Informasjon, veiviser

Kortvarige anfall hos små barn, veiviser

Det kan være flere årsaker til at enkelte barn opplever kortvarige, tilbakevendende anfall med bevissthetsforstyrrelse.

Hva er kortvarige anfall hos små barn?

  • Enkelte barn opplever kortvarige, tilbakevendende anfall med bevissthetsforstyrrelser av ulik karakter
  • Slike anfall kan noen ganger fortone seg dramatisk og skremmende for foreldre og andre som observerer hendelsen
  • I de aller fleste tilfeller dreier det seg om ufarlige og uskyldige hendelser, men det er viktig å utelukke epilepsi

Forekomst

  • Fenomenet er ikke uvanlig blant barn i førskolealder

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Besvimelse
    • Kan forekomme hos opptil 20-50 prosent av barn (0-20 år)
  • Feberkramper
    • Forekommer hos ca. 3% av alle barn mellom ½ og 4 års alder
    • Krampeanfall i forbindelse med feber
  • Affektkramper
    • Affektanfall i form av sinne, smerte, frykt. Kan arte seg
      • enten som et kraftig skrikeanfall der barnet skriker seg bort, mister pusten, blir blå
      • eller der minimal skriking etterfølges av besvimelse, blir blek
    • Varer aldri over 1 minutt
  • Muskelrykninger i søvne
    • Vanlig hos småbarn og kan vare opp til skolealder
    • Avgrensede eller mer utbredte rykninger kan pågå fra barnet sovner og utover natten
    • Er en ufarlig og forbigående tilstand
  • Tics eller Tourettes syndrom
    • Mens tics forekommer forbigående hos 15-25% av alle barn, opptrer Tourettes syndrom hos 0,05-3% av alle barn, klart hyppigere hos gutter
    • Tilstander der det dominerende trekk er en eller annen form for tics - ufrivillige bevegelser eller ufrivillige lyder
  • Migrene
    • Kan debutere allerede i småbarnsalder
    • Kan arte seg på ulike måter
    • Noen har forvarsler med synsforstyrrelser, svimmelhet, oppkavethet
    • Hodepine og brekninger
  • Trassanfall, raserianfall
    • Anfallet er som regel utløst av frustrasjon eller sinne, barnet roper eller skriker eller viser annen påfallende atferd
    • Barnet husker ikke, eller angir å ikke huske, hva som skjedde under anfallet
  • Stirring
    • Barnet stivner i blikket
    • Forekommer særlig på skolen og observeres av lærere, men ikke hjemme
    • Barnet kan bringes ut av "transen" med en fast kommando
    • Opptrer oftere blant barn med lærevansker

Sjeldne årsaker

  • Natteskrekk
    • Søvnforstyrrelse som opptrer ca. 90 min inn i søvnen
    • Barnet reiser seg brått opp og skriker, er utrøstelig i opptil 30 minutter før det slapper av og sovner igjen
  • Narkolepsi
    • Er uvanlig hos barn, men forekommer noen ganger hos ungdommer
    • Uttalt søvnighet om dagen, noe som går utover skoleprestasjoner
    • Barnet kan være svært vanskelig å vekke om morgenen, og barnet kan virke forvirret, kan opptre aggressivt eller være grov i munnen
  • Pseudoepileptiske anfall
    • Psykisk betingede anfall, hyppigst blant jenter
    • Anfallene består i bestemte bevegelser; eks. gestikulerende, sparkende, gripende, syklende, fektende, knipende
    • Eller barnet ligger helt stille, tilsynelatende reaksjonsløst
    • Anfallene forekommer aldri når barnet er alene, og barnet pleier aldri å slå seg
  • Forbigående svimmelhet
    • I 1-2 årsalderen får barnet 1-5 ganger per år plutselige svimmelhetsanfall
    • Svimmelhetsanfall som varer ca. 1 minutt, der barnet blir blekt, virker skremt, skriker og faller om, klager over kvalme og svimmelhet
    • Bevisstheten er bevart
  • Forbigående skjev nakke (torticollis)
    • Ikke så vanlig, oftest blant barn i 1-2-årsalderen
    • Plutselige anfall der barnet holder hodet på skrå, ofte hele kroppen
    • Anfallene varer fra minutter til dager
  • Anfall med skjelvinger
    • Kan forekomme i småbarnsalderen, oftere i familier der større barn og voksne har plagsomme skjelvinger
    • Ingen bevissthetsforstyrrelser
  • Gastroøsofageal refluks
    • Syre fra magesekken som strømmer opp i spiserøret kan gi smerter som barnet ikke kan beskrive
    • Er vanligere blant barn med cerebral parese eller annen hjerneskade
    • Barnet kan innta påfallende stillinger som uttrykk for et forsøk på å strekke spiserøret
    • Full bevissthet, men øyerulling, pustestopp, av og til brekninger kan minne om epilepsi

