Informasjon

Selvmord og selvmordsforsøk

Selvmord er en handling med dødelig utgang foranstaltet av den avdøde. Selvmordsforsøk er en handling uten dødelig utgang i et forsøk på å fremme forandringer som vedkommende ønsker.

Hopp til innhold

Hva er selvmord og selvmordsforsøk ?

Selvmord er en handling med dødelig utgang som avdøde, med viten og forventning om et dødelig utfall, selv hadde foranstaltet og gjennomført med det formål å fremkalle de av den avdøde ønskede forandringer (WHO, 1986).

Selvmordsforsøk er en handling uten dødelig utgang, hvor en person med vilje inntar en overdose medisin eller lignende, eller utviser annen ikke vanemessig atferd som vil være skadeforvoldende hvis andre ikke griper inn, og der hensikten har vært å fremme vedkommendes ønskede forandringer via handlingens forventede fysiske konsekvenser (WHO, 1986).

En del personer befinner seg i spesiell selvmordsfare

  • Personer som har mistet en nær venn, kjæreste, samboer, ektefelle eller et barn.
  • Misbrukere av tabletter, alkohol eller narkotika
  • Dypt deprimerte
  • Schizofrene (schizofreni er en sykdom som blant annet kan føre med seg skremmende hallusinasjoner og alvorlige vrangforestillinger).
  • Nære venner eller pårørende av personer som har begått selvmord
  • Personer som tidligere har gjort selvmordsforsøk, og pasienter med en alvorlig kroppslig sykdom
  • Arbeidsledige, fattige, ensomme og eldre uten nær kontakt med sin familie.

En del forhold taler mot selvmord

  • Følelsemessig engasjement overfor personer eller saker
  • Hvis man har etiske og moralske motforestillinger omkring det å begå selvmord
  • Hvis man har ansvar for barn
  • Tanker og planer for fremtiden
  • Personen søker og ønsker hjelp

Forekomst

Selvmordsraten har vært synkende siden slutten av 1980-tallet i mange vestlige land, inkludert Norge, Sverige Danmark og Finland. Nedgangen synes ikke å kunne forklares med økt bruk av SSRI-preparater eller redusert bruk av trisykliske antidepressiver. Mekanismene som påvirker selvmordsraten, er ikke salg av antidepressiva, men andre faktorer som er lite forstått og ikke lette å måle. Den nedadgående trenden er nå brutt med en økning fra 485 selvmord i 2007 til 505 i 2008, og videre til 573 selvmord i 2009. I 2012 var det 369 selvmord blant menn og 146 blant kvinner, det tilsvarer 14 selvmord per 100 000 menn og 5 per 100 000 kvinner.

I Norge er det ca 500-600 selvmord per år, nesten 2 per dag, noe som f.eks. er langt flere enn alle som dør i trafikkulykker. I 2002 var det 11 selvmord per 100.000 innbyggere i Norge. Selvmord er tre ganger så vanlig hos menn som hos kvinner. Man antar at i tillegg til de registrerte selvmordene, finnes ca 25% som mørketall. Det dreier seg da om plutselige dødsfall hos personer som bruker medisiner, eldre og ensomme, og i form av ulykker som egentlig er selvmord. Menn velger oftere voldsomme metoder som skyting, henging og drukning. Kvinner velger oftere overdoser og selvpåførte kutt (oftest håndledd). Kvinner har flere selvmordsforsøk enn menn, mens menn på sin side "lykkes" oftere i forsøk på å ta sitt eget liv.

Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk.

Blant dem som overlever et selvmordsforsøk, gjentar 10-40% selvmordsforsøket og ca. 10% ender opp med å begå selvmord i løpet av 5-10 år. Selvmordsdødeligheten øker med antall gjentatte selvmordshandlinger.

Selvskadende atferd er et økende problem blant unge, særlig blant unge jenter. I den norske delen av en europeisk studie (CASE) fant man at forekomsten av villet egenskade blant jenter var 10,7% totalt og 6,6% siste år, blant gutter 3,1% totalt. Unge som skader seg selv flere ganger og ikke får egnet hjelp, har en betydelig økt risiko for senere selvmord. Blant dødsfall hos unge menn i alderen 15-24 år er selvmord dødsårsak hos ca 20%. Av kvinner som dør i samme aldersgruppe, dør 10% av selvmord. Suicidal ungdom avviker fra annen ungdom på mange områder, både sosioøkonomisk og psykososialt, og nesten halvparten av dem er å finne på legekontoret kort tid før forsøket.

