Informasjon

Sosial angst

Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker eller der vedkommende skal prestere noe.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er sosial angst?

Andre betegnelser på sosial angst er sosial fobi og sosial angstforstyrrelse. Sosial angst er en kronisk angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor du møter andre mennesker. Mange av dem som lider av sosial angst, har generalisert angstlidelse. Sosial angst skiller seg fra skyhet og prestasjonsangst ved at tilstanden har høyere alvorlighetsgrad, den preger deg og den fører til mye ubehag og funksjonstap.

På et gitt tidspunkt regner vi at 2-5% i befolkningen har sosial angst. I løpet av livet vil 10-15% oppleve perioder med sosial angst. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for og unngåelse av de fleste sosiale situasjoner. Kvinner rammes oftere enn menn (2,5:1), men like mange menn som kvinner søker hjelp for problemet. Sosial angst debuterer ofte i ung alder, hyppigste debutalder er 14-16 år. Debutalder er under 20 år i 95% av tilfellene. De som søker hjelp, har hatt symptomer i minst 10 år, og det er vanlig at de har andre samtidige psykiatriske problemer.

Mange av dem med sosial angst har andre psykiatriske problemer samtidig. Over 50% har fobier og/eller alvorlig depresjon. Alkoholmisbruk forekommer hos 15-20%.

Årsak

Både arv og miljø bidrar til utviklingen av sosial angstforstyrrelse. Småbarn som synes å være sky og har hemmet temperament, har økt risiko for å utvikle sosial angst når de kommer opp i tenårene, dog utvikler de færreste skye barn denne forstyrrelsen. Overbeskyttende og sterkt kritiske foreldre forbindes med sosial angstforstyrrelse, men i hvilken grad slike foreldre er skyld i tilstanden, er uklart.

Det er også påvist forandringer i hjernen ved sosial angst, men det er uklart hvilken betydning vi kan tillegge det.

Psykiatrisk definisjon (DSM IV)

Sosial angst er en markert og vedvarende frykt for en eller flere sosiale situasjoner, eller situasjoner der du skal prestere noe, og der situasjonen innebærer at du møter ukjente personer eller utsettes for andres vurdering. Du frykter at du skal opptre på en måte - eller vise symptomer på angst - som vil være ydmykende eller ubehagelig for deg. Å komme opp i den/de fryktede sosiale situasjonene vil nesten alltid utløse angst i form av panikkanfall. Du erkjenner at frykten er overdreven eller urimelig. Du prøver å unngå de fryktede sosiale situasjonene, eller du lider deg gjennom de med intens angst eller ubehag. Tilstanden griper i betydelig grad inn i ditt daglige liv, yrke eller intellektuelle funksjoner; eller sosiale aktiviteter eller forhold; eller det er betydelig ubehag omkring det å ha en slik fobi.

For å stille diagnosen sosial angst skal ikke denne frykten eller unngåelsen av vanskelige situasjoner skyldes virkning av noe stoff (eks. legemiddel) eller en underliggende sykdom, og tilstanden skal ikke la seg forklare av en annen mental forstyrrelse.

Symptomer

Du opplever angst når du er sammen med andre mennesker. Eksempler på angstskapende situasjoner er angst for å ta ordet i grupper av mennesker, spise eller drikke på offentlig sted, utføre handlinger mens noen ser eller hører på, snakke til fremmede, snakke i telefon. Du er ofte bekymret for hva andre tenker om deg. Du får ofte angst i nærvær av autoritetspersoner.

Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og du er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at du ikke makter å være sammen med andre mennesker. Du tenker gjerne at "alt kommer til å gå galt".

Du unnlater å fortelle om din sosiale angst til andre fordi du føler skam og frykt for ikke å bli tatt på alvor. Du prøver å komme deg unna de belastende situasjonene, det vil si du isolerer deg fra de ubehagelige situasjonene. Dette fører til ensomhet, og det kan føre til reduserte muligheter for utdannelse og arbeid. Personer med sosial angst finner seg sjeldnere ektefelle. Motløshet og depresjon kan følge. Misbruk av alkohol eller medisiner kan være forsøk på lindring.

