KvalitetssjekkÅrsak
Kjemiske forhold i hjernen kan være medvirkende faktorer ved spilleavhengighet. Mye tyder på at tilstanden er knyttet til at at kjemiske signaler i hjernen kommer i ubalanse, og blant annet signalstoffene serotonin, noradrenalin, dopamin og glutamat kan være involvert. Dette er trekk som virker å være felles for flere former for avhengighet, også ved alkoholisme og rusavhengighet.
Serotonin er et molekyl som er viktig i regulering av humør og handlinger, noradrenalin er knyttet til å ta sjanser og risikoadferd, mens dopamin er sentralt i "belønningssystemet" i hjernen og frigjøres normalt blant annet i forbindelse med behagelige gjøremål som å spise god mat, ha sex og liknende. Glutamat kan være involvert i problemspilleres typiske feilslutninger.
Psyokososiale faktorer er sannsynligvis vel så viktige. Mange spiller på grunn av lav impulskontroll og søker spenning og utagering via spill. For andre er spillingen en form for flukt. De er engstelige og anspente og spiller for å flykte fra vanskelige følelser.
Spillere kan føle seg forfulgte, og de kan utvikle antisosiale trekk. Forskerne mener at dette er et resultat av spilleavhengigheten, ikke en forklaring på problemet. Det er ikke uvanlig at storspillere opplever trusler om inkasso, oppsigelser og samlivsproblemer; samt en tiltakende desperasjon for å skaffe penger.
Det er flere faktorer som øker risikoen for utvikling av spilleavhengighet, og noen av de viktigste er:
- Stoffmisbruk eller problemer med humørsvingninger
- Alder. Jo yngre du er når du starter å spille, jo større er sjansen for å utvikle avhengighet
- Arv. Dersom du har foreldre med dette problemet, er sjansen større for at også du skal utvikle spilleavhengighet
- Sosial arv og miljø. Det å vokse opp i en familie preget av lite indre samhold, å ha venner eller familie som spiller pengespill samt å være eksponert for mange ulike spillemuligheter øker også risikoen for å utvikle spilleavhengighet
Den amerikanske psykiatriforeningen krever at minst fem av følgende betingelser er oppfylte for å stille diagnosen spilleavhengighet:
- At du bruker mye av tiden din på å tenke på spilling (gjenoppleving av tidligere spilleopplevelser, planlegging av neste innsats, grubling over hvor du skal få tak i penger til neste spill)
- Du spiller med stadig økende innsats for å oppnå den ønskede spenningen
- Du har forsøkt flere ganger å kutte ut spillingen, men uten å lykkes
- Du blir irritabel og rastløs av å prøve å kutte ut pengespill
- Etter å ha tapt penger på spill, prøver du å dekke inn tapene ved å fortsette å spille
- Du tyr til løgner for å unngå at andre får et innblikk i ditt spillebehov
- Du har tydd til ulovlige handlinger som tyveri, underslag, forfalskning eller svindel for å finansiere spilletrangen
- Du har satt viktige personforhold, arbeids- eller karriereforhold i fare på gunn av spilling
- Du har tydd til hjelp fra andre til å komme ut av en desperat finansiell situasjon
