Informasjon

Benzodiazepiner

Benzodiazepiner utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler. Medisinene brukes fortrinnsvis i korttidsbehandling, eller i startfasen av behandling.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Hva er benzodiazepiner?

Benzodiazepiner utgjør to grupper legemidler: Angstdempende midler og sovemidler. Angstdempende midler er Stesolid, Valium, Vival, Diazepam, Alopam, Sobril, Xanor. Sovemidler er Apodorm, Mogadon, og de beslektede midlene Imovane, Stilnoct, Zopiklon, Zolpidem.

Selv om disse legemidlene er inndelt i to grupper, er det svært små forskjeller mellom preparatene i de to gruppene. Det er derfor som regel unødvendig å bruke både et angstdempende middel og et sovemiddel.

Hvordan virker benzodiazepinene?

Benzodiazepinene har flere egenskaper. De reduserer ved korttidsbruk angst og aggresjon, virker beroligende, virker søvnfremkallende og gir muskelavslapning. Virkningen kommer raskt, ofte etter inntak av første dose, og den er sterk. Benzodiazepiner har få bivirkninger, de er rimelige i pris og brukt i anbefalte doser gir de sjelden avhengighet.

De alvorligste ulempene med benzodiazepiner er at de kan medføre avhengighet, og at enkelte misbruker dem som rusmiddel.

Benzodiazepiner kan gi uønsket tretthet. Bruk av benzodiazepiner i enkeltsituasjoner (f.eks. sceneopptreden) kan gjøre at du blir uforutsett sløvet, får midlertidig svikt i hukommelsen og nedsatt prestasjonsevne. Av samme grunn kan benzodiazepinene påvirke dine evner til bilkjøring. Hos eldre øker risikoen for fall og bl.a. lårhalsbrudd.

Hvem har nytte av benzodiazepiner?

Benzodiazepiner brukes først og fremst til å behandle lidelser preget av angst, uro og spenning. De brukes fortrinnsvis i korttidsbehandlingen. Unntaksvis brukes også noen få tabletter hos dem som trenger det i krisesituasjoner. Preparatene brukes i utstrakt grad til behandling av søvnvansker, fortrinnsvis brukt enkelte kvelder og ikke hver kveld. Benzodiazepiner brukes også av og til i startfasen av behandling av depresjoner.

Avhengighet av benzodiazepiner

Det er bred enighet blant leger om at benzodiazepiner først og fremst skal anvendes i korte perioder eller i form av sporadiske enkeltdoser. Ved bruk utover 3 måneder er det usikkert om benzodiazepinene i det hele tatt virker lengre og enkelte pasienter opplever mer angst ved langtidsbruk.

Regelmessig bruk lengre enn 3 måneder medfører at 30-50% får problemer med å slutte med medisinen. Problemene består i tilbakefall til opprinnelige lidelse og plager, forbigående symptomforsterkning og kroppslige ubehag (abstinens).

Forsiktighetsregler

Eldre mennesker bør bruke lave doser for å unngå å bli sløvet av medisinen og dermed utsette seg for fall og skader. Alle som bruker benzodiazepiner, må være oppmerksomme på at medisinen kan påvirke reaksjonsevnen i forbindelse med bilkjøring og maskinhåndtering. Du bør uansett ha prøvd legemidlet noen ganger først, slik at du kjenner til hvordan kroppen (hjernen) din reagerer på det. Medikamentene må ikke brukes sammen med alkohol.

Husk at langvarig bruk av benzodiazepiner gir fare for tilvenning og avhengighet. Brå stopp i medisineringen etter lengre tids bruk kan i noen tilfeller gi kramper og sterkt kroppslig ubehag (abstinens) etter 2-5 dager.

Fornuftig bruk av benzodiazepiner

Benzodiazepiner virker først og fremst ved korttidsbruk. Det er usikkerhet om nytten ved langtidsbruk. Etter noen ukers daglig bruk opplever mange vansker med å slutte med medisinen. Benzodiazepiner virker sannsynligvis bedre og over lengre tid om man unngår å ta dem daglig. Daglig bruk av sovemidler bør ikke pågå utover 2 uker. Daglig bruk av angstdempende midler bør ikke vare lengre enn 4 uker.

Enkelte opplever etter en tids behandling at medisinen virker dårligere, eller at nye symptomer dukker opp. Dette er et tegn på at medisinen er uhensiktsmessig i behandlingen av dine plager. Du bør da ta kontakt med legen.

Øk ikke dosen utover det som er anbefalt. Om det skjer, øker risikoen for å bli avhengig.

Kjøreferdighetene for bil er nedsatt i 2-4 timer etter inntak av en tablett med benzodiazepiner. Man bør ikke kjøre bil de første 1-2 ukene etter oppstart av daglig behandling med benzodiazepiner.

Forgiftning

Inntak av overdose, forgiftning, med diazepam er ganske utbredt og er sjelden livsfarlige. Men slike forgiftninger skjer ofte i kombinasjon med andre legemidler, narkotiske stoffer eller alkohol. Forgiftningen kan da bli alvorligere. På grunn av toleranseutvikling vil brukere og misbrukere av benzodiazepiner tåle større doser enn ikke-brukere.

Symptomer på forgiftning er ukoordinerte bevegelser, talevansker, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet, søvninghet. Irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner kan forekomme, men det er vanligere hos barn enn hos voksne. Symptomer ved benzodiazepin-forgiftninger kommer raskt. Sløvingen av hjernen varer i de fleste tilfeller i 12-36 timer.

Milde til moderate forgiftninger behandles kun ved å redusere opptaket fra magetarmkanalen gjennom å tømme magesekken og ved å gi medisinsk kull. Ved alvorlige forgiftninger er det aktuelt å gi motgift (flumazenil), eventuelt andre antidoter ved blandingsforgiftninger.

Vil du vite mer?