Informasjon, tilstand

Bipolar lidelse

Temaside om Korona

Behandling

Målet med behandlingen er å forkorte eventuelle maniske eller depressive episoder, samt å få startet forebyggende behandling. Tidlig diagnose og behandling bedrer prognosen ved å redusere risikoen for nye episoder og bedrer effekten av medikamentell behandling.

Akutte episoder

Ved alvorlige, akutte episoder med mani må pasienten innlegges i psykiatrisk institusjon til behandling. I innledningen benyttes ofte en kombinasjon av medikamentell behandling og skjerming for å gi pasienten ro. Det er av stor betydning å sikre pasienten tilstrekkelig søvn.

I akutte maniske episoder brukes først og fremst medisiner som demper uro og forvirring (antipsykotiske medisiner). Mest brukt er medisiner som inneholder virkestoffet kvetiapin (Seroquel). I tillegg benyttes hos mange såkalte stemningsstabiliserende medisiner, hvor litium er det mest kjente.

I depressive perioder er stemningsstabiliserende medisiner førstevalget. Noen ganger kombineres dette med såkalte antidepressiva. Men antidepressiva har dårlig effekt ved bipolar sykdom sammenlignet med effekten ved vanlig depresjon, og slik behandling kan i verste fall bidra til å utløse en manisk episode.

For å forebygge maniske eller depressive episoder anbefales de fleste å bruke stemningsstabiliserende midler. Blant disse er litium mye brukt. Som et alternativ brukes ofte epilepsimedisinene valproat (Orfiril) eller lamotrigin (Lamictal).

Mildere mani - bipolar type II

Personer med diagnosen bipolar lidelse type 2 opplever ikke de alvorlige maniene, og de har derfor sjelden behov for innleggelse på sykehus. Ved oppblussing er det viktig å sikre pasienten ro og unngå stress og belastninger. Ofte kan hypomanien da gli over i løpet av dager eller uker.

Andre elementer i behandlingen

I tillegg til medikamentell behandling tilbys samtaler med psykolog eller psykiater, og jevnlig oppfølging av fastlegen. Det er viktig å avdekke eventuelle utløsende faktorer i forkant av episoden, slik at disse kan unngås senere. Pasienten får innføring i sykdommens symptomer og om hvordan denne kan mestres (psykoedukasjon). Dette kan bidra til å identifisere utløsende faktorer og forebygge nye episoder tidlig i forløpet.

Det er dokumentasjon for at kognitiv atferdsterapi, gruppebasert psykoutdanning og familieterapi, kan være nyttig tilleggsbehandling til farmakologisk vedlikeholdsbehandling.

Forrige side Neste side