KvalitetssjekkRisiko for depresjon
Du har økt risiko for depresjon hvis du er kvinne, har hatt behandlingstrengende depresjon tidligere, har et nært familiemedlem med depresjon, har forsøkt selvmord, mangler sterk sosial støtte, har gjennonlevd seksuelle overgrep i barndommen eller i voksen alder, opplever opprivende eller stressende livshendelser i øyeblikket eller i den senere tid, misbruker alkohol eller medisiner. Flyktninger og asylsøkere er også risikogrupper.
Også personer med kroppslige lidelser som forårsaker kroniske smerter eller funksjonstap, er i økt risiko for depresjon.
Forekomst
Depresjon er vanlig. Forekomsten er høyere i høyinntektsland sammenliknet med lav- og mellominntektsland. I Europa rammes mellom én og to av ti personer av behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Norske tall viser det samme, om lag én av ti vil få en depressiv lidelse i løpet av et år.
Hyppigheten av depresjoner har økt de siste tiårene, spesielt de lette og middels alvorlige. Depresjonsfølelse, en mild form for depresjon, er to til tre ganger så hyppig som alvorlige depresjoner.
Depresjon er en viktig årsak til uførhet verden over, delvis fordi folk lever så lenge med sykdommen ofte uten god behandling. Ifølge Verdens Helseorganisasjon utgjør depressive lidelser 4,4 prosent av den totale, globale sykdomsbyrden. På verdensbasis led 264 millioner mennesker av depresjon i 2020.
Rammes du av en alvorlig depresjon, begynner den vanligvis i 20- eller 30-årene. Men den kan slå til ved hvilken som helst alder. Det kan synes som om depresjon rammer yngre folk i dag enn det gjorde før.
Depresjon kommer tilbake hos omtrent en tredjedel av pasientene innen 1 år etter avsluttet behandling og hos mer enn 50 prosent av pasientene i løpet av livet. Ved alvorlig depresjon har 75-85 prosent tilbakevendende episoder.
Beregninger viser at pasienter med depresjon i gjennomsnitt vil oppleve 4 perioder med depresjon i løpet av livet.
Risikofaktorer
Kvinner er dobbelt så ofte utsatt for depresjon som menn. Kvinner i befruktningsdyktig alder er mest i risiko, fulgt av kvinner i overgangsalderen. Dette kan ha sammenheng med hormonelle forandringer og stress.
Konsekvenser for samfunn og individ
Verdens Helseorganisasjon (WHO) antar at i løpet av de neste 20 år vil depresjon være blant de to mest belastende sykdommene hva angår økonomiske konsekvenser for samfunnet.
Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos barn, unge og voksne. Nest vanligst er depresjon. Psykiske lidelser koster Norge rundt 70 milliarder kroner årlig i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosialutgifter. Depresjon står for halvparten av kostnadene for psykiske lidelser.
En av tre uføre er uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser. Depresjon er en av de hyppigste årsaker til uføretrygd. I følge forskerne får bare en av fire pasienter med depresjon behandling
Vil du vite mer?
- Depresjon, en oversikt
- Depresjon, symptomer og tegn
- Depresjon, diagnostikk
- Depresjon, behandling
- Depresjon, prognose
- Vinterdepresjon
- Depresjon - for helsepersonell
