Informasjon

Panikkangst, en oversikt

Et panikkanfall kommer uventet og oppleves som en intens frykt, sammen med symptomer som hjertebank, skjelving, pustevansker, brystsmerter, svimmelhet

[imported]

Hopp til innhold

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en tilstand hvor du plutselig og uventet får anfall med intens frykt eller ubehag. Anfallene kan opptre fra mange ganger om dagen til bare noen få anfall per år. Under anfallet er du redd for å bli gal, for å dø, eller for å miste kontrollen over deg selv. Panikkanfall kan opptre sammen med andre angsttilstander, men ved panikkangst kommer anfallene uten klare utløsende faktorer.

Tilstanden ledsages av kroppslige fenomener som hjertebank, pustevansker, skjelving, svette, brystsmerter, svimmelhet, kvalme eller ubehag i magen.

Anfallet har ikke forbindelse med spesielle situasjoner eller til objektiv fare, og fremstår som uforklarlig. Dersom det foreligger en åpenbar utløsende årsak, kalles tilstanden fobisk angst. Anfallet oppstår plutselig, når sitt maksimum i løpet av 10 minutter, og går over i løpet av minutter. Du føler deg frisk mellom anfallene. Under anfallet har du følelsen av å miste kontrollen, og du har du sterkt behov for hjelp: Etter anfallet er frykten stor for at anfallet skal komme igjen. Du kan komme til å utvikle en annen type angst, såkalt forventningsangst om nye anfall. Derfor prøver du å unngå steder eller personer som du forbinder med tidligere anfall.

Panikkangst forekommer hos omtrent 1% av befolkningen. I løpet av livet vil 1 til 5% oppleve å ha panikklidelse. Tilstanden debuterer gjerne omkring 20-årsalderen, og de som er mest plaget, befinner seg i alderen mellom 25 og 44 år. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn.

Årsak

Det finnes mange teorier om årsaken til panikklidelse, men fortsatt er årsaken til panikkforstyrrelse ukjent. Flere studier har vist at panikklidelse opptrer hyppigere hos personer som har nære slektninger med samme tilstand.

Personer med panikklidelse synes å feiltolke ufarlige kroppsfornemmelser som farlige. Det leder til økt oppmerksomhet om kroppslige fenomener og katastrofetenkning, og en vond sirkel er i gang. Panikkanfall kan også fremkalles av stoffer tilført utenfra (koffein) eller innenfra (lavt blodsukker).

Panikkangst er forbundet med flere psykiatriske tilstander som depresjon og andre angsttilstander. Halvparten med panikkangst vil utvikle depresjon, og halvparten med depresjon vil utvikle panikkangst i løpet av livet Ca. 80% av pasienter med panikkangst kan fortelle om større, stressende livshendelser de siste 12 månedene.

Ved panikklidelse foreligger en økt følsomhet i kroppens autonome nervesystem. Ustabilitet i denne delen av nervesystemet, som styrer bl.a. puls, pust, tarmfunksjon, gir økt evne til å reagere i visse situasjoner. Signalstoffene adrenalin og noradrenalin er de viktigste stoffene som frigjøres. Det oppstår en "alarmreaksjon" i kroppen og man mister kontrollen. Anfall kan også utløses ved endrede forhold i hjernestammen fordi man puster for mye og for fort, noe som senker karbondioksydnivået i blodet.

En psykologisk forklaring går ut på at panikkanfall oppstår når du feiltolker ufarlige signaler fra kroppen, som for eksempel at man kjenner hjerteslagene sine, som farlige. Dette vil lede til en ond sirkel der signalene fra kroppen forsterkes, hjertet begynner å slå kraftigere og fortere, noe som igjen øker angsten.

Arv kan som nevnt spille inn. Det viser seg at pasienter med panikklidelse ofte var engstelige og sky i barndommen. De er ofte lite selvhevdende, noe avhengige, og frykter konflikter.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien og fravær av tegn på sykdom ved den fysiske undersøkelsen. Anfallene går over på få minutter, noe som er svært uvanlig ved kroppslig sykdom.

Måling av blodtrykk og undersøkelse av aktuelle organer som hjerte, lunger, mage utføres for å avkrefte at noe er galt. Blodprøver eller ev. andre undersøkelser er også normale, men kan benyttes til å utelukke annen sykdom.

Det er viktig at legen tidlig i sykdommen klargjør at det foreligger en panikklidelse og overbringer denne kunnskapen til pasienten, slik at man ikke ender opp med at pasienten om igjen og om igjen må undersøkes når sykdomsbildet er det samme.

Behandling

Behandlingens hensikt er få kontroll over anfallene, få redusert antallet anfall, samt å minske angsten for nye anfall.

Informasjon om tilstanden er svært viktig. Det hjelper å få en forklaring på hvordan symptomene oppstår, og hva de skyldes. Det kan også hjelpe å drive anfallsregistrering ved å føre en symptomdagbok.

Kognitiv atferdsterapi er den best dokumenterte behandlingsformen. Den har som mål å endre på de feilaktige forestillingene som er underliggende ved panikklidelse. Kognitiv terapi er den eneste behandlingsformen med dokumentert vedvarende effekt. Behandlingen kan gis alene, men muligens er en kombinasjon av kognitiv terapi og bruk av antidepressiver den behandlingen som gir størst behandlingseffekt på kort sikt.

Mange trenger ikke medisiner. Men basert på forskning og erfaring er den beste medikamentelle behandlingen i dag antidepressiver, midler som opprinnelig ble laget for å behandle depresjon. De kan gi deg kontroll over sykdommen og bringe anfallene til opphør, men anfallene kan komme tilbake når du slutter med medisinen. Samtaleterapi kan også være gunstig.

Tidligere ble benzodiazepiner (Vival®, Valium®, Stesolid®, Sobril® bl.a.) hyppig brukt, men i dag fraråder legene slik behandling. Selv om disse preparatene kan dempe et anfall, er det en betydelig fare for å bli avhengig av denne typen medisin.

Prognose

Behandling gjør at prognosen ved panikklidelse er relativt god, selv om tilbakefall ikke er uvanlig, blant annet etter avsluttet medikamentell behandling.

Pasientorganisasjoner

Vil du vite mer?