Tilstand

Gorlin syndrom

Sammendrag

  • Definisjon:Arvelig tilstand som gir medfødte misdannelser i hode, bryst og rygg samt en høy tendens til hudkreft. Genfeilen gjør at cellene mister sin naturlige evne til å hemme dannelse av svulster og cyster. Det er stor forskjell i symptomene fra person til person
  • Forekomst:Tilstanden er vanskelig å diagnostisere, og blir ofte ikke påvist før i 20-30 års alderen. Forekomsten er trolig underrapportert og antas å ligge på omtrent 1 :  30 000
  • Symptomer:Symptomene på sykdommen kan være få. Små, 1-10 mm, nevuslignende basalcellkarsinomer kan være utbredt, fra få elementer inntil flere tusen. Ses oftest i ansiktet, nakke, bryst og rygg
  • Funn:Klinisk undersøkelse kan avsløre basalcellesvulster hos 75%. Cyster i kjeven er vanlig. Skjelettforandringer og karakteristisk utseende forekommer, men sjelden i så stor grad at det er diagnostisk
  • Diagnostikk:Tilstedeværelse av diagnostiske kriterier gir diagnosen, men histologi, røntgenundersøkelser og undersøkelse av genetiker er som regel nødvendig. Gentesting kan gi diagnosen, men brukes først og fremst i uavklarte tilfeller
  • Behandling:Symptomrettet behandling og tett oppfølging med tanke på kreftutvikling. Regelmessig oppfølgning av hudlege og tannlege. God solbeskyttelse og begrensning av røntgenstråling. Åpenhet rundt diagnosen anbefales, og med god oppfølging er forventet levealder tilnærmet normal
  • Senter for sjeldne diagnoser (SSD) er kompetansesenter for diagnosen

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • Tilstanden kjennetegnes ved medfødte misdannelser i hode, bryst og rygg og høy tendens til hudkreft (særlig basalcellekarsinom)
  • Diagnosen er vanskelig å stille, og tilstanden påvises som regel ikke før mellom 20- og 30-årsalder1

Diagnostiske kriterier2

  • Diagnosen stilles klinisk dersom pasienten fyller to hovedkriterier og ett tilleggskriterium, eller ett hovedkriterium og tre tilleggskriterier (dette er én av flere klassifiseringer)
Hovedkriterier
  • Multiple basalcellekarsinomer (mer enn fem i løpet av livet) eller ett basalcellekarsinom før 30 års alder
  • Kjevecyster
  • Palmare eller plantare groper (pits)
  • Forkalkning av hjernehinnen
  • Førstegradsslektning med diagnosen
Tilleggskriterier
  • Vertebra-/ribbeinsmisdannelse
  • Stort hode (> 97-prosentilen) med fremtredende panne
  • Hjerte- eller ovariefibrom
  • Medulloblastom
  • Lymfomesenteriske cyster eller pleuracyster
  • Leppe-gane-spalte
  • Preaksial eller postaksial polydaktyli
  • Øyeanomali (katarakt, utviklingsfeil, pigmentforandringer i retina)

Synonymer

  • Kalles også Gorlin-Goltz syndrom eller "naevoid basal cell carcinoma syndrome"
    • Må ikke forveksles med Goltz-Gorlin syndrom/Goltz syndrom

Typiske tegn

  • Pasientene har ofte stort hode med fremtredende panne og stor avstand mellom øyne, leppe-/ganespalte sammenvokste ribben og skjev ryggsøyle og andre medfødte skjelettforandringer
  • Kjevecyster er vanlig, og skyldes trolig lavgradig malignitet og ikke utviklingsforstyrrelser
  • Mange har fødselsmerker som barn, og i voksen alder utvikler de fleste hudkreft (basalcellekarsinom)
  • Økt risiko for medulloblastom de tre første leveår
  • Synsproblematikk
  • Bindevevsknuter (fibrom) i bl.a. hjertet, eggstokker, lunger, tarm

Årsak og forekomst

  • Årsak
    • Syndromet er autosomalt dominant og hyppigst knyttet til genet PTCH1 på kromosom 9 (9q22.3-q31)
      • Omlag 40% av alle tilfeller skyldes ny mutasjon og ikke arv
      • Arvegangen er autosomal dominant. Det betyr at foreldre med Gorlin har 50% sannsynlighet for at barn arver sykdommen
      • Man finner mutasjon i PTCH1-genet hos 85%2
      • Gorlin er også forbundet med feil i genene PTCH2 og SUFU
    • Diagnosen kan stilles ved DNA-analyse, fosterdiagnostikk er mulig
  • Forekomst
    • Forekomsten er trolig underrapportert, og antas å ligge på omtrent 1 :  30 000
    • 10% av barn som utvikler medulloblastom før 2 års alder har Gorlin syndrom
    • Retinoblastom synes å være knyttet til sykdommen gjennom ulike årsaksforhold

