KvalitetssjekkØkt sårbarhet
Selv om det er grunn til å tro at schizofreni ikke er en enhetlig lidelse, antar vi at for svært mange pasienter har lidelsen klare biologiske årsaker. På grunn av arv eller uheldige faktorer i fosterlivet eller ved fødsel har det antakelig oppstått en sårbarhet. Denne sårbarheten gjør at pasientene mye lettere vil reagere med en psykose når de utsettes for påkjenninger.
Sårbarheten kan ha sammenheng med problemer ved hjernens funksjon under tenkning (nevrokognitive problem). Pasienter med schizofreni vil ofte ha svekket korttidshukommelse, oppmerksomhet og utholdenhet. Derfor vil de lett bli overveldet. En pasient beskrev det på denne måten: «Jeg får overflow på computeren». Han følte at alt låste seg, og tankene stoppet helt opp. Problemet forsterkes av at pasienter med schizofreni også har problemer med å håndtere sterke sinnsstemninger. De er særlig sårbare for aggresjon. Noenhver av oss kan få problemer med å tenke klart når vi kommer inn i et følelsesmessig minefelt. For pasienter med schizofreni blir dette særlig problematisk, fordi deres nevrokognitive kapasitet er svekket på forhånd, og fordi de er mer vare for følelsesmessige spenninger. Derfor vil selv relativt moderat kritikk lett komme til å kompromittere en allerede svekket nevrokognitiv funksjon.
Årsaker
Årsakene til schizofreni er antatt å være både psykologiske og biologiske. Ingen av disse kategoriene alene kan forklare hvordan sykdommen oppstår. Etter all sannsynlighet skyldes sykdommen et samspill mellom psykiske forhold, arvelige faktorer og kjemiske forstyrrelser i hjernen. I økende grad heller man til at forandringer i hjernen er avgjørende for oppståen av schizofreni. Forskere har funnet små men viktige forandringer i hjernen hos personer med schizofreni.
Utløsende faktorer synes ofte å være miljøendringer. Symptomer starter i mange tilfeller etter at en person har vært gjennom en særlig stressende eller belastende tid.
Risikofaktorer
Selv om årsaken til schizofreni er ukjent og omdiskutert, er det klart at en familiær belastning øker risikoen for å utvikle schizofreni. Tvilling- og adopsjonsstudier underbygger slike antakelser, men ett eller flere gener (arvestoff) som disponerer for utvikling av schizofreni, er ikke funnet. Hos eneggede tvillinger der den ene har schizofreni, vil 40-50 prosent utvikle schizofreni. Hos toeggede tvillinger er tilsvarende tall 10-15 prosent.
Det anslås at omtrent 80 prosent av risikoen for sykdommen har genetisk grunnlag. De nøyaktige genetiske mekanismene er i hovedsak ukjente.
Dersom far er eldre enn 50 år ved barnets fødsel, øker risikoen for schizofreni, særlig hos døtre.
Flere miljøfaktorer er identifisert som risikofaktorer, blant annet svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, lav fødselsvekt og vinterfødsler. Personer som i voksen alder utvikler schizofreni, vil i større grad enn andre ha psykomotoriske og fornuftsmessige problemer i barnealder; for eksempel vil de i snitt begynne å snakke noe senere enn gjennomsnittet, stå uten støtte senere og ha en noe lavere intelligensutvikling. Stoffmisbruk, flytting og det å bli født i en storby, bidrar også til økt risiko. Barn av innvandrere har økt risiko.
I en studie fra Finland fant man at barn av schizofrene mødre som ble bortadoptert før fire års alder, utviklet schizofreni i ni prosent av tilfellene mot 0,5 prosent i kontrollgruppen som bestod av barn uten genetisk risiko. Man fant imidlertid også at om barnet av en schizofren mor ble adoptert til en velfungerende familie, så var risikoen lik 0 prosent. Dette tyder på at den genetiske predisposisjonen behøver en sosial faktor for å slå ut.
