Informasjon

Diagnostikk av schizofreni

For å stille diagnosen schizofreni må psykotiske symptomer ha foreligget i minst en måned.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hopp til innhold

Sykehistorien

Diagnosen schizofreni baserer seg på at legen/psykiateren lytter til og vurderer hva en person gjør, føler eller tenker. Man observerer eller spør etter bestemte tegn eller symptomer på alvorlig psykiatrisk sykdom, psykose. Det er vanlig at pasienter som mistenkes for å ha schizofreni, henvises til psykiater eller innlegges psykiatrisk avdeling til utredning. I noen tilfeller er det nødvendig med tvangsinnleggelse fordi de ikke skjønner sin egen situasjon, eller motsetter seg utredning og eventuell behandling.

For å stille diagnosen schizofreni må legen observere og snakke med pasienten, og i tillegg samtale med andre i familien eller venner for å få vite hvordan pasientens atferd har endret seg. Noen symptomer på schizofreni kan også forekomme ved andre sykdommer, det er derfor nødvendig å utelukke disse sykdommene før schizofrenidagnosen stilles. Det kan i noen tilfeller ta tid å stille diagnosen. Ofte er det også slik at pasienten har hatt en lengre forhistorie med mer utydelige symptomer.

Det er fastsatt internasjonale krav (kriterier) til symptomer og tegn som må foreligge for at diagnosen skal stilles. I Norge benyttes diagnosesystemet ICD-10 og DSM IV.

Undersøkelsen

Som ved all annen medisinsk diagnostikk, baseres diagnosen på sykehistorien, funn ved fysisk undersøkelse av pasienten, eventuelle laboratorieprøver og bildeundersøkelser. Vanligvis gir sykehistorien og observasjon av pasienten en klar diagnose. Men for å utelukke andre mulige forklaringer, vil det som regel bli foretatt en del prøver og tilleggsundersøkelser.

Diagnosen

For å stille diagnosen schizofreni må psykotiske symptomer ha foreligget i minst en måned. I denne tiden skal pasienten ha hatt minst ett av følgende symptomer:

  • Tankeekko, tankepåføring, tankekringkasting eller tanketyveri
  • Ulike vrangforestillinger knyttet til kroppen og kroppsdeler, til sanseopplevelser, til at man påføres handlinger, følelser o.l.
  • Hallusinatoriske stemmer som fortløpende kommenterer pasientens atferd eller diskuterer pasienten i tredje person, eller stemmer fra en kroppsdel
  • Andre vedvarende "bisarre" vrangforestillinger. Dvs forestillinger som er kulturfremmede og umulige

Eller minst to av følgende symptomer:

  • Daglige hallusinasjoner ledsaget av vrangforestillinger
  • Språklige tankeforstyrrelser i form av neologismer (nyord), avbrudd i tale og tankerekke, uforståelig eller usammenhengende tale
  • Kataton atferd - det vil si enten svær uro, ofte med repetert atferd, eller stupor, der pasienten går helt i stå, kan stivne i bestemte posisjoner
  • Negative symptomer:
    • Apati
    • Avflatning av følelser
    • Passivitet og mangel på initiativ
    • Sosial tilbaketrekning og isolasjon
    • Manglende initiativ og interesser
    • Dårlig kommunikasjon verbalt og non-verbalt
    • Fattig språk

Hvis pasienten samtidig har en depresjon eller oppstemthet (mani), må de schizofrene symptomene ha kommet først. Symptomene skal ikke være forårsaket av kroppslig sykdom. Symptomene må ikke komme som følge av rus eller medikamenter. Tilstanden må ha vedvart i minst 1 måned.

Vil du vite mer?