KvalitetssjekkIkke alltid så lett å oppdage
Depresjon oppfattes ikke alltid som en sykdom. Verken av deg selv, menneskene rundt deg eller av legen. Symptomene er ikke alltid åpenbare. Mennesker med depresjon gjemmer ofte sin sykdom i stedet for å søke hjelp. Alle føler vi oss nedfor av og til, men depresjon er noe langt mere. Heldigvis kan behandling være til stor hjelp.
Viktige fakta om depresjon
Det viktigste du skal vite er at depresjon kan behandles, du behøver ikke å lide! Depresjon er vanlig og rammer cirka 15 prosent av befolkningen på et eller annet tidspunkt i livet. Hvis du tror du er deprimert, er det viktig å snakke med helsepersonell som kan stille diagnosen og tilby effektiv behandling. Antidepressive medikamenter og psykoterapi hjelper mot depresjon. Det kan riktignok ta så lang tid som seks uker før antidepressiva gjør at du føler deg bedre, så det er viktig at du ikke stanser å ta dem for tidlig.
Hvordan føler du deg
Tunge dager kan vi alle ha. Men depresjon stikker dypere. Du kan føle deg irritabel, ute av stand til å sove, klarer ikke å spise, føler deg tappet for energi og klarer ikke å ta beslutninger. Du kan også føle deg mislykket, skyldig, håpløs og hjelpeløs, og du kan ha lyst til å gråte hele tiden. Men verst av alt, du klarer ikke å komme deg ut av det!
Slike følelser kan mange av oss oppleve fra tid til annen. Men ved depresjon hoper de seg opp og forsvinner ikke. De kan vare i uker eller måneder, påvirke dine personlige forhold, jobben eller skolearbeidet, hobbier, sex, søvn og matlyst. En depresjon kan være livstruende: Nesten 15 prosent av dem med ubehandlet depresjon begår selvmord.
Noen mennesker med depresjon kan ha symptomer som ikke er så typiske. Hvis du er mann eller et barn, så kan du være engstelig eller irritabel. Hvis du er et eldre menneske, kan plutselig hukommelsen eller konsentrasjonsevnen forsvinne. Depresjon kan komme sammen med andre sykdommer som diabetes, kreft, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Den kan også komme som følge av tablett- eller alkoholmisbruk. Muligens er en av de alvorligste følgene av depresjon at man ikke søker eller får hjelp. Man regner at halvparten av alle med depresjon får mangelfull behandling.
Depresjon er ikke bare en sinnstilstand. Det er ikke noe du bare kan "ville" bort. Viktigst med depresjon er å være klar over at du kan ha det, og at du søker profesjonell hjelp. Til din trøst skal du vite at den utmattelsen og håpløsheten du føler, er en del av sykdommen, og er egentlig ikke sann.
Det kan hjelpe å betro seg til folk du stoler på, og å delta i aktiviteter heller enn å trekke seg tilbake. Særlig menn er i risiko for å gå ubehandlet. De skjønner ikke at sinnet og mistrøstigheten er depresjon. De vil derfor sjeldnere enn kvinner fortelle andre at de er deprimerte. Også legene er mindre oppmerksomme på at en mann kan ha en depresjon jamført med en kvinne, og menns depresjon er ofte maskert av alkohol eller rusmedisiner - eller masse overtid på jobben.
Symptomene
Tilstanden skal ha vart i minst to uker, symptomene er tilstede mesteparten av dagen, og tilstanden skal ikke være et direkte resultat av kroppslig sykdom eller rusmisbruk. Det skilles mellom hovedsymptomer og tilleggssymptomer. Hovedsymptomene er:
- Depressivt stemningsleie
- Interesse- og gledesløshet
- Energitap eller økt trettbarhet
Tilleggssymptomene er:
- Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet
- Redusert selvfølelse og selvtillit
- Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
- Triste og pessimistiske tanker om fremtiden
- Planer om, eller utføring av, selvskade eller selvmord
- Søvnforstyrrelse
- Redusert eller endret appetitt
- Tap av seksualdrift
Det skilles mellom mild, moderat og alvorlig depressiv episode.
Mild depressiv episode
- Det foreligger to hovedsymptomer og minst to tilleggssymptomer, ingen symptomer har alvorlig grad.
- Pasienten kan vanligvis fungere med noen vansker sosialt eller i arbeid.
Moderat depressiv episode
- Det foreligger to hovedsymptomer og minst fire tilleggssymptomer, flere symptomer har alvorlig grad.
- Pasienten fungerer vanligvis ikke sosialt eller i arbeid.
Alvorlig depressiv episode
- Alle tre hovedsymptomene foreligger og minst seks tilleggssymptomer, flere symptomer har svært alvorlig grad.
- Pasienten kan ikke fungere sosialt eller i arbeid og har ofte problemer med daglige personlige gjøremål.
Hva kan gå galt?
Depresjon er en forstyrrelse i hjernen. Men i motsetning til mange andre sykdommer så vet vi egentlig ikke så mye om hva som skaper problemet. Erfaringer med medikamentell behandling har gitt oss noe innsikt.
Personlige opplevelser spiller åpenbart en rolle ved depresjon, men noe fysisk er også galt. På det personlige plan kan en depresjon bli utløst av at en du har kjær, dør, at ekteskapet skranter, du går konkurs eller opplever andre triste forandringer i livet ditt. En vond barndom kan gjøre deg sårbar for depresjon senere i livet. Men årsaken ligger som regel dypere.
Depresjon er ofte forbundet med endringer i hvordan hjernen arbeider. Og det gir mening siden våre følelser, tanker, søvn, matlyst og atferd reguleres av nervebanene i hjernen. Innenfor disse banene sendes signaler fra nerve til nerve ved hjelp av kjemiske budbringere som vi kaller nevrotransmittere. Disse nervebanene arbeider ikke tilfredsstillende når du er deprimert. Noen nevrotransmittere, kalt noradrenalin og serotonin, er ute av balanse i hjernen hos mennesker med depresjon.
Arv ser også ut til å spille en rolle ved depresjon. I noen familier synes depresjon å gå igjen, i generasjon etter generasjon, noe som tyder på at det er en egenskap som bæres av bestemte gener (arvestoff). I andre familier finnes ingen slik opphopning.
Kroppens hormoner synes også å bidra til perioder med depresjon, særlig hos kvinner, som har større risiko for å bli deprimerte enn menn. Depresjon hos kvinner er i noen tilfeller forbundet med endringer i menstruasjonssyklusen, svangerskap, abort, barseltiden og ved overgangsalderen.
Ulike typer depresjon
Ved åpenbar depresjon har du vært nedtrykt eller lite interessert i livet rundt deg nesten hver dag i minst to uker. Du merker også andre symptomer som søvnvansker, endret matlyst og tap av konsentrasjon. På fagspråket brukes noen ganger betegnelsen unipolar depresjon.
Dystymi er en lavere grad av depresjon, en depresjonsfølelse som varer minst to år. Noen mennesker med dystymi har også episoder med åpenbar depresjon på toppen av den lav-gradige depresjonen ("dobbel depresjon").
En annen variant er bipolar depresjon, hvor en person svinger mellom å være i høy og lav stemning. Tilstanden kalles også manisk-depressiv sykdom.
Depresjon som viser sesongvariasjon, og som blir verre om vinteren, kalles vinterdepresjon.
Postpartumdepresjon forekommer hos kvinner kort tid etter en barnefødsel, i en fase med dramatiske hormonendringer og psykologisk eller sosialt stress.
