Schizotyp personlighetsforstyrrelse

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er kategorisert både som en personlighetsforstyrrelse og en schizofreni-spektrumlidelse. Medisinske eksperter er ikke enige om hvor diagnosen hører til og om tilstanden kan være en forløper til schizofreni. Likevel, det foreligger studier som viser at 10 til 20 prosent utvikler schizofreni eller schizoid personlighetsforstyrrelse.

Tilstanden er en av tre som til sammen utgjør det som kalles eksentriske personlighetsforstyrrelser, eller cluster A personlighetsforstyrrelser. De to andre i denne gruppen er paranoid personlighetsforstyrrelse og schizoid personlighetsforstyrrelse. 

Typisk for tilstanden er eksentrisk oppførsel, upassende følelser, bisarre ideer og tilbaketrekning fra kontakt med andre. De føler seg ofte ukomfortable i sosiale situasjoner og har problemer med å danne nære forhold til andre.

Noen tror at de har spesielle evner – som at de kan lese tanker, eller at urelaterte hendelser er knyttet til dem på en eller annen viktig måte.

Symptomer

Typiske symptomer ved schizotyp personlighetsforstyrrelse er:

1. Tanker om at urelaterte hendelser i verden er knyttet til dem på en viktig måte. Minner om vrangforestillinger, men er ikke så fikserte og upåvirkelige. Vedkommende kan akseptere andre logiske forklaringer på sine tanker.
2. Overtro og magisk tenkning: For eksempel å tro at man kan lese andres tanker, eller at man kan kontrollere et fly ved hjelp av tankene.
3. Sanseforstyrrelser: At man hører lyder eller ser skygger eller bevegelser andre ikke ser. For eksempel at man ser en glorie rundt en person eller føler nærværet av en ukjent kraft. Dette er ikke like intenst eller vedvarende som hallusinasjoner.
4. Kommuniserer annerledes: Snakker ofte på en overdreven måte, bruker ord på en rar måte, eller har mange digresjoner. Det kan være vanskelig å følge tankegangen. Stemmen kan være monoton. Talen kan være langsom og inneholde lange pauser. Viser mindre følelser.
5. Paranoia: Mistenksomhet, tro at andre er ute etter seg eller har skjulte motiver.
6. Upassende eller rigide affekter: Vises for eksempel ved at alle andre ler av en vits, mens vedkommende ser uttrykksløs ut. Virker avflatet.
7. Merkelig oppførsel: Apati. Eksentrisk atferd. Kroppsspråk og oppførsel er annerledes enn hos de fleste andre. Dette kan inkludere merkelige antrekk og at man ikke er så nøye med å vaske seg (forsømt hygiene).
8. Sosial isolasjon: Mangel på nære venner. Har liten trang til å være med andre. Omgår gjerne kun nærmeste familie.
9. Sosial angst som også oppstår sammen med mennesker du kjenner – som familie. Kan føle seg som en outsider.

Barn som senere fortsetter å utvikle schizotyp personlighetsforstyrrelse, er mer passive og uengasjerte og overfølsomme for kritikk i henhold til lærerrapporter.

Personlighetsforstyrrelser

Personlighet er det som gjør oss til den vi er. Vi blir født med gener som bidrar til å avgjøre hvordan vi oppfører oss, men personligheten vår fortsetter å utvikles i barne- og ungdomsårene og erfaringene våre bidrar til å forme den vi er.

Folk er forskjellige, men ved personlighetsforstyrrelser er forskjellene ofte store og de kan forårsake betydelig stress. Man føler seg annerledes og reagerer annerledes på situasjoner og folk enn andre gjør.

Dette kan gi utfordringer i hverdagen og i forholdet til andre mennesker.

Årsak

Schizotyp personlighetsforstyrrelse er en kronisk tilstand som starter i barne- og ungdomsårene. Personer som har tilstanden, kan fremstå som merkelige og være veldig utilpass i sosiale sammenhenger. De har større risiko for å bli mobbet, noe som igjen kan bidra til mer paranoia og mistenksomhet.

Som ved de fleste andre personlighetsforstyrrelser er årsaken ukjent. Men det er økt forekomst blant hos personer som har familie med schizotyp personlighetsforstyrrelse eller schizofreni. Risikoen er større hos personer som har opplevd traumatiske hendelser, misbruk eller omsorgssvikt i barndommen. Det er vist at personer med schizotypi eller schizofreni begge har de samme forandringene i hjernen.

Tilstanden utgjør under 1 prosent av befolkningen ifølge en norsk studie. Den er underkjent og er forsket lite på. Det kan være flere som viser noen av trekkene ved tilstanden, men som ikke oppfyller alle kriteriene til diagnosen.

Diagnostikk

En psykoterapeut vil kunne bruke et skåringssystem basert på de 9 typiske symptomene, se ovenfor. Skårer vedkommende på minst 5 av disse, er det sterke holdepunkter for at det foreligger en schizotyp personlighetsforstyrrelse. Det vil også bli lagt vekt på hvordan vedkommende oppfører seg hjemme, på skole, i arbeid, i forhold til andre og med hobbier.

Behandling

De som har tilstanden, oppsøker sjelden helsetjenesten for å få hjelp med personlighetsforstyrrelsen, men de kan be om hjelp for andre tilstander - for eksempel depresjon.

Tilstanden er vanskelig å behandle. Noen kan ha hjelp av antipsykotiske medisiner, men for de fleste er samtaleterapi og familieterapi å foretrekke. Kognitiv terapi kan bidra til å rette opp i noen av de bisarre tankene eller oppførselen. Å få hjelp av en terapeut til å bedre talen, kan også hjelpe.

Medisiner mot samtidige sykdommer som angst og depresjon kan være aktuelt.

Det mangler fortsatt evidensbaserte anbefalinger om diagnostikk og behandling av tilstanden. 

Andre samtidige tilstander

Andre tilstander som ofte også finnes hos personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse, er:

• Bipolar lidelse
• Panikklidelse med agorafobi
• Rusavhengighet
• Andre personlighetsforstyrrelser, med størst risiko for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
• Depresjon
• Angst

Tung depresjon og bipolar lidelse er de vanligste samtidige sykdommene. En studie fant at 67 prosent av personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse også hadde en av disse diagnosene.

Andre samtidige diagnoser kan gjøre tilstanden vanskeligere å behandle.

Det kan være stressende også for familien når en man er glad i har en personlighetsforstyrrelse. Riktig hjelp og råd fra helsetjenesten kan bidra til at familien får større forståelse for sykdommen og lettere kan være til hjelp og støtte.

Les også:

• Emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse
• Paranoid personlighetsforstyrrelse
• Dramatiserende personlighetsforstyrrelse
• Narsissistisk personlighetsforstyrrelse
• Hva er en psykopat?
• Schizoid personlighetsforstyrrelse