på. Etter et panikkanfall er det vanlig å føle seg utslitt. Om panikkanfall og panikklidelse forblir ubehandlet kan de lett føre til en frykt til å få nye anfall, noe som leder til at man unngår situasjoner hvor man er redd anfall kan oppstå. Dette blir en selvforsterkende spiral, og panikklidelsen kan da lede til utvidet angstproblematikk. Man utvikler angst for angsten - forventningsangst.

Dersom du har hyppige panikkanfall, har du sannsynligvis tilstanden panikkangst. Panikkanfallene kan gripe sterkt inn i livet ditt, og noe av problemet er at du aldri kan være sikker på når et nytt anfall kommer igjen. Frykten for nye anfall isolerer deg i hjemmet ditt. Tilstanden kan for mange pasienter være nærmest invalidiserende, med hyppige sykefravær og stadige innleggelser i sykehus eller nye undersøkelser.

Diagnostikk

Pasienten vil ofte selv komme med en god beskrivelse av plagene sine. Svært ofte er diagnosen enkel å stille for legen, men i noen tilfeller må andre mulige forklaringer utelukkes.

Legen vil lytte til deg når du beskriver symptomene dine og vurderer om dette kan være en panikklidelse. Det finnes sjekklister som legen kan bruke. En slik test er om du uten åpenbar grunn sjeneres av noen av de 13 symptomene som oppstår akutt og som er listet opp nedenfor. Opplever du mer enn fire av disse akutte symptomene, kan det tyde på at du har panikklidelse:

  • Hjertebank
  • Svimmelhet
  • Brystsmerter
  • Skjelving
  • Svetting
  • Pustevansker
  • Nummenhet eller prikking i kroppen
  • Følelse av å bli kvalt
  • Kvalme og uvellhet i magen
  • Følelse av å miste kontrollen eller å bli gal
  • Følelse av at omgivelsene er uvirkelige og at du ser deg selv fra lang avstand
  • Følelse av at du holder på å dø
  • Frysninger eller hetetokter

Ofte behøver ikke legen å utføre noen tester for å konstatere at du har panikklidelse. Men diagnosen krever at du har hatt minst fire anfall i løpet av like mange uker. De fleste som får diagnosen har hatt langt flere enn det. Det er også et krav til diagnosen at du enten bekymrer deg hele tiden for å få nye anfall, eller at du legger om rutinene dine for å unngå å få nye anfall. Har du en panikklidelse, vil anfallene kunne komme helt ut av det blå. De utløses ikke av slike ting som edderkopper eller store høyder. Panikkanfallene skyldes heller ikke annen sykdom, alkohol eller medikamenter. Og symptomene er heller ikke forbundet med andre former for mentale helseproblemer.

For legen er det viktig å utelukke kroppslig sykdom og kunne fastslå at det foreligger panikkangst, slik at legen ikke må fortsette å ta nye prøver og utføre nye tester hver gang pasienten søker lege.

Mange med panikklidelse har også såkalt agorafobi. Det er en tilstand hvor man er redd for å være et sted der det er vanskelig å stikke seg bort eller rømme fra. Har du agorafobi, unngår du å gå til visse steder eller gjøre ting som du tror kan utløse et nytt panikkanfall.

Andre utløsende faktorer

Panikkanfall skyldes ikke alltid panikklidelse. Noen ganger kan det være en annen årsak. Drikker du for mye kaffe eller tar visse lovlige eller ulovlige legemidler, kan det gi panikkanfall. Finner legen en spesiell medisinsk grunn til dine panikkanfall, har du ikke panikklidelse, fordi behandling av årsaken vanligvis vil medføre at panikkanfallene opphører. Får du panikkanfall bare i visse sosiale situasjoner, som når du er i en større forsamling av mennesker, eller når du befinner deg i en overbefolket buss, kan du ha en annen nervøs lidelse, f.eks. spesifikk fobi, en tvangslidelse eller posttraumatisk stresslidelse.

Andre kroppslige (somatiske) sykdommer legen må utelukke, kan være angina, hjerteinfarkt, hjertearytmier, akutt astmaanfall, hypertyreose, feokromocytom. En overaktiv skjoldkjertel, hypertyreose, kan også utløse panikkanfall.

Vil du vite mer?