Informasjon

Kan schizofrenidiagnosen stilles tidligere?

Kan tidlig oppdagelse og behandling av schizofreni forebygge tilstanden eller mildne forløpet?

Tidlig diagnose

I løpet av de senere tiårene er dette blitt lansert som en ny strategi. Bakgrunnen er at forskning har vist at pasienter som for første gang kommer til behandling for psykose (sinnsforvirring, alvorlig sinnslidelse), som regel hadde hatt psykosesymptomer som hallusinasjoner, vrangforestilllinger eller alvorlige tankeforstyrrelser i lang tid før de kom til behandling.

Gjennomsnittlig varighet av ubehandlet psykose er ofte 1-2 år. I en studie i Rogaland i 1993-94 kom pasientene til behandling i snitt 2,1 år (median seks måneder) etter at alvorlige symptomer på psykose inntrådte.

Tidlige tegn på schizofreni

Schizofreni utvikler seg som regel i stadier. Først en fase der vedkommende ikke har åpenbare symptomer, dernest en fase der det foreligger ukarakteristiske symptomer (prodromalfasen) og så den fasen der det foreligger klare tegn på psykose og diagnosen blir stilt. Den store utfordringen er å klargjøre hvilke symptomer og tegn som er forvarsler om schizofreni. Det finnes lister over slike tegn, men det har vist seg at de er for unøyaktige. Spesielt viser det seg at mange feilaktig får merkelappen "mulig schizofren" uten å være det, altså en overdiagnostisering. Nye spørreskjema er utviklet innenfor psykiatrien, og det tar ca. en time å gjennomføre et slikt strukturert intervju.

Eksempler på tidlige tegn ifølge internasjonale klassifikasjonssystemer (DSM) er listet opp nedenfor, men vær oppmerksom på at slike fenomener kan opptre uten det er en begynnende schizofreni:

  • Markert sosial isolasjon eller tilbaketrekking
  • Markert svikt i sosiale roller
  • Markert underlig atferd (som for eksempel at pasienten samler på søppel, hamstrer mat eller snakker med seg selv offentlig)
  • Markert svikt i personlig hygiene
  • Uvanlig eller avflatet følelsesmessig affekt
  • Vag eller omstendelig tale, eller markert reduksjon av talen
  • Underlige trosoppfatninger eller magisk tenkning som influerer på atferden, og som ikke er i tråd med de kulturelle normer som for eksempel overtro, tro på clairvoyance, telepati, opplevelse av å ha en «sjette sans» eller «at andre kan føle hva jeg føler» eller selvhenføring
  • Uvanlige perseptuelle opplevelser, for eksempel gjentatte illusjoner, eller at man føler at en kraft eller person som ikke er til stede, er til stede
  • Markert mangel på initiativ, interesse eller energi

Hvor står vi i dag?

Mer forskning er nødvendig før vi kan si sikkert at det er mulig å identifisere ikke-psykotiske tilstander som forstadier til psykose. Det pågår en rekke studier innen dette feltet internasjonalt og i Norge. Foreløpige resultater tyder på at man kan identifisere risikotilstander som er forstadier til psykoser i 33-70 prosent av tilfellene. Det er fortsatt et åpent spørsmål om disse kriteriene gir akseptabel forekomst av falske positive tilfeller (overdiagnostisering) og hvilken type behandling som er mest skånsom og effektiv. Psykiatrisk helsetjeneste må organiseres slik at behandling etter start av psykose kan settes inn så tidlig som mulig.

Vil du vite mer?