KvalitetssjekkDe erstatningsmidlene som brukes i Norge, er enten buprenorfin eller metadon. I Bergen og Oslo pågår et prøveprosjekt med heroinassistert behandling.
LAR er ikke bare behandling med medisiner. Rehabiliteringen skal være et tilbud som også omfatter sosial og økonomisk, og om mulig yrkesrettet, rehabilitering. I LAR-forskriften er det bestemt at det er spesialisthelsetjenesten som skal ha ansvar for innskrivning og gjennomføring av behandlingen. Arbeidet skal organiseres i et samarbeid mellom pasienten, spesialisthelsetjenesten, sosialtjenesten i kommunen og pasientens fastlege. Alle helseforetakene er forpliktet til å opprette LAR-sentre, og pasientene har rett til vurdering for behandling i følge pasientrettighetsloven.
Morfinavhengighet
Heroin og morfin tilhører stoffgruppen opioider. Det finnes også en rekke legemidler, beregnet for smertelindring, som tilhører denne gruppen. Som narkotikum er det heroin som har vært det dominerende preparatet. Heroin brukes først og fremst i flytende form som injiseres direkte i blodårene. De fleste overdosedødsfall skyldes injeksjon av heroin.
Opioider har sitt virkested først og fremst i hjernen. Her er det en rekke bindingssteder (reseptorer) hvor stoffet binder seg, og derved stimulerer forskjellige nervebaner i hjernen. Denne stimuleringen fører til rusopplevelse, en følelse av velvære, avspenning, glede og søvnighet. Stimulering av disse nervebanene fører også til en sterk lindring av smerte. Disse effektene brukes medisinsk ved for eksempel akutt hjerteinfarkt, hvor en liten dose morfin demper smerten, pulsen blir roligere og skaden på hjertet begrenses.
Våre egenproduserte smertelindrende stoffer, de såkalte endorfiner, utøver også sin effekt ved å stimulere de samme reseptorene i hjernen.
Ved gjentatt bruk av heroin/morfin vil hjernens bindingssteder og nervebaner oppfatte dette som overstimulering, og etter hvert forsøke å beskytte seg mot påvirkningen. Gradvis forandres bindingsstedene på en slik måte at virkningen avtar. Dette betyr at det stadig må mer stoff til for å utløse den samme effekten som tidligere. Det er som om hjernen gjør det den kan for å overleve og beskytte seg mot de sløvende stoffene. For de som bruker opioider i rushensikt innebærer dette at de stadig må ta større doser for å oppnå den ruseffekten som er ønsket.
Når hjernens bindingssteder for heroin og endorfiner etter hvert er tilpasset de store dosene heroin som tilføres, oppleves fravær av stimulering som en svært ubehagelig mangeltilstand eller understimulering. Det skal ikke så mange injeksjoner med heroin til før denne mangeltilstanden, som kalles abstinens, blir svært ubehagelig, og i seg selv en stor drivkraft for å skaffe nytt stoff.
I tillegg til behovet for økende doser, og abstinens når stoffene ikke tilføres, er det også andre viktige faktorer som bidrar til misbruket. Med gjentatt tilførsel av opioider skjer det en forandring i hjernen i retning av likegyldighet og svekket motivasjon for endring. Man mister etterhvert også normal evne til å styre egne valg, og til å mestre stress. Til sammen er det altså en rekke faktorer som bidrar til å vedlikehold misbruk og til å komplisere rehabiliteringen.
Legemidler i rehabiliteringen
Det finnes etter hvert mye forskning og erfaring som viser at bruk av legemidler er svært viktig i rehabiliteringen av mange heroinbrukere. Dette er en erkjennelse av at langvarig forbruk medfører så store skadeeffekter på hjernens reseptorer, at behandling ikke vil lykkes uten at man også gjør noe for å stimulere disse reseptorene.
Buprenorfin eller metadon inntas som tabletter, smeltetabletter, mikstur, depotsprøyter eller implantat. Begge stoffene nedbrytes langsomt i kroppen, og man kan derfor finne fram til en dosering som gir jevnt nivå av disse opioidene i blodet. Ved å holde jevnt nivå unngår man ruseffekten, som kommer like etter en innsprøytning i blodet. Ved jevn dosering unngår man også abstinensen. Dette fører til en stabilisering som gir muligheter for å gjennomføre de andre delene av rehabiliteringen.
Både buprenorfin og metadon kan misbrukes, og kan føre til overdosedødsfall. Preparatene er også livsfarlige for personer som ikke har brukt opioider. Det er derfor streng kontroll med medisineringen. LAR-forskriften gir regler for inntak av medisinen, og regler for å kontrollere at dosering er riktig og at andre rusmidler ikke benyttes samtidig. Inntil stabilisering er dette svært krevende for den narkomane og medfører daglig oppmøte på behandlingsstedet.
Helhetlig og koordinert rehabilitering
Den som starter behandling i LAR, har rett til samtidig omfattende rehabilitering. Målet med rehabiliteringen er at den enkelte LAR-klient oppnår best mulig helse, funksjons- og mestringsevne og livskvalitet.
Som regel utarbeides en individuell plan, hvor det samlede behovet for hjelp blir dokumentert, og ansvar for gjennomføringen blir plassert. Av sentral betydning er hjelp til bolig. Det har vist seg svært problematisk å gjennomføre denne typen rehabilitering dersom personen ikke har egen bolig utenom rusbelastet miljø. Økonomisk veiledning og støtte inngår også i rehabiliteringen. En vurdering av muligheter for yrkesmessig rehabilitering skal alltid gjøres, og mange blir hjulpet tilbake til arbeidslivet. I tillegg tilbys utredning og behandling for samtidig fysisk eller psykisk sykdom.
Hvordan er utsiktene?
Det er anslått at omlag 7000 til 10 000 personer misbruker heroin i Norge. Dødeligheten i denne gruppen angis i området to til fem prosent per år. Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge. Forskning har vist at man kan spare mange liv ved legemiddelassistert rehabilitering. Gjennom rehabiliteringen er det også store gevinster å hente på livskvalitet og verdighet.
Vil du vite mer?
- Rusmiddelbruk og -avhengighet
- Fakta om rusmidler - Oslo universitetssykehus
