1. NHI.no
  2. Sykdommer
  3. Sjeldne tilstander
  4. K
  5. Kabuki syndrom
 Tilstand

Kabuki syndrom

Sist revidert: 19.07.2022

Hopp til innhold

Sammendrag

  • Definisjon:Kabuki syndrom er en medfødt tilstand som gir et karakteristisk utseende, forsinket utvikling, redusert intelekt og ulike typer misdannelser. En mutasjon i genet KMT2D på kromosom 12 er årsaken i 50-75%, men hos de resterende er den hovedsakelig mutasjoner i uidentifiserte gen. Mutasjonen er som regel en spontan, ikke arv
  • Forekomst:Forekomsten er beregnet til 1 pr 32000, dvs. ca. to tilfeller i Norge per år. Begge kjønn rammes like hyppig
  • Symptomer:Graden av symptomer varierer mye. Suge –svelge og spisefunksjon, samt refluks gir ofte enæringsvansker fra fødselen. Leppe/ganespalte og nedsatt munnmotorikk kan medvirke til disse plagene. En forsinket utvikling og et useende som minner om japanske kabuki-skuespillere er typisk (se bilder under Illustrasjoner). Et nedsatt immunforsvar er vanlig, noe som gir hyppige betennelser av ulike slag
  • Funn:Kliniske diagnosekriterier foreligger ikke, men disse fem funnene er sentrale for diagnosen: typiske ansiktstrekk, redusert vekst, skjelettforandringer, permanente føtale fingertupper, redusert intellekt (varierer fra tilnærmet normalt til alvorlig grad av utviklingshemming). Slutthøyde en noe under forventet. Tennene er ofte små med stor avstand. Deformiteter i ryggvirvler, skoliose og kort lillefinger kan være andre typiske trekk. Hypotoni og hypermobile ledd gir nedsatt leddstabilitet, og luksasjoner er vanligere hos de med syndromet
  • Diagnostikk:Molekylære analyser kan bekrefte diagnosen. Over halvparten har genfeil det kan testes for. Adekvate undersøkelser for å avdekke typiske organsvikter (f.eks. hjertefeil)
  • Behandling:Symptomstyrt behandling, årsaksrettet behandling eksisterer ikke. Et behandlingsteam som inkluderer ernæringsfysiolog, fysioterapeut, ergoterapeut, spesialpedagog og logoped er ofte nødvendig. Spesialpedagogiske tiltak, særlig med tanke på forsinket språkutvikling. Ekstra oppfølging med tanke på tenner (TAKO-senteret)
  • Frambu er kompetansesenter ved Kabuki syndrom. Her er en lenke til deres omtale av sykdommen

Kjerneopplysninger

Definisjon

  • Kabuki syndrom er en medfødt lidelse som synes å være forårsaket av en tilfeldighet (spontan mutasjon) i arveanlegget
    • Mennesker med Kabuki syndrom (KS) kan føre tilstanden videre som arv
  • Syndromet preges av strukturelle misdannelser og lærevansker, ev. mild mental retardasjon
  • Molekylære analyser kan bekrefte diagnosen. Klinisk stilles diagnosen gjennom påvisning av fem karakteristiske tegn:
    • Påfallende ansiktstrekk
    • Redusert vekst etter fødsel
    • Skjelettforandringer
    • Føtale fingertupper (permanent)
    • Redusert intellekt

Synonymer

  • KS
  • Kabuki make-up syndrome
  • Niikawa-Kuroki syndrom

Forekomst

  • Forekomsten er 1 av 32 000, lik forekomst i alle etniske grupper
    • Omtrent to tilfeller årlig i Norge
  • Lik kjønnsforskjell

Årsak

  • Mutasjoner i genet KMT2D på kromosom 12 (12q12 - q14) er påvist hos 50-75% av de med beskrevne karakteristiske trekk1-2
    • Noen få har mutasjonen i genet KDM6A på X-kromosomet (Xp11.3), men omtrent 30% sitter mutasjonen i et enda uidentifisert gen
    • Dersom tilstanden er forårsaket av KMT2D kalles den også Kabuki syndrom-1, og Kabuki syndrom-2 dersom tilstanden skyldes mutasjon i KDM6A
  • Syndromet skyldes i hovedsak en spontan mutasjon, men autosomal dominant arvegang ved videreføring av arvestoffet3

