Informasjon

Tegn på avhengighet av narkotika

De vanligste avhengighetsskapende narkotiske stoffene er kokain, amfetamin/metamfetamin, cannabis og heroin.

Temaside om Korona

Generelle tegn på mulig misbruk

  • Mennesker er forskjellige, og vi kan reagere ulikt på bruk av narkotiske stoffer. De beskrivelsene som følger under, er derfor kun typiske trekk.
  • Bemerk at enkelte personer kan utvise trekk på narkotikamisbruk uten at så er tilfelle, og motsatt - andre kan misbruke narkotiske stoffer uten å fremby de typiske trekkene.

Tegn på misbruk

  • Du føler at du må ha stoffet jevnlig, og gjerne flere ganger om dagen.
  • Du sørger hele tiden for at stoffet er tilgjengelig.
  • Du har gjort mislykkede forsøk på å kutte ut stoffet
  • Du utfører handlinger du normalt ikke ville gjort for å skaffe stoff, slik som stjeling
  • Du føler at du trenger stoffet for å kunne klare dagliglivets problemer.
  • Du kjører bil eller utfører andre handlinger som utsetter deg selv eller andre for fare, fordi du er under påvirkning av stoffet.
Animasjon av narkotikaavhengighet

De ulike stoffene og deres kjennetegn

  • Stoffer som demper sentralnervesystemet
    • Dette er i hovedsak benzodiazepiner. Eksempler på disse er sovemedisiner og angstdempende medisiner som Vival, Valium, Sobril, Stesolid, Alopam og Apodorm.
    • Symptomer på bruk er snøvlete tale, nedsatt koordinasjon, svekket hukommelse, forvirring, langsom puls, svimmelhet, unormale følesesmessige reaksjoner, trøtthet.
  • Cannabis
    • Omfatter først og fremst hasj og marijuana. Det skilles mellom akuttvirkninger og langtidsvirkninger.
    • De vanligste langtidsskadene man kan få, er avhengighet, hvor man ikke klarer å avslutte bruken av stoffet.
    • Cannabis anses for å være mindre avhengighetskapende enn enkelte andre rusmidler, men avhengigheten kan likevel oppleves som sterk. Det inntrår manglende kontroll med bruken, slik at man bruker stadig større mengder. Det kan medføre reduksjon av kroppens immunforsvar.
  • Stoffer som stimulerer sentralnervesystemet
    • Dette omfatter stoffer som amfetamin, metamfetamin, og kokain.
    • Typiske tegn på misbruk omfatter oppstemthet, nedsatt matlyst, hurtig tale, irritabilitet, rastløshet, depresjon når effekten av stoffet avtar. Nesetetthet og skader på neseslimhinnen er vanlig hos de som sniffer stoffet. 
    • Amfetaminmisbrukeren får ofte hallusinasjoner, hurtig puls, høy kroppstemperatur, høyt blodtrykk og problemer med hukommelsen.
  • "Design-dop", motedop
    • Dette er stoff som ecstasy, som vanligvis har både amfetamin-lignende effekter og hallusinogene effekter. 
    • Ecstasy er et rusmiddel som virker både sentralstimulerende og hallusinogent. Rusvirkningen kan beskrives som oppkvikkende, og gir forsterkede sanseinntrykk samt følelser av oppstemthet og velvære.
    • Det nye psykoaktive stoffet PMMA, para-metoksymetamfetamin, er giftigere enn det lignende rusmidlet ecstasy, og det er registrert en rekke dødsfall etter bruk av stoffet. PMMA er et lite rusgivende, men giftig motedop som raskt gir dødelig forgiftning ved overdosering eller i kombinasjon med andre sterke rusmidler.
  • Motedop
    • Nye rusmidler har mange ulike betegnelser. Nettbutikkene omtaler dem gjerne som «legal highs» eller «herbal highs», begrep som gir inntrykk av at stoffene er trygge, lovlige og/eller naturlige. I mediene omtales de ofte som «motedop», «syntetiske rusmidler» eller «designer drugs», mens det medisinske fagmiljøet bruker betegnelsen «nye psykoaktive stoffer».
    • Produktene har tiltalende navn (f.eks. Pink Panther, Black Diamond, Charly Sheen, Artic Dust) og pakkes gjerne i fargerik, fristende og uskyldig emballasje.
    • Til tross for den store økningen i nye psykoaktive stoffer de senere år er det fortsatt de «klassiske» rusmidlene som forårsaker de aller fleste rusmiddelrelaterte dødsfallene i Norge.
  • Hallusinogener
    • Narkotika som LSD, PCP og ketamin ("K") er typiske "rave" og "party" stoffer. De ulike formene for hallusinogener gir litt ulike symptomer:
    • LSD gir ofte hallusinasjoner, endret sansning - som det å tro at man hører farger, vedvarende endringer i oppfattelsen av verden rundt, rask puls, høyt blodtrykk, skjelvinger og "flashback" - gjenopplevelse av hallusinasjoner, ofte år senere
    • PCP kan gi hallusinasjoner, oppstemthet, vrangforestillinger, svette og rødme, dårlig koordinering og tap av orienteringsevnen, følelse av å være forfulgt (paranoia), sikling, kvalme og oppkast samt selvmordstanker
    • Ketamin kan gi rask puls, kvalme og oppkast, nummenhet, nedsatt muskelfunksjon og redusert bevegelse
  • "Sniffing"
    • Inhalering av enkelte typer lim, maling, løsemidler og lystgass kan gi en kortvarig rus. Langvarig misbruk kan gi skade på hørsel, hjerne, nyre og lever.
  • Opioider
    • Brukes i medisinen som smertestillende medisiner. De omfatter heroin, morfin, kodein, metadon og oksykodon.
    • De demper alle kroppens reaksjoner, kan gi depresjon, forvirring og svekket pusterefleks. Dersom medisinen settes i sprøyteform, kan stikkmerker være synlige.

