Informasjon

Panikkangst, en oversikt

Et panikkanfall kommer uventet og oppleves som en intens frykt, sammen med symptomer som hjertebank, skjelving, pustevansker, brystsmerter, svimmelhet

[imported]
[imported]

Hopp til innhold

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Panikkanfall kan opptre sammen med andre angsttilstander, men ved panikkangst kommer anfallene uten klare utløsende faktorer.

Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som hjertebank, pustevansker, skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, kvalme eller ubehag i magen.

Anfallet har ikke forbindelse med spesielle situasjoner eller til objektiv fare, og fremstår som uforklarlig. Dersom det foreligger en åpenbar utløsende årsak, kalles tilstanden fobisk angst. Anfallet oppstår plutselig, når sitt maksimum i løpet av 10 minutter, og går over i løpet av minutter. Du føler deg frisk mellom anfallene. Under anfallet har du følelsen av å miste kontrollen, og du har du sterkt behov for hjelp: Etter anfallet er frykten stor for at anfallet skal komme igjen. Du kan komme til å utvikle en annen type angst, såkalt forventningsangst om nye anfall. Derfor prøver du å unngå steder eller personer som du forbinder med tidligere anfall.

Panikkangst forekommer hos omtrent 1% av befolkningen. I løpet av livet vil 1 til 5% oppleve å ha panikklidelse. Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-årsalderen, og de som er mest plaget, befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn.