Selvmord og selvmordsforsøk

Hva er selvmord og selvmordsforsøk ?

Selvmord er en handling med dødelig utgang som avdøde, med viten og forventning om et dødelig utfall, selv hadde foranstaltet og gjennomført med det formål å fremkalle de av den avdøde ønskede forandringer (WHO, 1986).

Selvmordsforsøk er en handling uten dødelig utgang, hvor en person med vilje utviser ikke vanemessig atferd som vil være skadeforvoldende hvis andre ikke griper inn, og der hensikten har vært å fremme vedkommendes ønskede forandringer via handlingens forventede fysiske konsekvenser (WHO, 1986).

En del personer befinner seg i spesiell selvmordsfare

• Personer som har mistet en nær venn, kjæreste, samboer, ektefelle eller et barn.
• Misbrukere av tabletter, alkohol eller narkotika
• Dypt deprimerte
• Schizofrene (schizofreni er en sykdom som blant annet kan føre med seg skremmende hallusinasjoner og alvorlige vrangforestillinger).
• Nære venner eller pårørende av personer som har begått selvmord
• Personer som tidligere har gjort selvmordsforsøk
• Pasienter med en alvorlig kroppslig sykdom
• Arbeidsledige, fattige, ensomme og eldre uten nær kontakt med sin familie.

En del forhold taler mot selvmord

• Følelsemessig engasjement overfor personer eller saker
• Hvis man har etiske og moralske motforestillinger omkring det å begå selvmord
• Hvis man har ansvar for barn
• Tanker og planer for fremtiden
• Personen søker og ønsker hjelp

Forekomst

Selvmordsraten har vært synkende siden slutten av 1980-tallet i mange vestlige land, inkludert Norge, Sverige Danmark og Finland. Nedgangen synes ikke å kunne forklares med endringer i bruk av antidepressive legemidler. Mekanismene som påvirker selvmordsraten, er ikke salg av antidepressiva, men andre faktorer som er lite forstått og ikke lette å måle. 

I Norge er det vel 600 selvmord per år, noe som er langt flere enn alle som dør i for eksempel trafikkulykker. I 2020 var det 467 selvmord blant menn og 172 blant kvinner, det vil si 12 per 100 000 innbyggere. Medianalder var 47 år. I 2020 stod personer yngre enn 20 år for 6 prosent av selvmordene, mens andelen for personer 70 år og eldre var 14 prosent. Blant personer 20–29 år var selvmord underliggende dødsårsak i 101 tilfeller, dette utgjorde 36 prosent av dødsfallene i denne aldersgruppen

Man antar at i tillegg til de registrerte selvmordene, finnes rundt 25 prosent som mørketall. Det dreier seg da om plutselige dødsfall hos personer som bruker medisiner, eldre og ensomme, og i form av ulykker som egentlig er selvmord. Menn velger oftere enn kvinner voldsomme metoder. Kvinner har flere selvmordsforsøk enn menn, mens menn på sin side "lykkes" oftere i forsøk på å ta sitt eget liv.

Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Omtrent tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk.

Blant dem som overlever et selvmordsforsøk, gjentar 10 til 40 prosent selvmordsforsøket og cirka 10 prosent ender opp med å begå selvmord i løpet av fem til ti år. Selvmordsdødeligheten øker med antall gjentatte selvmordshandlinger.

Selvskadende atferd er et økende problem blant unge, særlig blant unge jenter. I den norske delen av en europeisk studie (CASE) fant man at forekomsten av villet egenskade blant jenter var nesten 11 prosent totalt og mellom seks og sju prosent siste år, blant gutter tre prosent totalt. Unge som skader seg selv flere ganger og ikke får egnet hjelp, har en betydelig økt risiko for senere selvmord. Blant dødsfall hos unge menn i alderen 15 til 24 år er selvmord dødsårsak hos cirka 20 prosent. Av kvinner som dør i samme aldersgruppe, dør ti prosent av selvmord. Suicidal ungdom avviker fra annen ungdom på mange områder, både sosioøkonomisk og psykososialt, og nesten halvparten av dem er å finne på legekontoret kort tid før forsøket.

Årsaker

Selvmord forklares med et uheldig samspill av ytre og indre faktorer. For eksempel kan man spekulere i om økningen i 2009 for menn kunne henge sammen med finanskrisen. De indre faktorene dekker alt fra alvorlig psykisk lidelse til personlig sårbarhet som lav selvfølelse og frykt for tap av anseelse.

Kanskje er de som prøver å ta livet av seg, mer impulsive fra naturens side enn andre. Sosiale og psykologiske faktorer er også selvfølgelig viktige, og psykiske lidelser er en risikofaktor. Psykiatriske pasienter har som gruppe økt risiko. Særlig er risikoen økt den første tiden etter utskrivelse fra psykiatrisk avdeling. Personer som tidligere har utført selvmordsforsøk, har også økt risiko.

Alkoholikere, stoffmisbrukere, personer med aids, fanger, og en del yrkeskategorier har alle økt risiko. Enslige og sosialt isolerte er mer utsatt. Selvmordstanker og -planer, meddelelser om selvmord, selvmordsforsøk, og umiddelbare tap eller problemer av en eller annen art, er andre risikofaktorer.

Selvmordsforsøk er en type villet egenskade, hvor formålet i større eller mindre grad er å avslutte eget liv. For mange er det et uttrykk for ønske om hjelp til forandring av problemer som oppleves mer eller mindre uløselige. Det er vanlig å oppgi både ønske om hjelp og tanker om å dø, og ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er det sterkeste.

Diagnosen

Diagnosen gir seg selv ved selvmordsforsøk ved at pasienten forteller hva som er skjedd, eller at tegnene på forsøket er åpenbare for legen. En selvmordstrussel kan aldri neglisjeres, og det er viktig å kartlegge risikogrupper.

En viktig del av legeundersøkelsen er en vurdering av depresjonen. Vurdering av depresjon og selvmordsfare gjøres ved intervju, og eventuelt ved hjelp av forskjellige måleskjemaer. Det kan også være aktuelt for å finne ut om det foreligger alvorlig sinnslidelse gjennom intervju og opplysninger fra omgivelsene. Finner man vrangforestillinger, hallusinasjoner og forvirring kan det tyde på at pasienten har en alvorlig sinnslidelse. Undersøkelse av kroppslig sykdom er også viktig, fordi alvorlige, smertefulle og kroniske lidelser utgjør en stor risiko.

Behandling

Personer som har utført selvmordsforsøk eller har aktive selvmordsplaner, bør få kontakt med sosialtjenesten eller spesielle selvmordsforebyggende team

Samtaler med primærlegen inngår gjerne som et element i behandlingen. Også pårørende har behov for støtte og hjelp, jfr. nedenfor.

Forebygging av selvmord har vært et viktig satsingsområde for myndighetene i de senere år. Men på tross av omfattende tiltak har det vært lite endring i tallet på dem som tar sitt eget liv. Det har vært hevdet at psykisk lidelse er en utløsende årsak hos cirka 90 prosent av dem som tar sitt liv, noe som bestrides av andre. Det er viktig å være oppmerksom på at det finnes en lang rekke andre utløsende faktorer. Og det er i mange tilfeller vanskelig å identifisere personer som er i risiko for å gjøre selvmord.

Prognosen

Tidligere selvmordsforsøk er forbundet med en 10 til 30 høyere risiko for senere selvmord enn for normalbefolkningen. Statistikk viser at inntil 20 prosent vil gjøre nye selvmordsforsøk.

Hva med de etterlatte?

Selvmord er avslutningen av en lang og smertefull prosess. Den som velger å ta sitt liv, har i de fleste tilfeller hatt det vondt lenge. Smerten ble for tung å bære. Dette formidles vanligvis på forskjellige måter til familie og nære venner og kolleger. De etterlatte opplever derfor både savn og vanskelige følelser knyttet til bevisstheten om lidelsen som lå til grunn for selvmordet. Selvmord er derfor en potensielt traumatiserende hendelse for de etterlatte. Helsetjenesten er i økende grad blitt klar over betydningen av å sette inn psykologiske tiltak etter traumatiske hendelser, særlig når det dreier seg om katastrofer som berører mange. Hendelser som oppleves som katastrofale for den enkelte eller for en familie, slik som selvmord, kan være vel så vanskelig å bearbeide, blant annet som følge av mindre støtte, oppmerksomhet og fellesskap. I en del tilfeller kan etterlatte oppleve at de blir isolert og sett ned på.

Pasientorganisasjon

• Mental Helse Norge
• LEVE Norge: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord
• Etter selvmordet - intervju med en etterlatt

Vil du vite mer?

• Selvmord og selvmordforsøk - for helsepersonell