KvalitetssjekkEn personlighetsforstyrrelse karakteriseres ved en samling personlighetstrekk som er:
- Vedvarende, rigide måter å føle, tenke og forholde seg til andre på
- Markert avvikende fra hva en forventer i kulturen man lever i
- Stabile over tid
- Utviklet fra barndom og tidlig ungdom
- Ofte forbundet med økt subjektivt ubehag og svekket sosial tilpasningevne
Personlighetsforstyrrelser klassifiseres i tre ulike hovedgrupper betegnet cluster A, B og C. Typisk for de tre gruppene er:
- Cluster A: Karakteriseres som rare eller eksentriske personligheter
- Cluster B: Karakteriseres som dramatiske, emosjonelle, og impulsive personligheter
- Cluster C: Karakteriseres som engstelige og redde, og utgjør den største gruppen
Paranoid personlighetsforstyrrelse hører inn under det som kalles cluster A. Typisk for tilstanden er mistenksomhet uten at det foreligger en rimelig grunn til det (paranoia).
Mennesker med paranoid personlighetsforstyrrelse er alltid på vakt og tror at andre hele tiden forsøker å fornedre, skade eller true dem. De tolker andres handlinger fiendtlig eller foraktfullt. Personen er følsom for krenkelser og har ofte overdreven tro på egne kunnskaper og evner.
Tilstanden forekommer hos cirka 0,5 til 2,5 prosent i den generelle befolkningen, og 10 til 30 prosent av innlagte psykiatriske pasienter anses å ha en paranoid personlighetsforstyrrelse.
Symptomene starter vanligvis sent i tenårene eller i tidlig voksen alder. Paranoid personlighetsforstyrrelse er et relativt vanlig klinisk problem som er vanskelig å behandle, og det er relativt lite utforsket.
Symptomer
Typisk for paranoid personlighetsforstyrrelse er at vedkommende er mistenksom, utilgivende, langsint, selvopptatt, kverulerende og følsom. Personen har ofte vanskelig for å betro seg til andre eller ha et nært forhold til andre. I relasjon til andre fremstår de ofte kalde og fjerne. De er redde for at informasjon som deles skal brukes mot dem. Sjalusi er også vanlig. Partneren til en person med denne personlighetsforstyrrelsen blir gjerne konstant utspurt om hvor hen har vært og hva hen har gjort. Når andre reagerer negativt på oppførselen, tar vedkommende gjerne til seg dette som bekreftelser på mistankene.
Tankesettet og oppførselen ved denne personlighetsforstyrrelsen kan ødelegge forholdet til andre og evnen til å fungere sosialt eller i arbeid. Mange blir involvert i juridiske kamper. De saksøker folk eller selskaper de tror et ute etter å ta dem.
De kan fremstå som annerledes, og de blir i unge år gjerne mål for mobbing.
Kliniske kriterier for diagnosen er:
- Vedvarende mistanker og mangel på tillitt til andre
Noe som gjerne medfører:
- Grunnløse mistanker om at andre utnytter, skader eller forråder dem.
- Veldig opptatt av hvilke intensjoner kollegaer, venner eller familie har, og om de er til å stole på
- Vil ikke betro seg til andre i tilfelle informasjonen kan komme til å brukes mot dem
- Mistolker uskyldige bemerkninger og tror de har skjulte betydninger som er fiendtlige, truende eller krenkende
- Bærer nag
- Hele tiden på vakt, tror lett at de kan bli angrepet og reagerer på det. Har vansker med å slappe av
- Tilbakevendende, grunnløse mistanker om at partneren er utro
- Ser ikke sin rolle i problemer eller konflikter og tror at de alltid har rett
- Er uvennlige, sta og kranglevorne
Hallusinasjoner og vrangforestillinger er ikke forbundet med paranoid personlighetsforstyrrelse, noe som skiller tilstanden fra alvorligere psykiske lidelser som schizofreni, schizoaffektive forstyrrelser og alvorlige maniske episoder ved bipolar lidelse.
