Informasjon

Behandling av narkotikaavhengighet

Det finnes flere som kan hjelpe deg hvis du har et rusproblem. Det finnes også ulike former for behandling tilpasset ulike former for rusmisbruk.

Temaside om Korona

Hvordan unngår jeg avhengighet?

Medikamenbruk krysser grensen til misbruk og avhengighet når du føler at du ikke klarer deg uten medikamentet, og når du må ha stadig større doser for å føle deg tilfreds (toleranseutvikling).

Fysisk avhengighet kommer av at nervebaner i belønningssenteret i hjernen din blir endret. Du reagerer ikke lenger på normale aktiviteter, men nervene gir bare belønning når du benytter medikamentet.

Animasjon om narkotikaavhengighet

Avhengighet er vanligvis et vedvarende problem, noe som innebærer at selv etter behandling, kan du lett falle tilbake til de gamle vanene. Dersom du føler du har, eller er på vei inn i et rusmiddelproblem, finnes det flere som kan hjelpe deg. Er du tilbakeholden med å oppsøke hjelp, kan Rustelefonen (tlf. 08588) være en grei plass å starte. Andre steder du kan søke hjelp er:

Fornektning av misbruket er nesten alltid til stede hos misbrukeren, særlig i tidlige stadier av misbruket. Det er derfor ikke uvanlig at familie, venner eller arbeidskolleger er de som først foreslår at du skal søke hjelp.

Hvilke former for behandling finnes

Hviken form for behandling du har mest hjelp av, avhenger av mange ting; hvilket rusmiddel du er avhengig av, graden og varigheten av misbruket, og din egen vilje til å bryte med misbruket. Siden det er lett å falle tilbake til et misbruk, er det ofte nødvendig med oppfølging etter avrusning i form av samtaleterapi, enten i selvhjelpsgrupper eller med en terapeut. Behandlingsopplegget vil avhenge av hvilke stoffer du misbruker.

Stoffer som demper sentralnervesystemet. Milde abstinenssymptomer er plager som rastløshet, angst og uro, problemer med søvn og med svetting. Alvorligere abstinenstegn er hallusinasjoner, skjelvinger, epileptiske anfall, dehydrering (for lite væske i kroppen) og svakhet. Alvorlige abstinenser med plutselig sterk forvirring (delir) kan være livstruende. Å redusere dosene med rusmidlet gradvis kan ofte være den beste måten å komme ut av misbruket på.

Stoffer som stimulerer sentralnervesystemet. De vanligste abstinenssymptomene i denne gruppen er depresjoner, følelse av svakhet, engstelse og et sterkt sug etter rusmidlet. I noen tilfeller kan suget bli så sterkt at det utløser selvmordsforsøk, paranoia og psykoser. Støtte under avvenningen fra venner og familie, samt eventuelt medisiner fra legen din mot psykosene eller depresjonene, er viktige tiltak i nedtrappingen.

Opiater. Abstinens ved denne typen misbruk kan variere over et stort spekter - alt fra rennende nese og økt svetting til søvnløshet, depresjon, at kroppen går på høygir (høy puls og blodtrykk, hurtig puls, skjelvinger), magesmerter, oppkast og diaré samt bein og muskelsmerter. Ved alvorlig grad av opioidavhenighet, kan Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) være aktuelt.

Hvordan forebygge rusmisbruk

Noe av det viktigste er kommunikasjon. Snakk med legen din. Har du problemer med å overholde doseringen av utskrevne legemidler, bør du diskutere dette med legen din. Det er større mulighet for at dere sammen kan gjøre noe med problemet, enn at du skal prøve å dekke over med triksing, luring og løgner.

Det samme gjelder mellom ungdom og voksne. Foreldre bør snakke med barna sine om rusmisbruk og farene knyttet til det. De voksne må lytte til barna sine og være støttende i vanskelige situasjoner, som for eksempel det å stå i mot gruppepress. Det er også svært viktig at den voksne går foran med et godt eksempel og ikke selv misbruker verken alkohol eller medisiner. Barn av foreldre som har en lettvindt omgang med rusmidler, har lettere for å utvikle et misbruk. I det hele tatt vil sterke bånd og gjensidig respekt mellom foreldre og barn være et viktig forebyggende tiltak mot rusmisbruk.

Hva kan du gjøre for å forbli rusfri etter avrusning

Det er lett å gli tilbake til gamle vaner og til gamle miljø etter avrusning. Ikke la den tunge avrusningsperioden være til ingen nytte. Det finnes heldigis litt hjelp å få.

Konsulenter. Du kan få støtte og oppmuntring av fagpersonell, og ikke bare fra venner og familie. Både ansatte ved sosialkontor og helsepersonell kan hjelpe deg med dine problemer.

Behandlingsprogram. Det finnes en rekke behandlingsprogram for deg og eventuelt dine nærmeste, noen i form av regelmessige konsultasjoner, og noen i form at behandlingsopplegg hvor du skrives inn på institusjoner.

Selvhjelpsgrupper. Dette er vanligvis grupper som bygger på anonyme alkoholikeres 12-trinnsprogram (det finnes tilsvarende grupper for andre rusmiddelmisbruk også), og hvor du møter mennesker i samme livssituasjon som deg selv.

Å jobbe seg ut av et misbruk er en lang og vanskelig vei å gå. Til tross for at det er mange som ønsker å hjelpe deg, vil en tung del av byrden likefullt hvile på dine skuldre. Ikke gi opp, et bedre liv venter deg!

Vil du vite mer?