Tilstander som kan forveksles med Kabuki syndrom

Diagnosen

Generelt om diagnosen

  • Kabuki syndrom er en diagnose det er viktig å tenke på for barn med påfallende ansiktstrekk, lærevansker og forsinkelser i psykomotorisk utvikling
  • Diagnosen kan påvises i en mutasjon i KMT2D eller KDM6A genet, men et negativt analyseresultat utelukker ikke diagnosen
  • Når diagnosen er stilt kan det være behov for spesialister innen en rekke ulike medisinske felt. Som regel dirigeres dette av en barnelege. Det vil også være behov for hjelp fra barnepsykiatrien som i tillegg kan bidra med ergoterapeut, sosionom, logoped, psykolog, fysioterapeut og spesialpedagog

Typiske tegn

  • Kabuki syndrom
    Kabuki syndrom
    Syndromet ble første gang beskrevet i 1981 av japanerene Yoshikazu Kuroki og Norio Niikawa4
    • Utseende minner om ansiktstrekkene hos sminkede skuespillere i den tradisjonelle japanske teaterformen kabuki, derav navnet
  • For 30% av tilfellene finnes ennå ikke (2022) noen test som kan bekrefte diagnosen. Klinisk stilles diagnosen gjennom påvisning av fem karakteristiske tegn:
    • Påfallende ansiktstrekk 
      • Sees hos 100%, men de kan være vanskelig å påvise før i 2-4 års alderen
      • Hengende øyelokk (ptose)
      • Buede øyebryn hvor ytterste 1/3 av øyebrynet er mindre tett
      • Nedoverpekende nesetipp
      • Store og litt utstående ører ("kopp-formede")
    • Skjelett misdannelser
      • Skjevheter i ryggraden (skoliose - NEL/NHI.no)
      • Deformitet i ryggvirvlene
      • Uvanlig kort lillefinger (brakydaktyli V)
      • Utviklingsforstyrrelser av ansikt-/skalleskjelett
      • Hyperbeveglige ledd. Skuldre, knær og hofter har lett for å gå ut av ledd
      • Åpen leppe-ganespalte sees hos omtrent 1/3, mens høy ganebue sees hos opptil 3/4 av alle med diagnosen5
    • Avvik i hudmønsteret (dermatoglyfiske forandringer)
      • Store fingerputer
      • Forandret furemønster i håndflatene/fingeravtrykk
    • Redusert intellekt, ev. mild til moderat mental retardasjon
    • Normal fostervekst, men veksthemming etter fødselen
      • Det er ikke uvanlig at pasienter med KS ligger 2 eller flere standarddeviasjoner under normalen på vekstskjema5
  • Andre, men mindre vanlige, trekk som kan forekomme ved Kabuki syndrom:
    • Misdannelser i innvollene
    • Tidlig brystdannelser hos jenter
    • Lav beskyttelse mot infeksjoner
    • Muskelslapphet og hypermobile ledd
    • Problemer knyttet til matinntak
    • Lite hode

Undersøkelsen

Vekst og næringsopptak

  • Bruk percentilskjema for å overvåke høyde, vekt og hodeomkrets

Nevrologi

  • Vurder ev. hypotoni og epilepsi

Øret og hørsel

  • Økt forekomst av mellomørebetennelse, kontroller hørsel

Munnhule

  • Leppeganespalte sees hos 1/3 av pasientene mens høy ganehvelving sees hos omtrent 3/45
  • Tannlegevurdering i småbarnsalderen
    • For få og for små tenner er forholdsvis vanlig, og man ser ofte god avstand mellom tennene
    • Liten tannbue og bitt-problematikk forekommer. Noen utvikler tenner (særlig fortenner) med uvanlig fasong

Øyne og syn

  • Øyeundersøkelse hos øyelege ved diagnosetidspunktet
    • Opp til halvparten av alle med diagnosen har avvik fra normale øyefunn
    • De vanligste øye-funnene inkluderer ptose, skjeling og blå sklera
    • Skjeldnere sees brytningsfeil, grå stær, forsinket synsmodning og nystagmus (ufrivillige rytmiske øyebevegelser) samt andre former for synsproblematikk

Hjerte-/kar

  • Ekkokardiogram ved diagnosetidspunktet
    • Inntil halvparten av barn med denne diagnosen har medfødte hjertefeil
      • Koarktasjon av hovedpulsåren, ventrikkelseptumdefekt (VSD) og atrieseptumdefekt (ASD) er de vanligste feilene

Luftveisproblematikk

  • Uvanlig ut over økt infeksjonstendens, men vurder muligheten for søvnapné

Muskel/skjelett

  • Røntgen av ryggraden ved diagnosetidspunktet
  • Vær våken på ev. skolioseutvikling
  • Deformiteter i ryggvirvler
  • Kort lillefinger

Hormonsystem

  • Tidlig brystutviklinger vanlig, og dette behøver ingen større utredning
    • Selv gutter med tilstanden kan utvikle bryster, men dette går som regel tilbake av seg selv