Typiske tegn ved ungdom og misbruk

  • Skolearbeid. Raskt oppstått mistrivsel i skolen. Stadig søken etter unnskyldninger for å bli hjemme. Raskt fall i prestasjonsnivå.
  • Kroppslig helse og utseende. Giddesløshet og likegyldighet kan være tegn på medikamentmisbruk. Likeså et plutselig forfall i påkledning og utseende.
  • Oppførsel. Så godt som alle tenåringer er opptatt av privatliv, men overdreven hemmeliggjøring av personlige artikler, samt hvem de omgås og hva de gjør, er mulige tegn på misbruk.
  • Penger. Plutselig behov for penger uten rimelig forklaring på hva de trengs til, eller stjeling av penger og gjenstander, kan være for å dekke utgifter til medikamenter.

Faktorer som øker risikoen for misbruk

  • Personlighet. Personer som søker fart og spenning, er impulsive og står i mot de vanlige sosiale normene, har større risiko for å oppsøke misbruk og bli avhengige. Halvparten av de med avhengighetsproblem har også andre problem av psykisk art, slik som depresjon, AD/HD eller post-traumatisk stressyndrom. Barn som er agressive, tempramentsfulle og mangler selvkontroll, er også i større fare for å utvikle avhengighet.
  • Omgangskrets. Gruppepress kan være vanskelig å stå i mot, særlig for ungdom. Dårlig kontakt med foreldrene øker sjansen for misbruk.
  • Angst, depresjoner og ensomhet. Bruk av illegale stoff kan være en måte å rømme fra smertefulle psykiske problem på.
  • Arv. Det virker som om enkelte trekk i arvematerialet vårt gjør oss mer eller mindre mottakelige for misbruk. Er du i nær slekt med personer med alkohol eller narkotikaproblem, er du i større risiko for å utvikle avhengighet.
  • Type narkotika. Enkelte typer misbruk har lettere for å skape avhengighet enn andre. Dette gjelder blant annet heroin og kokain.

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvilket forhold har du til den personen som mistenkes å være narkoman?
    • Mor/far
    • Sønn/datter
    • Bror/søster
    • Ektefelle/samboer
    • Kjæreste
    • Venn/venninne
    • Annet
  • Har du kjennskap til hvilket narkotikum vedkommende først og fremst misbruker?
    1. Heroin, morfin, metadon, oksykodon
    2. Kokain
    3. Amfetamin
    4. Metamfetamin
    5. Design-dop som ecstasy
    6. Hallusinogen som LSD
    7. Cannabis, hasj
    8. Benzodiazepin som Vival, Valium, Sobril, Stesolid, Alopam og Apodorm
    9. Sniffer
  • Endringer i atferd?
    1. Skoleprestasjonene er blitt betydelig dårligere
    2. Fungerer dårligere i arbeidslivet
    3. Brått forfall i påkledning og utseende
    4. Er blitt overdreven hemmelig om personlige artikler, samt hvem de omgås og hva de gjør
    5. Plutselig økt behov for penger
    6. Mistanke om at han/hun stjeler
    7. Har fått dårlige omgangsvenner
  • Dersom skoleelev, har skoleprestasjonene blitt betydelig dårligere?
    • Ikke skoleelev
    • Ja
    • Nei
  • Har vedkommende psykiske problemer slik som depresjon, ADHD eller post-traumatisk stressyndrom?
    • Ja
    • Nei

Behandling av avhengighet

  • Hvis man skal bli kvitt en avhengighet, er det nødvendig med rusfrihet. Personer som tidligere har vært avhengige av rusgivende stoffer, bør unngå alle rusmidler og medikamenter som har et ruspotensial, det vil si som kan utløse ”craving” eller sug. Slike medikamenter er blant annet alle sterke smertestillende og beroligende midler/sovemidler.
  • Flere typer legemidler benyttes også i behandlingen av avhengighet:
    • Eks. naltrexon i behandlingen av opioidavhengighet
    • Disulfiram (Antabus) mot alkoholmisbruk
    • Substitusjonsbehandling med metadon eller buprenorfin (Subutex) inngår i legemiddelassistert rehabilitering, LAR.

Vil du vite mer?