Informasjon

Dissosiative lidelser: PNES

Behandling

Mange er redde for å ikke bli trodd, eller for å bli anklaget for å simulere sykdom. Derfor er det veldig viktig at både terapeut og pasient er klar over at dissosiasjon ikke skyldes bevisste handlinger. Symptomene er uttrykk for sykdom, men ikke den sykdommen symptomene først ga mistanke om.

Symptomene som lammelser, følelsesforstyrrelse eller krampeanfall er både skremmende og ubehagelige, særlig om man er plaget med voldsomme anfall. Det kan være hjelp i å tenke på at symptomene er kroppen sin måte å si i fra på - nok er nok!

Følelsesmessige påkjenninger arter seg på ulikt vis hos alle. Noen får vondt i hodet, noen får vondt i magen og andre utviser dissosiative symptom som kramper.

I det man aksepterer at det er uheldige, dels underbevisste tankemønster som opprettholder dissosiasjon, er man mye bedre rustet til å bli kvitt plagene. Klarer man så å avdekke hva som har utløst symptomene, f.eks. kramper, har man et enda bedre utgangspunkt for behandlingen. Man må lære seg å kjenne sykdommen, og legge til rette for å kunne motarbeide den. For eksempel kan pasienter med PNES lære seg pusteteknikker som kan stanse et anfall før det bryter ut.

Dissosiasjon kan arte seg på så mange måter at det er vanskelig å gi en behandlingsplan som er riktig for alle. God behandling forutsetter at den syke kartlegger utløsende faktorer og mulige årsaker til plagene sammen med terapeuten. Det krever ofte en nevrolog å stille diagnosen dissosiasjon, men det er psykolog eller psykiater som har mest kompetanse på behandlingen. I de fleste tilfeller er ikke medikamentell behandling nødvendig.

Skal man bli bedre er det nødvendig å akseptere diagnosen og ta imot behandling. Jo raskere man kommer i gang med riktig behandling, jo mindre er sjansen for utvikling av et vedvarende forløp eller for tilbakefall.

Forrige side Neste side