Informasjon

Litium

Litium er et medikament som er vist å ha en stemningsstabiliserende virkning, og det brukes forebyggende ved mani og bipolar lidelse.

Litium ved mani og bipolar lidelse

Personer med mani og bipolar lidelse har en sykdom hvor de kan oppleve perioder med unormalt senket stemningsleie (depresjon) eller perioder med unormalt høyt stemningsleie (mani). Sykdommen kalles også manisk-depressiv lidelse. For flertallet er perioder med depresjoner vanligere enn maniske perioder. Litium er et medikament som er vist å ha en stemningsstabiliserende virkning, det vil si at det motvirker utviklingen av maniske eller depressive episoder. Medikamentet brukes forebyggende, det vil si også i perioder med helt normalt stemningsleie. Hvis personene er i en manisk eller depressiv episode, gis annen behandling i tillegg.

Hva er litium, og hvordan virker det?

Litium er et grunnstoff, det vil si at det forekommer naturlig i våre omgivelser. Virkningsmekanismen i menneskekroppen er ikke fullstendig klarlagt, men vi vet at det påvirker transporten av kjemiske budbringere inne i enkelte av kroppens celler. Gjennom forskning og mange års bruk er det vist at det forebygger både manier og depresjoner, og det reduserer antall selvmord og selvmordsforsøk.

Behandlingen

Ved påvist bipolar lidelse eller hyppig tilbakevendende depressive episoder, kan litium brukes som beskyttelse mot stemningssvingningene. Selve behandlingen gjennomføres ved at pasienten tar litium tabletter. For å sikre rett dose tas regelmessige blodprøver. I starten er det blodprøver ukentlig. Når situasjonen er stabil, anbefales blodprøve hver 3. måned. Behandlingen fortsetter så lenge man mener det er behov for å forebygge stemningssvingninger, og mange bruker medisinen livet ut. Ved avslutning av litiumbehandling skal man trappe ned dosen langsomt.

Medikamentet kan medføre bivirkninger spesielt fra nyrer og skjoldkjertel (tyreoidea), og det må derfor gjennomføres en medisinsk undersøkelse før behandlingen starter.

Bivirkninger

Bivirkningene ved litiumbehandling vil som ved all medikamentell behandling variere fra pasient til pasient. Noen får nesten ingen bivirkninger, mens andre får plager.

Noen bivirkninger kan forventes ved riktig bruk av litium. Vanlig er en fin skjelving i hender og fingre (tremor). Andre vanlige plager er tørr munn og forandret smakssans, økt tørste, hyppigere vannlatning enn tidligere, mild kvalme og noe vektøkning. Pasienter som har psoriasis, kan oppleve at sykdommen forverres.

Litium kan også svekke funksjonen til nyrer og skjoldkjertel. Nyrene regulerer blant annet væskebalanse og utskillelse av avfallsstoffer i kroppen. Skjoldkjertelen har en viktig funksjon i reguleringen av stoffskiftet. På grunn av muligheter for skadelige effekter, følges funksjonen av disse organene med regelmessige blodprøver. For å sikre god funksjon i nyrene er det viktig med inntak av normale mengder salt og væske. Litium skal ikke brukes sammen med vanndrivende medisin.

For å få så god effekt som mulig uten skadelige virkninger, er det av stor betydning å bruke medisinen riktig. For store doser kan være farlig. Blodprøver tas regelmessig for å kontrollere at medisinmengden i kroppen er riktig. Dersom man opplever tegn til overdosering, er det viktig å ta kontakt med lege for å dette avklart. Typiske tegn til overdosering er: Oppkast eller diare, grovere skjelving i hendene, muskelsvakhet, svekket koordinasjon. Andre tegn er talevansker, uklart syn, forvirring eller krampeanfall.

Noen medisiner kan medføre økning i nivået av litium i blod, blant annet gjelder det noen mye brukte betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). Pasienter som bruker litium, bør alltid huske å fortelle om litiumbruk ved forskrivning av nye medisiner.

Graviditet eller amming

Det har vist seg at litium kan ha uheldige effekter under første del av graviditeten, og medikamentet bør, dersom det er mulig, unngås i denne perioden. Det anbefales heller ikke å bruke litium under ammeperioden, selv om faren for at dette påvirker barnet, vurderes som minimal. Om man skal slutte å bruke litium under slike omstendigheter, bør dette avgjøres gjennom en avveining av risikoen ved bruk og risikoen ved ikke å bruke litium.

Vil du vite mer?