KvalitetssjekkØivind Ekeberg er overlege i psykiatri ved Akuttmedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus, og professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo. Ekeberg har blant annet ledet utredningen som la det faglige grunnlaget for Stortingets Handlingsplan mot selvmord.
Han understreker at opplevelsene som etterlatte ved selvmord har, først og fremst er mangfoldige og veldig varierte.
- Men hvis du ser bort i fra det, er det gjennomgående en vanskeligere sorgprosess enn den du har ved andre dødsfall. Det er også en viss sammenheng mellom alderen på den som har begått selvmord, og den reaksjonen de etterlatte har. Stort sett er det lettere å forsone seg med at et eldre menneske har begått selvmord, enn at et yngre gjør det, slik det også er ved andre dødsfall, sier Ekeberg.
Forsterket skyldfølelse
Sorgprosessen er som regel også enklere dersom man har vært forberedt på at vedkommende snart kom til å dø, og når dødsårsaken er naturlig.
- Selvmord er et veldig tydelig tegn på at den døde har hatt det vanskelig, og at smerten ble for stor til å leve med. For de fleste er det en stor påkjenning å være vitner til alvorlige skader ved ulykker, eller være tett innpå dramatiske, vonde opplevelser, sier Ekeberg.
For dem som har sett at et menneske nær dem har gått igjennom en dyp krise, og deretter begått selvmord, gir dette ofte en forsterket skyldfølelse.
- Det kan stimulere en tankeprosess der du regisserer det som har skjedd. "Hvordan kunne jeg hindret dette?" "Hadde jeg bare..." og så videre. Det er ganske lett og vanlig å tenke seg en annen regi, noe som kan gi en følelse av at man kunne forhindret det, og dermed opplever skyld, sier Ekeberg.
Hva slags forhold den etterlatte har til den døde, spiller også inn. Dessuten spiller graden av positive og negative opplevelser med vedkommende inn. Hvis det er uløste konflikter mellom den etterlatte og den døde, blir sorgprosessen ofte vanskeligere.
