Informasjon, tilstand

Schizofreni, en oversikt

Alvorlig psykisk sykdom preget av hallusinasjoner og vrangforestillinger, endret tankemønster og sosial tilbaketrekking.

Hopp til innhold

Hva er schizofreni?

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som preges av hallusinasjoner og vrangforestillinger. Dette fører til endret oppfattelse, og endring av tanker, følelser og handlinger. Ofte medfører plagene sosial tilbaketrekking og svekket sosial fungering.

Schizofreni forekommer hos ca. 3-5 per tusen personer i Norge. Ca. 10.000 personer er til enhver tid i behandling for schizofreni i Norge.

Årsaker

Bakgrunnen for lidelsen er usikker, og man tror at flere ulike faktorer medvirker til at noen utvikler denne sykdommen. Arvelige faktorer har betydning. Det er anslått at arv, det vil si feil i gener, utgjør 65-85% av den økte risikoen som noen har. I en stor multinasjonal studie ble det funnet 7 ulike områder i genene våre som var forbundet med utvikling av schizofreni. Ved å analysere dette har man konkludert med schizofreni blant annet kan skyldes feil i signalstoffene mellom hjerneceller, feil i immunsystemet, eller feil ved hjernens utvikling. Det foregår mye forskning på området, og det er sannsynlig at kunnskapen om dette feltet vil øke de kommende årene.

I et psykologisk perspektiv ser en på psykose som et sammenbrudd av psykologiske mestringsstrategier eller psykologiske forsvarsmekanismer som følge av en følelsesmessig overbelastning.

Diagnosen

Diagnosen stilles ved samtale og observasjon av pasienten. Det er tilstedeværelse av hallusinasjoner og vrangforestillinger (psykose) i mer enn 1 måned sammenhengende som er definisjonen på sykdommen. Typisk er tankeforstyrrelser som at en kan se eller høre andres tanker, eller at egne tanker kan høres av andre. Hallusinasjoner som å høre andres stemmer er vanlig, noen hører stemmer som kommenterer deres egne tanker eller oppførsel. Man kan oppleve at talen blir forandret, uforståelig eller utydelig. Såkalte negative symptomer er også vanlige. Det vil si sosial tilbaketrekking, passivitet, manglende interesse for aktiviteter eller omgivelser.

Når en pasient med slike symptomer kommer til behandling, vil det også bli foretatt grundige undersøkelser for å utelukke eller påvise kroppslige sykdommer, eller bruk av rusmidler, som kunne forklare symptomene.

Behandling

Målet for behandlingen av schizofreni er å oppnå en best mulig rehabilitering til et selvstendig liv. En forsøker i første omgang å få kontroll over symptomer som vrangforestillinger og sanseforstyrrelser.

Behandlingen av schizofreni er langvarig. De tre sentrale hovedelementene i behandlingen er individuell, kognitiv atferdsterapi, medikamentell behandling og familiebehandling.

Bruk av medikamenter står sentralt i den første og akutte perioden med psykose. Medikamenter (antipsykotika) har en godt dokumentert effekt for å forkorte perioden med realitetsbrist, det vil si hallusinasjoner, sanseforstyrrelser og vrangforestillinger. Det er også vist at behandling med medikamenter reduserer risiko for tilbakefall.

Effekten av kognitiv terapi er også godt dokumentert. Dette er en samtalebasert behandling hvor man lærer pasienten til å forstå sin symptomer, og til å lære seg å mestre det ubehaget de medfører. Behandlingen krever kontakt mellom pasient og behandler over lang tid.

Det tredje elementet i behandlingen er utdanning og informasjon til pasient og hans familie om sykdommen og dens symptomer, om mestring av symptomer og mestring av tilbakefall. Opplæring i mestring av ulike sosiale situasjoner er også nyttig. Det tilbys også hjelp til ordnet økonomi, hushold og arbeidstrening, i tillegg til at mange må beskyttes mot bruk av rusmidler.

Prognose

Forløp av sykdommen varierer mye fra individ til individ, fra kronisk alvorlig sykdom til total bedring etter en enkelt periode med schizofreni. Det har vist seg at pasienter med en akutt start har bedre prognose enn den gradvis innsettende formen. En har også sett at det er gunstig at pasienten kommer raskt til behandling, det vil si at perioden fra symptomene melder seg til behandlingen starter, er så kort som mulig.

Schizofreni kan være forbundet med andre lidelser. Rusmiddelmisbruk kan være et problem, og noen har også andre psykiatriske lidelser som angst, depresjon og søvnløshet. Det er også funnet en overhyppighet av selvmord blant personer med schizofreni.

Vil du vite mer?