KvalitetssjekkHva er schizofreni?
Schizofreni er en psykisk sykdom. Egentlig er det en gruppe psykologiske forstyrrelser der mennesker har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tankeforstyrrelser og påfallende atferd. Tilstanden kan synes forvirrende - også for helsepersonell.
Schizofreni er opp gjennom tidene beskrevet som en spaltet personlighet. Det er ikke riktig. Sykdommen har ingenting med en to-delt personlighet å gjøre. Tilstanden synes hos mange å utvikle seg over tid og i starten kan symptomene være uklare, noe som gjør det vanskelig å stille en sikker diagnose i denne fasen.
Det er laget strenge krav (kriterier) til å stille diagnosen schizofreni. Det innebærer forhold som når tilstanden startet, varighet av symptomer og deres karakteristika.
Symptomer og tegn
Vanligvis er det merkbare endringer i personens atferd. Disse endringene kan være tankeforstyrrelser, sosial tilbaketrekking, tap av kontakt med virkeligheten (depersonalisering), tap av matlyst, tap av hygiene, vrangforestillinger, hallusinasjoner - vanligvis i form av at vedkommende hører ting som ikke er der, følelse av å bli kontrollert av krefter utenfor seg, for eksempel:
- Tankeekko, tankepåføring, tankekringkasting eller tanketyveri
- Ulike vrangforestillinger knyttet til kroppen og kroppsdeler, til sanseopplevelser, til at man påføres handlinger, følelser
Det kan være vanskelig å se at en person har schizofreni. Men i noen tilfeller er det åpenbart, når for eksempel vedkommende svøper seg inn i et bløtt laken og forteller at han er Jesus. Mennesker med schizofreni varierer mye i sin atferd mens de kjemper med en sykdom som er utenfor deres kontroll. De kan begynne å snakke med ulogiske setninger eller uforståelige ord (neologismer), de kan miste kontrollen i sinne og utøve vold mot en opplevd trussel. De kan også være passive, uten bevegelser eller følelser. Og de kan svinge mellom disse ekstreme uttrykksformene. Deres atferd er ofte ikke forutsigbar.
Viktige begreper
Psykotisk eller psykose
Er en sinnstilstand preget av vrangforestillinger eller fremtredende hallusinasjoner. Personen selv ser ikke det unormale i disse tankene. Med andre ord, alle disse tankene er i den schizofrenes hode uten at andre i omgivelsene merker det samme. De har altså ikke rot i virkeligheten. Psykose er et fremtredende trekk ved schizofreni.
Nevrose
Innebærer en rekke følelsesmessige forstyrrelser som følge av uløste ubevisste konflikter. Tilstanden fører ofte til depresjon, angst og opplevelse av kroppslige plager. I motsetning til psykotiske personer har nevrotikere evnen til korrekt å vurdere sine omgivelser. Mange har innsikt i hva som skjer med dem.
Hallusinasjoner
En hallusinert person opplever sanseinntrykk i form av å se, høre, lukte eller føle ting som ikke har rot i virkeligheten, som ingen andre ser, hører, lukter eller føler. Alle disse sanseinntrykkene skapes inne i hodet på vedkommende.
Vrangforestilling
En person med en vrangforestilling kan for eksempel lytte til radioen og tro at radioen gir kodede beskjeder om invasjon av små grønne menn fra en annen klode. Ofte er det noe utenfor personen som utløser den feilaktige oppfatningen.
Illusjon
En illusjon er en misforstått opplevelse av et faktisk ytre stimulus. Den syke ser noe, men oppfatter det som noe helt annet enn det en frisk person gjør.
Ulike typer schizofreni
Paranoid type
En slik pasient har vrangforestillinger og hørselshallusinasjoner, men har en tilsynelatende normal atferd. Vrangforestillingene innebærer ofte at de blir forfulgt eller at de er en stor og betydningsfull person (for eksempel Jesus). De kan uttrykke sinne, virke fraværende, ha angst, være kranglevorne.
Desorganisert type
En slik pasient er karakterisert ved uklar tale, forvirret atferd, en flat eller upassende personlighet. De kan le av at trafikklys skifter farge eller til noe som ikke har sammenheng med det de sier eller gjør. Deres uorganiserte atferd kan forstyrre normale aktiviteter som å dusje, kle på seg eller lage mat.
Kataton type
Disse pasientene er karakterisert ved bevegelsesforstyrrelser. De kan stå helt urørlige i lang tid, for så å bevege seg over hele plassen. De kan unnlate å si noe på mange timer. Så kan de begynne å gjenta alt du sier eller gjør. Atferden er tilsynelatende endeløs.
Udifferensiert type
Dette er en pasient som har noen trekk fra alle de overnevnte, men ikke nok til at man kan definere det som en bestemt type schizofreni.
Resterende type
En pasient som har hatt minst én episode med schizofreni, men vedkommende har ikke hatt nok symptomer til at man kan definere hvilken type det er. Legen mener pasienten har schizofreni, men trenger å observere mere av pasientens atferd før den endelige diagnosen stilles.
Vil du vite mer?
- Schizofreni, en oversikt
- Schizofreni, forekomst
- Schizofreni, årsaker
- Schizofreni, diagnostikk
- Schizofreni, tidlig diagnose
- Schizofreni, medikamentell behandling
- Schizofreni, psykoterapi
- Schizofreni, prognose
- Schizofreni, forskning
- TIPS - Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser. Hovedmålet til TIPS er å forkorte den tiden det tar fra folk utvikler mulige psykose- symptomer til behandlingen starter.
- Schizofreni - for helsepersonell