Særlige behov og tiltak

  • Pasienter med denne sykdommen har ofte problemer fra en rekke organ. Regelmessig spesialistvurdering,  oppfølging og behandling av hud, kjeve og tenner anbefales
    • Barnenevrolog bør følge pasientens psykomotoriske utvikling og vurdere behov for MR-undersøkelse
    • Barn og nydiagnostiserte voksne bør undersøkes for mulig øyeaffeksjon
    • Hjerte og eggstokker bør undersøkes for fibromer og opereres eller følges opp etter behov
    • Regelmessige kontroller hos hudlege som følge av hyppig utvikling av basalcellekarsinom
  • Følsomme for ioniserende stråling
    • De er overfølsomme for ioniserende stråling, også sollys. De utvikler som regel neoplasmer, vanligvis basalcellecarsinom i hud. Strålebehandling frarådes hos pasienter med denne lidelsen (OBS medulloblastom), og det bør også advares mot sollys. Også bildediagnostikk som krever ioniserende stråling, bør unngås (røntgen, CT)
    • Lite soleksponering fører til lavt nivå av vitamin D3
  • Hudforandringene
    • Er ofte små (få mm), men biopsi avslører ofte basalcellekarsinom
    • I noen tilfeller kan fjerning med laser, fotodynamisk terapi og lokalbehandling med cellegift (5-FU og retinoider) være alternativ til kirurgisk fjerning når det er mange små svulster
    • "Hedgehoghemmere" er alternativ behandling av basalcellekarsinomer når standard behandling ikke lenger er tilstrekkelig. Behandlingen er tilgjengelig som kapsel (vismodegib), og ble godkjent for klinisk bruk ved lokalavansert basalcellekarsinom i Norge i august 20131
  • Disponert for malign sykdom
    • Pasienter med dette syndromet har økt risiko for å utvikle ondartet sykdom, og ikke bare i huden. De har likevel ikke høyere dødelighet enn normalbefolkningen
      • De ondartede sykdommene ved denne tilstanden er ofte lite aggressive og spres sjelden til andre områder
      • Forventet livslengde antas å være over 70 år4
  • Oral helse1
    • Kjevecyster ses ofte ved Gorlin syndrom, slike cyster kan bli store og forskyve tennene
      • Oppfølging av dette bør gjøres ved digitalt ortopantomogram (OPG) hos kjeve-ortoped eller tannlege som er godt kjent med undersøkelsen
    • Tannhelsekompetansesenteret (TAKO) ved Lovisenberg Diakonale Sykehus har spesialkompetane om slike tilstander, og bør rådføres
  • Psykososial oppfølging/genetisk veiledning1
    • Pasient og familie bør få tilbud om henvisning til genetisk veiledning og informasjon
      • En nasjonal ressursgruppe for diagnosen er opprettet. Den består av hudlege, onkolog, genetiker, barnelege, spesialtannlege, øyelege, ortoped, plastikkirurg, kjevekirurg og rådgivere. Kan kontaktes ved Senter for sjeldne diagnoser
    • I familier der genfeilen er kjent, anbefales gentesting av førstegradsslektninger, også barn, fordi det har konsekvenser for videre oppfølging, forebygging og behandling2

Trygdemedisin

Vedrørende tannhelse

  • Denne diagnosen er trolig å finne på NAVs A-liste

Andre informasjonskilder

Kilder

Referanser

  1. Lippe Cvd, Roscher I, Nordgarden H, et al. Mann med stort hode, lærevansker og multiple basalcellekarsinomer. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 1151-4. doi:10.4045/tidsskr.13.0894 DOI
  2. Evans DG, Farndon PA. Nevoid Basal Cell Carcinoma Syndrome. I: Pagon RA, Adam MP, Ardinger HH, red. GeneReviews®. Oppdatert 7.3.2013. Seattle, WA: University of Washington, Seattle, 2002. pmid:20301330 PubMed
  3. Tang JY, Wu A, Linos E, et al. High prevalence of vitamin D deficiency in patients with basal cell nevus syndrome. Arch Dermatol 2010; 146: 1105-10. pmid:20956641 PubMed
  4. Wilding A, Ingham SL, Lalloo F, et al. Life expectancy in hereditary cancer predisposing diseases: an observational study. J Med Genet 2012; 49: 264-9. pmid:22362873 PubMed
  5. Evans DG, Howard E, Giblin C, et al. Birth incidence and prevalence of tumor-prone syndromes: estimates from a UK family genetic register service. Am J Med Genet A 2010; 152A: 327-32. pmid:20082463 PubMed

Fagmedarbeidere

  • Tor Andre Johannessen, lege og redaktør NEL