KvalitetssjekkUtviklingen av antipsykotika
De første antipsykotiske legemidlene ble introdusert på 50-tallet. Antipsykotika har hjulpet mange pasienter med psykose til å leve et mer normalt og verdig liv ved å lindre slike symptomer som hallusinasjoner (både syns- og hørselshallusinasjoner) og paranoide tanker (forfølgelsestanker). De tidlige antipsykotiske legemidlene hadde imidlertid ubehagelige bivirkninger, som muskelstivhet, skjelvinger og unormale bevegelser - noe som ledet forskerne til å fortsette jakten på bedre medikamenter. Flere av de gamle nevroleptika er fortsatt i bruk og har en sentral plass i behandlingen av psykoser og urotilstander. Eksempler er levomepromazin (Nozinan®), perfenazin (Trilafon®), proklorperazin (Stemetil®), haloperidol (Haldol®), droperidol (Dridol®).
På 90-tallet kom det en rekke nye medikamenter mot schizofreni, kalt "atypiske antipsykotika". Fordi disse nye legemidlene har færre bivirkninger enn de gamle, brukes de ofte som førstevalgsbehandling i dag. Det første atypiske antipsykotikum var klozapin (Clozapin®, Leponex®), og det ble funnet å være mer effektivt enn de vanlige eller "typiske" antipsykotiske medikamentene hos en gruppe personer med schizofreni som ikke ble bedre med medikamenter (terapiresistente). Samtidig ble forekomsten av ukontrollerte og ufrivillige bevegelser (tardive dyskinesier) lavere. Dog har det vist seg at klozapin kan gi alvorlige blodforstyrrelser. Tross dette, brukes klozapin fortsatt i behandlingen av terapiresistente schizofreni-pasienter.
En rekke andre atypiske antipsykotika har blitt utviklet siden klozapin ble introdusert. De er risperidon (Risperdal®, Risperidon®), aripiprazol (Abilify®, Aripiprazole®), olanzapin (Olanzapine®, Zyprexa®), kvetiapin (Quetiapin®, Seroquel®), sertindol (Serdolect®), lurasidon (Latuda®) og ziprasidon (Zeldox®, Ziprasidon®). Hver av dem har sine bivirkninger, men generelt så tolereres disse nye medikamentene bedre enn de eldre.
Alle disse medikamentene har sin plass i behandlingen av schizofreni, og legene vil velge mellom dem. Terapivalget baseres på pasientens symptomer, alder, vekt og tidligere erfaringer med medikamentell behandling.
