Informasjon, veiviser

Kortvarige anfall hos små barn, veiviser

Det kan være flere årsaker til at enkelte barn opplever kortvarige, tilbakevendende anfall med bevissthetsforstyrrelse.

Temaside om Korona

Hva er kortvarige anfall hos små barn?

  • Enkelte barn opplever kortvarige, tilbakevendende anfall med bevissthetsforstyrrelser av ulik karakter
  • Slike anfall kan noen ganger fortone seg dramatisk og skremmende for foreldre og andre som observerer hendelsen
  • I de aller fleste tilfeller dreier det seg om ufarlige og uskyldige hendelser, men det er viktig å utelukke epilepsi

Forekomst

  • Fenomenet er ikke uvanlig blant barn i førskolealder

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Besvimelse
    • Kan forekomme hos opptil 20-50 prosent av barn (0-20 år)
  • Feberkramper
    • Forekommer hos ca. 3 prosent av alle barn mellom ½ og 4 års alder
    • Krampeanfall i forbindelse med feber
  • Affektkramper
    • Affektanfall i form av sinne, smerte, frykt. Kan arte seg
      • enten som et kraftig skrikeanfall der barnet skriker seg bort, mister pusten, blir blå
      • eller der minimal skriking etterfølges av besvimelse, blir blek
    • Varer aldri over 1 minutt
  • Muskelrykninger i søvne
    • Vanlig hos småbarn og kan vare opp til skolealder
    • Avgrensede eller mer utbredte rykninger kan pågå fra barnet sovner og utover natten
    • Er en ufarlig og forbigående tilstand
  • Tics eller Tourettes syndrom
    • Mens tics forekommer forbigående hos 15-25 prosent av alle barn, opptrer Tourettes syndrom hos 0,05-3 prosent av alle barn, klart hyppigere hos gutter
    • Tilstander der det dominerende trekk er en eller annen form for tics - ufrivillige bevegelser eller ufrivillige lyder
  • Migrene
    • Kan debutere allerede i småbarnsalder
    • Kan arte seg på ulike måter
    • Noen har forvarsler med synsforstyrrelser, svimmelhet, oppkavethet
    • Hodepine og brekninger
  • Trassanfall, raserianfall
    • Anfallet er som regel utløst av frustrasjon eller sinne, barnet roper eller skriker eller viser annen påfallende atferd
    • Barnet husker ikke, eller angir å ikke huske, hva som skjedde under anfallet
  • Stirring
    • Barnet stivner i blikket
    • Forekommer særlig på skolen og observeres av lærere, men ikke hjemme
    • Barnet kan bringes ut av "transen" med en fast kommando
    • Opptrer oftere blant barn med lærevansker

Sjeldne årsaker

  • Natteskrekk
    • Søvnforstyrrelse som opptrer ca. 90 min inn i søvnen
    • Barnet reiser seg brått opp og skriker, er utrøstelig i opptil 30 minutter før det slapper av og sovner igjen
  • Narkolepsi
    • Er uvanlig hos barn, men forekommer noen ganger hos ungdommer
    • Uttalt søvnighet om dagen, noe som går utover skoleprestasjoner
    • Barnet kan være svært vanskelig å vekke om morgenen, og barnet kan virke forvirret, kan opptre aggressivt eller være grov i munnen
  • Pseudoepileptiske anfall
    • Psykisk betingede anfall, hyppigst blant jenter
    • Anfallene består i bestemte bevegelser; eks. gestikulerende, sparkende, gripende, syklende, fektende, knipende
    • Eller barnet ligger helt stille, tilsynelatende reaksjonsløst
    • Anfallene forekommer aldri når barnet er alene, og barnet pleier aldri å slå seg
  • Forbigående svimmelhet
    • I 1-2 årsalderen får barnet 1-5 ganger per år plutselige svimmelhetsanfall
    • Svimmelhetsanfall som varer ca. 1 minutt, der barnet blir blekt, virker skremt, skriker og faller om, klager over kvalme og svimmelhet
    • Bevisstheten er bevart
  • Forbigående skjev nakke (torticollis)
    • Ikke så vanlig, oftest blant barn i 1-2-årsalderen
    • Plutselige anfall der barnet holder hodet på skrå, ofte hele kroppen
    • Anfallene varer fra minutter til dager
  • Anfall med skjelvinger
    • Kan forekomme i småbarnsalderen, oftere i familier der større barn og voksne har plagsomme skjelvinger
    • Ingen bevissthetsforstyrrelser
  • Gastroøsofageal refluks
    • Syre fra magesekken som strømmer opp i spiserøret kan gi smerter som barnet ikke kan beskrive
    • Er vanligere blant barn med cerebral parese eller annen hjerneskade
    • Barnet kan innta påfallende stillinger som uttrykk for et forsøk på å strekke spiserøret
    • Full bevissthet, men øyerulling, pustestopp, av og til brekninger kan minne om epilepsi

