Informasjon

Symptomer og tegn på depresjon

Temaside om Korona

Hva kan gå galt?

Depresjon er en forstyrrelse i hjernen. Men i motsetning til mange andre sykdommer så vet vi egentlig ikke så mye om hva som skaper problemet. Erfaringer med medikamentell behandling har gitt oss noe innsikt.

Personlige opplevelser spiller åpenbart en rolle ved depresjon, men noe fysisk er også galt. På det personlige plan kan en depresjon bli utløst av at en du har kjær dør, at ekteskapet skranter, du går konkurs eller opplever andre triste forandringer i livet ditt. En vond barndom kan gjøre deg sårbar for depresjon senere i livet. Men årsaken ligger som regel dypere.

Depresjon er ofte forbundet med endringer i hvordan hjernen arbeider. Og det gir mening siden våre følelser, tanker, søvn, matlyst og atferd reguleres av nervebanene i hjernen. Innenfor disse banene sendes signaler fra nerve til nerve ved hjelp av kjemiske budbringere som vi kaller nevrotransmittere. Disse nervebanene arbeider ikke tilfredsstillende når du er deprimert. Noen nevrotransmittere, kalt noradrenalin og serotonin, er ute av balanse i hjernen hos mennesker med depresjon.

Arv synes også å spille en rolle ved depresjon. I noen familier synes depresjon å gå igjen, generasjon etter generasjon, noe som tyder på at det er en egenskap som bæres av bestemte gener (arvestoff). I andre familier finnes ingen slik opphopning.

Kroppens hormoner synes også å bidra til perioder med depresjon, særlig hos kvinner, som har større risiko for å bli deprimerte enn menn. Depresjon hos kvinner er i noen tilfeller forbundet med endringer i menstruasjonssyklusen, svangerskap, abort, barseltiden og ved overgangsalderen.

Forrige side Neste side