Informasjon

Panikkangst, en oversikt

Panikkangst er en tilstand der du plutselig får anfall med intens frykt. Et slikt panikkanfall har symptomer som hjertebank, skjelving, pustevansker, brystsmerter, svimmelhet.

Temaside om Korona

Hva er panikkangst?

Panikkangstanfall gir plutselig og uventet intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Om man opplever slike anfall regelmessig, flere ganger hver måned, kvalifiserer det til å kalles panikklidelse.

Under anfallet er man redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Panikkanfall kan opptre sammen med andre angsttilstander, men ved panikkangst kommer anfallene uventet (uten klare utløsende faktorer).

Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som hjertebank, pustevansker, skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, kvalme eller ubehag i magen.

Anfallet har ikke forbindelse med spesielle situasjoner eller til objektiv fare, og fremstår som uforklarlig. Dersom det foreligger en åpenbar utløsende årsak, kalles tilstanden fobisk angst. Anfallet bygger seg opp i løpet av ca 10 minutter, når et maksimun i løpet av 10-15 minutter og vanligvis går over av seg selv i løpet av 15 til 30 minutter. Man føler deg frisk mellom anfallene. Under anfallet får man gjerne en følelse av å miste kontrollen, og et sterkt behov for hjelp: Etter anfallet er frykten stor for at anfallet skal komme igjen.

Man kan komme til å utvikle en såkalt forventningsangst for nye anfall. Dette har skjedd dersom man prøver å unngå steder eller personer fordi de forbindes med tidligere anfall.

Minst en av fire personer vil oppleve minst ett panikkanfall i løpet av livet, men kun en liten andel vi utvikle panikklidelse (mindre enn én av 20 vil utvikle dette i løpet av livet). Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-30 årsalderen. De som er mest plaget befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn.

Neste side