Vil teste all ungdom for angst og depresjoner

Nå foreslår amerikanske forskere innføring av screening av samtlige tenåringer.

– I Norge blir trolig 80 prosent av barn og unge med depresjoner aldri fanget opp, sier den norske psykologen og forskeren Pravin Israel.

Et regjeringsoppnevnt medisinsk panel i USA oppfordrer leger til å gjennomføre en rutinemessig screening av alle tenåringer for å oppdage om de sliter med depresjoner og angst.

I sin rapport skriver de at to millioner amerikanske tenåringer sliter med angst og depresjoner.

- At barn og unge kan bli deprimerte, er forholdsvis nytt. For 30 - 40 år siden trodde man at dette kun rammet voksne, sier psykologspesialist og forsker Pravin Israel ved Stavanger universitetssjukehus til Nhi.no.

Les også: Angst hos barn og unge

Han forteller at en stor gruppe barn og unge som sliter med angst og depresjoner aldri blir fanget opp. I Rogaland regner han med at 20 prosent av de aktuelle ungdommene får hjelp. Det betyr at 80 prosent ikke blir fanget opp og får hjelp av helsepersonell, og Israel tror tallene også er representative for resten av landet.

Store konsekvenser

Den amerikanske ekspertgruppen har i sitt prosjekt vurdert de helsemessige effektene av at primærhelsetjenesten foretar en rutinemessig screening av alle tenåringer. Forskerne skiver i sin rapport at stadig flere barn og unge får påvist depresjon. Dette vil igjen føre til flere selvmordsforsøk samtidig som unge som sliter med dette kan ta med seg depresjonen inn i voksenlivet.

Angst og depresjoner henger også sammen med tidlige svangerskap og problemer på skolen, skriver forskerne i rapporten, som er publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Men selv om dette er et utbredt problem, er det et fåtall som får behandling. Med rutinemessig screening, mener forskerne at flere deprimerte barn og unge blir identifisert.

Les også: Depresjon blant barn og unge

Enkle spørsmål

Screeningen skal enkelt kunne gjennomføres av primærhelsetjenesten ved hjelp av et spørreskjema. Spørsmålene vil blant annet handle om apetitt, humør, angst og stoffmisbruk.

Forekomsten av angst og depresjoner er vanlig og kan ramme alle. Forskergruppa mener derfor det er viktig å screene samtlige ungdommer og ikke bare høyrisikogruppa. Pravin Israel mener screening av tenåringer er en god idé. Men likevel mener han de amerikanske forskerne ikke viser til noen konkret data om at dette fanger opp flere ungdommer enn ved vanlig prosedyre.

- Dessuten viser internasjonale studier at en stor del av de unge ikke går til lege med sine problemer. Dermed er man like langt, mener han.

Flere årsaker

Angst og depresjoner blir stadig mer vanlig hos barn og unge.

Årsaken til økningen er flere: - Vi har kartleggingsmetoder som er mer sofistikerte enn tidligere, og vi fanger opp flere. Nå vet vi at barn helt ned til 6-7 år kan bli alvorlig deprimerte, sier Israel.

Samtidig som flere fanges opp, er det fortsatt mangel på studier som kan svare på om det er en faktisk økning i antall deprimerte unge. - Livsstilen har endret seg over tid og det er større grad av isolasjon blant barn og unge. Barn er mer alene, kontakten med de voksne er mindre og barn bruker mer tid for seg selv på internett, sier Israel.

Han forteller at barn har mange valg de må ta og enkelte klarer ikke å håndtere disse valgene. Dermed blir dette en kilde til usikkerhet. De mister troen på at de klarer å mestre situasjoner. Over tid kan dette føre til angst og depresjon. Samtidig har det økonomiske presset på foreldrene økt og de får dermed mindre tid til å være sammen med barna sine. Arvelige faktorer spiller også en rolle i utviklingen av angst og depresjon.

Behandler familien

Israel har nylig avsluttet et forskningsprosjekt i Rogaland der fokuset er behandling av ungdom med depresjon. I prosjektet er det testet ut en form for familiebehandling for ungdommer som er blitt henvist til Barne-og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

- Jeg har vært opptatt av foreldrene og sett på foreldrerollen i behandling av barn og unge. Dette er viktig siden barn og ungdom blir sendt hjem fra behandling til en familie som kanskje har utløst depresjonen eller er med på å opprettholde depresjonssymptomer. Israel har brukt en modell som heter tilknytningsbasert familieterapi. Denne modellen handler om å se på relasjonen mellom barn og foreldre og se på hva som gikk galt. Deretter må tilliten og relasjonene mellom partene gjenopprettes.

- Vi så bedringer i depresjonssymptomene hos alle ungdommene som deltok i familieterapien. Vi har gitt foreldrene og ungdommene et sett av ferdigheter de kan bruke senere, noe som kan brukes lenge etter avsluttet behandling ved BUP og dermed bidra til langtidseffekten av denne behandlingen, sier han.

Ulike historier

Så langt har 20 familier deltatt i Israels forskningsprosjekt, og variasjonene av problemer i familiene var store: Noen foreldre var for defensive eller for opptatte av å komme med kjappe løsninger til sønnen eller datterens problemer. Disse foreldrene hadde vansker med komme i posisjon til å hjelpe.

Når deprimerte ungdommer ikke opplever støtte og forståelse av sine nærestående, kan det ytterligere forsterke følelsen av ensomhet og håpløshet. Men den generelle trenden hos ungdom som er deprimerte, er ifølge Israel at de opplever foreldre som lite tilgjengelig og sviktende. Dette er gjerne en svikt som foreldrene selv ikke er klar over.

I behandlingsprogrammet hjelper forskerne ungdom med å være ærlig og si fra til foreldrene. Kombinert med å hjelpe foreldre til å bli empatiske lyttere, kan bristen i tilknytningsrelasjonen repareres.

BUP på banen

Israel ser positivt på screening av barn og unge, men gitt at et flertall ikke oppsøker lege for deres problemer, er det enda viktigere å øke bevisstheten: Hva er symptomer på angst og depresjoner og hvor får du ytterligere informasjon og hjelp?

- Vi trenger et system som både fanger opp ungdom som sliter med depresjon og som kan ta imot og tilby rask og effektiv behandling. Nåværende hjelpesystemer er ikke organisert for dette og det trengs først og fremt politisk vilje for å få det til, sier han. Ideelt sett mener han at BUP som spesialhelsetjeneste og med ansvar for behandlingen, må nå ut til denne gruppen blant annet ved å øke kapasiteten og senke terskelen.

- Ufordringen er at BUP allerede er overbelastet, sier han. Han ser for seg at barne,- og ungdomspsykiatrien kan begynne i det små i et lavterskelteam med åpen telefon og at de unge kan få både informasjon, vurdering og behandling på samme sted. I tillegg kan BUP sette i gang opplæring og veiledning av primærhelsetjenesten og skolehelsetjenesten.

- Vi ser en økning i depresjonsproblemer i 12-13 års alderen. For slike ungdommer kan det være nyttig med et forebyggende program som hjelper dem til å å mestre følelsene sine. Det finnes gode forebyggingsmetoder som kan implemeteres i skolen og helsestasjoner. Imidlertid må noen ta initiativet til å få til et samarbeid rundt identifisering og behandling av ungdom med depresjon.

Israel mener at BUP har både kompetanse og mandat og er dermed best rustet til å vurdere, behandle og følge opp der dette er nødvendig.

Vil du vite mer?

• Angstlidelse blant barn
• Depresjon blant barn og unge
• Hva er depresjon?1