Årsaker

Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer. For eksempel kan man spekulere i om økningen i 2009 for menn kan henge sammen med finanskrisen. De indre faktorene dekker alt fra alvorlig psykisk lidelse til personlig sårbarhet som lav selvfølelse og frykt for tap av anseelse.

Kanskje er de som prøver å prøver å ta livet av seg, mer impulsive fra naturens side enn andre. Sosiale og psykologiske faktorer er også selvfølgelig viktige, og psykiske lidelser er en risikofaktor. Psykiatriske pasienter har som gruppe økt risiko. Særlig er risikoen økt den første tiden etter utskrivelse fra psykiatrisk avdeling. Personer som tidligere har utført selvmordsforsøk, har også økt risiko.

Alkoholikere, stoffmisbrukere, AIDS-pasienter, fanger, og en del yrkeskategorier har alle økt risiko. Enslige og sosialt isolerte er mer utsatt. Selvmordstanker og -planer, meddelelser om selvmord, selvmordsforsøk, og umiddelbare tap eller problemer av en eller annen art, er andre risikofaktorer.

Selvmordsforsøk er en type villet egenskade, hvor formålet i større eller mindre grad er å avslutte eget liv. For mange er det et uttrykk for ønske om hjelp til forandring av problemer som oppleves mer eller mindre uløselige. Det er vanlig å oppgi både ønske om hjelp og tanker om å dø, og ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er det sterkeste.

Diagnostikk

Diagnosen gir seg selv ved selvmordsforsøk ved at pasienten forteller hva som er skjedd, eller at tegnene på forsøket er åpenbare for legen. En selvmordstrussel kan aldri neglisjeres, og det er viktig å kartlegge risikogrupper.

En viktig del av legeundersøkelsen er en vurdering av depresjonen. Vurdering av depresjon og selvmordsfare gjøres ved intervju, og eventuelt ved hjelp av forskjellige måleskjemaer. Det kan også være aktuelt for å finne ut om det foreligger alvorlig sinnsykdom gjennom intervju og opplysninger fra omgivelsene. Finner man vrangforestillinger, hallusinasjoner og forvirring kan det tyde på at pasienten har en sinnsykdom. Undersøkelse av kroppslig sykdom er også viktig, fordi alvorlige, smertefulle og kroniske lidelser utgjør en stor risiko.

Behandling

Personer som har utført selvmordsforsøk eller har aktive selvmordsplaner, bør få kontakt med sosialtjenesten eller spesielle selvmordsforebyggende team

Samtaler med primærlegen inngår gjerne som et element i behandlingen. Også pårørende har behov for støtte og hjelp, jfr. nedenfor.

Prognosen

Tidligere selvmordsforsøk er forbundet med en 10-30 høyere risiko for senere selvmord enn for normalbefolkningen. Statistikk viser at inntil 20% vil gjøre nye selvmordsforsøk.

Hva med de etterlatte?

Selvmord er avslutningen av en lang og smertefull prosess. Den som velger å ta sitt liv, har hatt det vondt lenge. Smerten ble for tung å bære. Dette formidles vanligvis på forskjellige måter til familie og nære venner og kolleger. De etterlatte opplever derfor både savn og vanskelige følelser knyttet til bevisstheten om lidelsen som lå til grunn for selvmordet. Selvmord er derfor en potensielt traumatiserende hendelse for de etterlatte. Helsetjenesten er i økende grad blitt klar over betydningen av å sette inn psykologiske tiltak etter traumatiske hendelser, særlig når det dreier seg om katastrofer som berører mange. Hendelser som oppleves som katastrofale for den enkelte eller for en familie, slik som selvmord, kan være vel så vanskelig å bearbeide, blant annet som følge av mindre støtte, oppmerksomhet og fellesskap. I en del tilfeller kan etterlatte oppleve at de blir isolert og sett ned på.

Pasientorganisasjon

Vil du vite mer?