Informasjon

Vinterdepresjon

Det er vanlig for de fleste å bli påvirket av skiftende årstider, og alle kan føle seg nedfor av og til. Men de som er diagnostisert med vinterdepresjon, reagerer mye sterkere og alvorligere når det går fra sommer til høst og vinter.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er vinterdepresjon?

Sesongavhengig stemmingsforstyrrelse eller vinterdepresjon er en psykisk lidelse som typisk dukker opp i mørketiden. På engelsk er tilstanden forkortet til SAD (seasonal affective disorder).

Det finnes både forskere som mener og ikke mener at lidelsen eksisterer. Noen regner det som en type depresjon, mens andre mener det ikke er grunn til å bruke den medisinske betegnelsen depresjon. Mildere former for vinterdepresjon kan derfor også bli betegnet som vintertrøtthet eller vinterubehag. Det antas at 5-10% av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad.

Årsaker

Om vinteren blir dagene kortere og nettene lengre på den nordlige halvkule. Det finnes ikke noe eksakt svar på hvorfor noen mennesker føler seg ekstra nedfor og trøtte om vinteren. Men man tror mangel på lys er hovedårsaken til vinterdepresjon. Lys regulerer døgnrytmen og påvirker kroppens biologiske klokke, som bestemmer når du skal sove eller være våken.

Det lysømfintlige hormonet melatonin er relatert til søvn og spiller en viktig rolle i reguleringen av døgnrytmen. Hjernen skiller ut melatonin om natta, og under de lengre vinternettene skilles det ut enda mer melatonin. Økt produksjon av melatonin kan forstyrre døgnrytmen og gjøre oss mer trøtte.

Signalstoffet serotonin finnes naturlig i hjernen og bidrar til å sende nerveimpulser mellom nervecellene. Serotonin er kjent for å påvirke menneskets stemningsleie. Når dagslys går gjennom øynene og treffer netthinnen, stimuleres produksjonen av serotonin. Produksjonen blir betydelig mindre om vinteren når det er mørkt store deler av døgnet.

Lysforholdene påvirker produksjonen av både melatonin og serotonin. Fraværet av sollys kan utløse depresjonslignende følelser og trøtthet.

Symptomer

Fellesnevneren for symptomene er at de begynner om høsten og forsvinner om våren. De gjentar seg år etter år og forsvinner når man reiser til solrike strøk. De vanligste symptomene på vinterdepresjon er:

  • Mangel på energi
  • Mer behov for å sove
  • Nedsatt stemningsleie
  • Mer matlyst (spesielt søtsaker)
  • Vektøkning
  • Sosial tilbaketrekning
  • Redusert sexlyst

Symptomene varierer i grad, og du trenger ikke å ha alle. De fleste har økt søvnbehov og sover mye uten å være uthvilt når de våkner opp neste morgen. Over tid forstyrrer det døgnrytmen og utvikler seg til søvnløshet, kronisk søvnunderskudd og forsinket søvnfase-syndrom. Mange har også en mild eller alvorlig depresjon.

Forebyggende råd

Du kan selv gjøre noen enkle grep for å bedre symptomene eller forebygge vinterdepresjon.

  1. Oppsøk lys: Reis til Syden og få sol. Har du ikke muligheten til dette, kan du vurdere behandling med kunstig dagslys. En halvtime foran lyslampe hver dag i to uker kan være nok for hele vinteren. Husk å rådfør deg med en lege. Solarium har ingen effekt.
  2. Lys opp omgivelsene: Trekk fra gardinene og skru opp lysene på jobb. Gå deg en tur ute om dagen. Lys opp hjemmet ditt.
  3. Lad opp batteriene: Forbered deg til mørketiden ved å få masse lys om sommeren og høsten. Det kan være forebyggende og gjøre deg mye bedre rustet til å møte vinteren.
  4. Sov godt: Søvn og bra døgnrytme er viktig for din mentale tilstand. Jevnlige forstyrrelser i din biologiske klokke kan fort føre til dårligere søvn og trøtthet.
  5. Beveg deg: Det er påvist at trening og mosjonering generelt har en positiv effekt på depresjoner.

Diagnostikk

Tilstanden er ikke en offisiell medisinsk diagnose. Men du bør vurdere å oppsøke lege eller psykolog hvis du føler deg depressiv i lengre tid uten grunn og ikke er motivert til å gjøre aktiviteter du normalt liker. Hos legen eller psykologen svarer du på relevante spørsmål slik at symptomene kan avdekkes. Det kan være vanskelig for legen å si om du har vinterdepresjon eller ikke, fordi den lett kan forveksles med andre psykiske lidelser. Vinterdepresjon er definert som tilbakevendende depressive episoder med start og bedring til omtrent samme tid i minst 3 år. Sykehistorien bør heller ikke være dominert av depressive episoder til andre årstider.

Behandling

Siden det er påvist at mer dagslys hjelper på søvnbalanse og humør, er lysbehandling førstevalg ved vinterdepresjoner. Behandlingen går ut på at du sitter foran en lyslampe som stråler ut kunstig dagslys. Det behandles da i minimum 30 minutter daglig med lysintensitet på 10.000 lux i 1-2 uker. De fleste bør ta behandlingen om morgenen, det gjelder spesielt de som sover lenge utover dagen. Mange opplever raskt forbedring av symptomene etter et par dager. Lysterapi kan kombineres med medikamenter og psykoterapi.

Prognosen

Prognosen er gode for de fleste. Lysbehandling er en effektiv behandlingsmetode med få eller ingen bivirkninger. Litt irritasjon i øynene og hodepine de første dagene kan inntreffe. Symptomene forsvinner ved tilførsel av dagslys.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Holte A. Lysbehandling ved "vinterdepresjon" og beslektede forstyrrelser. www.sv.uit.no
  2. Mayo Clinic. Seasonal affective disorder (SAD). www.mayoclinic.com 2007.