Informasjon

Forekomst av og årsak til panikkangst

Panikklidelse forekommer hos mellom én og fem prosent av befolkningen, denne diagnosen preges av gjentatte panikkanfall. Omtrent en tredjedel av oss vil oppleve minst ett panikkanfall.

Forekomst

Panikklidelser er forholdsvis vanlige. En europeisk studie viser en forekomst på to til tre prosent og i tillegg kommer en prosent med agorafobi (redsel for å være på åpne plasser). Siden tilstanden hos mange ikke er livslang, er det mellom én og fem prosent som på et eller annet tidspunkt i livet kvalifiserer for denne lidelsen. Tilstanden starter som regel i 20-30 års alderen. Kvinner har omtrent dobbel så hyppig forekomst som menn.

Panikkangst behøver ikke å være en livslang lidelse. Mange mennesker har bare et eller to panikkanfall i løpet av livet, og problemet forsvinner, kanskje fordi en stressende livssituasjon opphører.

Enkelte forhold gjør at du har større risiko for å få panikklidelse. Noen av de viktigste risikofaktorene er listet opp nedenfor.

Årsaker

Vi kjenner ikke til årsaken til panikkanfall eller panikkangst. Ting som kan spille en rolle, er:

  • Arv, genetikk
  • Stress
  • Visse endringer i måten hjernen din fungerer på

Noe forskning tyder på at kroppens naturlige "kjemp-eller-flykt" reaksjon på fare er involvert i panikkanfallene. For eksempel, hvis en elg kommer etter deg, vil kroppen din reagere instinktivt. Puls og åndedrett vil aksellerere etter som kroppen forbereder seg på en livstruende situasjon. Mange av de samme reaksjonene opptrer under panikkanfall. Men det er ikke kjent hvorfor et panikkanfall opptrer når det ikke foreligger noen åpenbar fare.

Panikkattakker kan også fremkalles av stoffer tilført utenfra (koffein) eller innenfra (lavt blodsukker, hypoglykemi). Panikkangst er forbundet med flere psykiatriske tilstander som depresjon og andre angsttilstander. Halvparten med panikkangst vil utvikle depresjon, og halvparten med depresjon vil utvikle panikkangst i løpet av livet. Cirka 80 prosent av pasienter med panikkangst kan fortelle om større, stressende livshendelser de siste tolv månedene.

Risikofaktorer

Faktorer som kan øke risikoen for å utvikle panikkanfall eller panikkangst, inkluderer:

  • Å være kvinne. Panikklidelse er omtrent dobbelt så hyppig blant kvinner som blant menn.
  • Å ha noen andre i familien som har panikklidelse. Dersom en av foreldrene dine har tilstanden, er risikoen åtte ganger større for at du får panikklidelse enn om ingen av foreldrene dine hadde tilstanden. Hvis en av foreldrene dine fikk panikklidelse før vedkommende fylte 20, er risikoen for at du skal få det enda høyere. På den annen side er det slik at nær tre av fire med panikklidelse har ingen i familien med tilstanden.
  • Å være i 20-årene. Dette er det tidspunktet i livet da panikklidelse vanligvis debuterer. Det er også en periode av livet med mange endringer.
  • Stress og opprivende livshendelser. Mange får panikklidelse etter å ha gjennomgått en stressende livsperiode. For eksempel skilsmisse, dødsfall hos en som stod deg nær, jobboppsigelse. Egentlig er det måten du takler denne livshendelsen på, som er viktigst, ikke stresset i seg selv.
  • Dårlig økonomi. Folk med lavere inntekter har større risiko for panikklidelse.
  • Begrenset utdanning. Panikklidelse synes å forekomme hyppigere blant lavere utdannede mennesker.
  • Store endringer i livet, for eksempel ved adopsjon av et barn.
  • Engstelighet og skyhet i barndommen. Mange med panikklidelse ble oppfattet som engstelige og skye i barndommen, men det er samtidig viktig å påpeke at de fleste barn som engstelige og skye utviker ikke panikklidelse.
  • Masse bekymringer. Hvis du stadig vekk er bekymret, eller du er en person som blir svært engstelig for ting, øker sjansen for panikklidelse sammenlignet med en som har et mer avslappet forhold til livet.
  • Vanskelig barndom. Noen undersøkelser har vist at panikklidelser er vanligere blant mennesker som har blitt seksuelt misbrukte som barn. Også store omskiftninger i hjemmet i barndommen er en risikofaktor, for eksempel foreldre som skilte seg, opphold i fosterhjem. Overbeskyttende foreldre øker også risikoen for at barnet med tiden får panikklidelse.
  • Andre nervøse lidelser. Panikklidelse forekommer hyppigere blant mennesker med alvorlig depresjon, sosial fobi, generalisert angsttilstand, ellertvangslidelser
  • Misbruk av alkohol eller andre rusmidler. Slike personer har økt risiko for panikklidelse. Kanskje fordi det å slutte med et rusmiddel kan fremkalle panikkanfall. Eller det kan være at folk med panikklidelse forsøker å fjerne angsten med alkohol eller piller?

Vil du vite mer?