Hva kan dere gjøre selv?

  • De fleste av disse anfallene er ufarlige, går over av seg selv og trenger verken legeundersøkelse eller behandling
  • Hos barn som har lett for å besvime, kan man være vár for når det kan skje og lære barnet å sette seg eller legge seg ned for å unngå å falle
  • Ved affektkramper og trassanfall er det viktig at foreldrene unnlater å lage noe "stort nummer" ut av hendelsen. Ikke gi barnet "belønning"

Når bør dere søke lege?

  • Anfall som virker skremmende og alvorlige
  • Ved uforklarlige anfall
  • Ved hyppige anfall
  • Anfall som hemmer barnet i dets utvikling

Hva gjør legen?

  • Legen vil i de fleste tilfeller kunne fastslå diagnosen ut fra sykehistorien
  • Dersom legen er usikker på om symptomene kan være uttrykk for epilepsi, vil barnet bli henvist til nevrolog eller barnelege og ev. EEG

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Hvordan arter anfallene seg?
    • Barnet blir fraværende noen sekunder, men faller ikke om
    • Barnet besvimer og faller om
    • Barnet skriker og skriker uten at man får kontakt med det
    • Barnet får kramper
  • Hvor lenge varer anfallet?
    • Mindre enn 10 sekunder
    • Inntil 1 minutt
    • Flere minutter
  • Er barnet unormalt trøtt etter anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Når startet anfallene?
    • Like etter fødselen
    • Før 1-årsalderen
    • I 1- til 3-årsalderen
    • I 3 til 10-årsalderen
    • Etter 10-årsalder
  • Hvor hyppig kommer anfallene?
    • Flere ganger om dagen
    • Daglig
    • Ukentlig
    • Med flere ukers mellomrom
    • Ca. månedlig
    • Med flere måneders mellomrom
  • Var det problemer under svangerskap og fødsel?
    • Ja
    • Nei
  • Var det problemer eller symptomer de første dagene/ukene etter fødselen?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan er barnets helsetilstand utenom anfall?
    • Det er helt friskt
    • Det virker ikke friskt
    • Det er tegn på medfødt skade
  • Får barnet hodepine i tilslutning til anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Er det utløsende faktorer?
    1. Feber (feberkramper)
    2. Sinne, smerte, frykt (affektkramper)
    3. Annet
  • Når kommer anfallene?
    • Når som helst?
    • Bare om dagen?
    • Bare om kvelden/natten?
    • Bare når det er andre tilstede?
  • Har barnet søvnforstyrrelser?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vanligvis foreta en vanlig, generell undersøkelse
  • Legen vil se etter tegn på skader av nervesystemet, om det foreligger ufrivillige bevegelser (tics) og om det er tegn til medfødt hjertesykdom (bilyd over hjertet)

Andre undersøkelser

  • Er normalt ikke påkrevet ved undersøkelse hos allmennlegen

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Er vanligvis ikke påkrevd, men ved mistanke om Tourettes syndrom kan det være aktuelt å henvise til barnepsykiater eller barnelege
  • Ved usikkerhet om diagnosen vil legen vurdere å ta barnet tilbake til kontroll eller henvise til spesialist

Vil du vite mer?

  • Ikke-epileptiske og epileptiske anfall hos barn - for helsepersonell