Behandling

Målet med behandlingen er å lære mestring av de angstfylte sosiale situasjonene. Kognitiv samtaleterapi og medikamentell behandling er behandlingsalternativene.

Medikamentell behandling

De mest aktuelle legemidlene er de såkalte serotonine selektive reopptakshemmere (SSRI) og SNRI (venlafaxin). Det synes ikke å være noen vesensforskjell i effekten av de ulike legemidlene. Med slik behandling opplever mellom 50% og 80% bedring etter 8-12 ukers behandling. Behandlingen bør sannsynligvis vare i 12 uker før du eventuelt avskriver behandlingen som uvirksom. Ved god effekt synes denne å kunne vedvare med vedlikeholdsbehandling i opptil 12 måneder. Avsluttes behandlingen etter 5-12 måneder, er det vist at 20-60% får tilbakefall. Færre får tilbakefall ved lengre behandling.

Benzodiazepiner (eks. Vival, Valium) er avhengighetsskapende og bør unngås. Preparatet Rivotril® er vist å kunne være effektivt, men det er viktig at du trapper ned dosen svært langsomt når du avslutter behandlingen for å unngå tilbakefallsplager.

Ved sosial angst som kun opptrer sporadisk i bestemte situasjoner - særlig ved prestasjonsangst, kan "ved behovs"-behandling være nyttig. Aktuelle preparater er betablokkere og benzodiazepiner. Betablokkeren Inderal® kan tas ca. 1 time før opptreden. Et benzodiazepin tas minst 30 minutter før opptreden og effekten vil kunne vare i flere timer. Du bør teste ut om preparatet har en ugunstig sløvende effekt på deg før du bruker preparatet i "offentlig" sammenheng. Behandling med benzodiazepin kan skape psykisk avhengighet - du tør ikke å unnlate å ta pillen i lignende situasjoner i fremtiden.

Kognitiv behandling

Kognitiv atferdsterapi mot sosial angst rettes mot den vonde sirkelen av forventede negative tanker ("stemmen min vil skjelve og de andre vil tro jeg er gal") og unngåelsesatferd som fører til økt situasjonsangst og uhensiktsmessig atferd og negativt selvbilde.

Behandlingen har som formål å formidle innsikt i hvilke kroppslige plager som kan oppstå og hva som er den fysiologiske forklaringen. Du læres opp til å takle plagene gjennom å erkjenne alternative og ufarlige forklaringer på plagene. Ved å utsette deg for de vanskelige situasjonene (trening gjennom eksponering) øver du opp evnen din til å bruke disse alternative forklaringene når symptomene opptrer.

Trening i mestring av angsten kan også foregå ved en gradvis økende eksponering for de angstframkallende situasjonene (habituering). Du starter med å oppholde deg en kort stund i en situasjon hvor du bare har opplevd moderat angst. Deretter trappes eksponeringen gradvis opp til lengre varighet i stadig mer truende situasjoner. Etter hvert vil du da kunne venne deg til angsten, og du opplever at angsten avtar og blir borte.

Det anføres at 12-16 ukentlige sesjoner - enten individuelt eller i gruppe - der hver sesjon varer 60-90 minutter, synes å være passende. Behandlingen kombineres ofte med "hjemmeøvelser". Bedring kommer i løpet av 6-12 uker og kan forbedres ytterligere over flere måneder. Når du kan oppleve de fysiske plagene i sosiale situasjoner uten å miste kontrollen, er tilstanden i ferd med å helbredes.

Det finnes tilbud om kognitiv terapi over internett der behandlingen har vist seg effektiv.

Prognose

Ubehandlet har sykdommen ofte et kronisk forløp med tendens til å vare livet ut. Det er en risiko for at angstlidelsen kan skape medikamentavhengighet og alkoholavhengighet. Færre enn 1/3 blir bra uten behandling. Med kognitiv behandling vil 70-80% av pasientene være friske etter 10 behandlinger. Sannsynligvis blir noe færre friske med medikamentell behandling.

Vil du vite mer?