Blodsystem og immunforsvar

  • Vurder henvisning til barnelege/immunolog ved hyppige behandlingstrengende øvre luftveisinfeksjoner
  • Vurder i forhold til utviklingsmessige milepæler
    • De fleste med KS har lærevansker og eventuelt mental retardasjon, men det er vanskelig å forutse graden av disse problemene i tidlig alder. Enkelte utvikler normal IQ, andre kraftig utviklingshemming
  • Barn med KS har ofte forsinket språkutvikling samt artikulasjonsproblemer
    • Hørselproblematikk, hypotoni, dårlig koordineringsevne og avvik i ansiktsskjelettet er alle faktorer som kan bidra til dette
    • "Barnerøst" som voksen
  • Barnepsykiatrisk vurdering hos alle barn med læringsproblemer
  • Typisk adferd omfatter6
    • Unnviker øyekontakt
    • Kan ha autistiske trekk, men er ofte sosial og positiv
    • Engstelse
    • Vanskelig å vente på tur
    • Snakker til seg selv
    • Oppmerksomhetsforstyrrelser
    • Vanskelig for å forstå hva som er sosialt akseptabelt
    • Overfølsom for lyd, lukt, synsinntrykk, smak og konsistens på mat
    • Svært glad i musikk
    • Godt langtidsminne

Særlige behov og tiltak

Forsinket vekst og ernæringproblematikk

  • Vurder henvisning til endokrinolog (bl. a. veksthormon-vurdering)
  • Gastroøsofagal refluks, PH-måling ved mistanke
  • Suge- svelgeproblematikk, vurder bariumunderrsøkelse
  • Mange vil ha hjelp av mating gjennom nesesonde i kortere eller lengre tid
    • PEG-sonde kan være aktuelt
  • Vurder behov for ernæringsfysiolog ved overvekt i barn-/ungdomsperioden

Nevrologi

  • Barnet bør følges opp av en lege med kunnskap om barnenevrologi da det som regel har forsinket utvikling på flere områder
  • Vurder hypotoni og ev. epilepsi 
    • Epilepsi vil som regel være av en variant som er forholdsvis enkel å behandle7
    • Epilepsi ved KS utvikler seg i løpet av de 12 første leveår7

Hørsel

  • Personer med KS har ofte en overhyppighet av mellomørebetennelse, og oftere behov for dren
    • Test hørsel regelmessig
  • Anatomiske avvik som leppe-ganespalte og øretrompet-problematikk kan noen ganger gi hørselsproblematikk

Syn

  • Problemer knyttet til syn er ofte assosiert med tilstanden8
    • Årlig vurdering av syn anbefales
    • All synsproblematikk bør følges av en erfaren barne-oftalmolog
  • Noen barn sover med halvåpne øyne, noe som kan gi uttørkningsproblematikk
    • Reager ved ofte røde øyne ved oppvåkning

Munn og tannstell

  • Leppe-ganespalte sees hos omtrent 1/35 og høy ganehvelving sees hos 3/4
  • Kontakt TAKO-senteret for råd ang. tannhelse og behov for oppfølging
    • Feilstillinger og unormal tannfasong, manglende tannanlegg og bittproblematikk er vanlig
  • Nedsatt muskeltonus kan bidra til nedsatt sugeevne og dårlig matinntak, dårlig mimikk og utydlig tale. Logoped-hjelp vil være nyttig.

Hjertet og respirasjon

  • Ekkokardiogram bør innhentes når diagnosen er stilt
    • Medfødte hjertefeil forekommer hos omtrent halvparten
    • Koarktasjon av aorta er den vanligste hjertedeformiteten
    • Foruten koarktasjon av aorta er VSD og ASD de hyppigste medfødte hjertefeil hos denne gruppen

Muskel/skjelett

  • Skoliose og deformitet i skjelettsystemet er ikke uvanlig
  • Henvis til ortoped ved hyppige dislokasjoner av ledd eller skjelett-deformiteter
  • Barn behandlet for hofteproblematikk bør følges i minst 18 månder for å se at hoften har en normal utvikling

Blodsystem og immunforsvar

  • Ved unormalt hyppige infeksjoner bør immunoglobulin-nivået kontrolleres. Vurding fra immunolog ved unormale immunoglobulin-nivå, ITP eller autoimmun hemolytisk anemi