Hva kan dere gjøre selv?

  • De fleste av disse anfallene er ufarlige, går over av seg selv og trenger verken legeundersøkelse eller behandling
  • Hos barn som har lett for å besvime, kan man være vár for når det kan skje og lære barnet å sette seg eller legge seg ned for å unngå å falle
  • Ved affektkramper og trassanfall er det viktig at foreldrene unnlater å lage noe "stort nummer" ut av hendelsen. Ikke gi barnet "belønning"

Når bør dere søke lege?

  • Anfall som virker skremmende og alvorlige
  • Ved uforklarlige anfall
  • Ved hyppige anfall
  • Anfall som hemmer barnet i dets utvikling

Hva gjør legen?

  • Legen vil i de fleste tilfeller kunne fastslå diagnosen ut fra sykehistorien
  • Dersom legen er usikker på om symptomene kan være uttrykk for epilepsi, vil barnet bli henvist til nevrolog eller barnelege og ev. EEG

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille:

  • Hvordan arter anfallene seg?
    • Barnet blir fraværende noen sekunder, men faller ikke om
    • Barnet besvimer og faller om
    • Barnet skriker og skriker uten at man får kontakt med det
    • Barnet får kramper
  • Hvor lenge varer anfallet?
    • Mindre enn 10 sekunder
    • Inntil 1 minutt
    • Flere minutter
  • Er barnet unormalt trøtt etter anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Når startet anfallene?
    • Like etter fødselen
    • Før 1-årsalderen
    • I 1- til 3-årsalderen
    • I 3 til 10-årsalderen
    • Etter 10-årsalder
  • Hvor hyppig kommer anfallene?
    • Flere ganger om dagen
    • Daglig
    • Ukentlig
    • Med flere ukers mellomrom
    • Ca. månedlig
    • Med flere måneders mellomrom
  • Var det problemer under svangerskap og fødsel?
    • Ja
    • Nei
  • Var det problemer eller symptomer de første dagene/ukene etter fødselen?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan er barnets helsetilstand utenom anfall?
    • Det er helt friskt
    • Det virker ikke friskt
    • Det er tegn på medfødt skade
  • Får barnet hodepine i tilslutning til anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Er det utløsende faktorer?
    1. Feber (feberkramper)
    2. Sinne, smerte, frykt (affektkramper)
    3. Annet
  • Når kommer anfallene?
    • Når som helst?
    • Bare om dagen?
    • Bare om kvelden/natten?
    • Bare når det er andre tilstede?
  • Har barnet søvnforstyrrelser?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vanligvis foreta en vanlig, generell undersøkelse
  • Legen vil se etter tegn på skader av nervesystemet, om det foreligger ufrivillige bevegelser (tics) og om det er tegn til medfødt hjertesykdom (bilyd over hjertet)

Andre undersøkelser

  • Er normalt ikke påkrevet ved undersøkelse hos allmennlegen

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Er vanligvis ikke påkrevd, men ved mistanke om Tourettes syndrom kan det være aktuelt å henvise til barnepsykiater eller barnelege
  • Ved usikkerhet om diagnosen vil legen vurdere å ta barnet tilbake til kontroll eller henvise til spesialist

Vil du vite mer?

  • Ikke-epileptiske og epileptiske anfall hos barn - for helsepersonell