Utvikling og adferd

  • Registrer vekst og utvikling
  • Læringsvansker bør følges opp ved hjelp av tilrettelagte læringsprogram og hjelpemiddel. Denne oppfølgingen bør startes allerede i spedbarnsalderen
  • Ved slappe muskler (hypotoni) og nedsatt evne til å utføre lærte bevegelser (dyspraksi) kan fysioterapi være nyttig
  • Ved dårlig uttale av ord og språkproblematikk kan logoped være til hjelp
  • Barn med treg vekst i barneårene har økt risiko for å utvikle overvekt i tenårene

Psykososialt

  • Barnepsykiatren bør vurdere barn som har læringsproblemer
    • Barn med KS synes å ha gode sosiale egenskaper, men har ofte problemer med øyekontakt9
    • Disse barna er ofte litt engstelige, og har et større behov for å vite hva som skal skje
    • Mange barn med KS synes å ha godt langtidsminne, særlig med tanke på gjenkjenning av ansikt, musikk og tekster, hendelser og datoer5
    • Matematikk er ofte et vanskelig fag for denne gruppen6
    • Musikk kan være et godt hjelpemiddel i læringsprosessen5

Prognose

  • Om ev. medfødte strukturelle avvik blir rettet opp, synes overlevelsen for de med KS å være normal. Diagnosen ikke er forbundet med noen alvorlige medisinske komplikasjoner
  • Det er ikke økt risiko for å få flere barn med denne diagnosen hos foreldre som ikke selv har diagnosen
    • Dersom en av foreldrene har syndromet, er sjansen 50% for at man skal få barn med diagnosen (autosomal dominant arvegang)

Sentralt kildeverk

Andre informasjonskilder

  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
    • Sjeldentelefonen: 800 41 710
  • Frambu er et landsdekkende informasjons- og kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger
  • TAKO-senteret
  • Center for Små Handicapgrupper
    • www.csh.dk
    • Dansk kontaktordning for sjeldne diagnoser
  • Norsk Craniofacial Forening
  • Sosialstyrelsen i Sverige omtaler tilstanden
  • Kabuki Syndrome Network (KSN)

Illustrasjoner

Bilder

  • Kabuki syndrom
    Klinisk stilles diagnosen Kabuki syndrom gjennom påvisning av fem karakteristiske tegn: Påfallende ansiktstrekk, skjelett misdannelser, avvik i hudmønsteret, lærevansker, veksthemming etter fødselen.
  • Kabuki syndrom
    Typisk utseende ved Kabuki syndrom omfatter buede, brede øyebryn, hvor det ytterste av øyebrynet er mindre tett. Andre trekk kan være hengende øyelokk (ptose), nedoverpekende nesetipp, store og litt utstående ører (koppformede). En del har også leppe-/ganespalte eller høybuet gane og tannavvik.

Kilder

Referanser

  1. Cheon CK, Sohn YB, Ko JM, et al. Identification of KMT2D and KDM6A mutations by exome sequencing in Korean patients with Kabuki syndrome. J Hum Genet 2014; 59: 321-5. pmid:24739679 PubMed
  2. Dentici ML, Di Pede A, Lepri FR, et al. Kabuki syndrome: clinical and molecular diagnosis in the first year of life. Arch Dis Child 2015; 100: 158-64. pmid:25281733 PubMed
  3. Petersen RB, Lindholm P, Bonde CT. Kabukisyndrom. Ukeskr Læger 2010; 172/18: 1384-5.
  4. Niikawa N, Matsuura N. Kabuki make-up syndrome: a syndrome of mental retardation, unusual facies, large and protruding ears, and postnatal growth deficiency. J Pediatr 1981: 99: 565–569.
  5. Adam MP, Hudkins L. Kabuki syndrome: a review. Clin Genet 2004; 67: 209-19. PubMed
  6. Ågrenska: Kabuki syndrom Nyhetsbrev 282. Besøkt juni 2010. www.agrenska.org
  7. Ogawa A, Yasumoto S, Tomoda Y et al. Favorable seizure outcome in Kabuki make-up syndrome associated with epilepsy. J Child Neurol 2003; 18: 549-51. PubMed
  8. Chen YH, Sun MH, Hsia SH, Lai CC, Wu WC. Rare ocular features in a case of Kabuki syndrome (Niikawa-Kuroki syndrome). BMC Ophthalmol. 2014 Nov 24;14:143.PMID: 25421742 PubMed
  9. White SM, Thompson EM, Kidd A et al. Growth, behavior , and clinical findings in 27 patients with Kabuki (Niikawa-Kuroki) syndrome. Am J Med Genet 2004; 127: 118-27. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Tor André Johannessen, lege, redaktør NEL

Er du helsepersonell?

Ved å oppgi dette kan du få bedre tilpasset innhold om du har formell helsefaglig kompetanse