Informasjon, veiviser

Besvimelse hos barn og unge, veiviser

Hjernen klarer seg ikke lenge med lav blodforsyning. Om hjernen får for lite blod, mister vi bevisstheten og faller om. Liggende vil blodet lettere strømme til hodet og hjernen når det ikke trenger å overvinne tyngdekraften.

Temaside om Korona

Hva er besvimelse?

  • Besvimelse (synkope) er et forbigående bevissthetstap som vanligvis fører til at vedkommende siger sammen eller faller over ende. Besvimelsen inntreffer plutselig, og den går over av seg selv i løpet av sekunder til få minutter.
  • Episoden skyldes langsom puls, blodtrykksfall og utvidelse av blodårene i kroppen. Resultatet blir at mindre blod strømmer til hjernen, og vi besvimer.

Forekomst

  • Besvimelse hos barn og unge voksne er vanlig. 15 prosent av alle barn under 18 år har hatt minst ett tilfelle av bevissthetstap. Det tilsvarende tallet hos unge voksne er 20-40 prosent. Omtrent 5 prosent av småbarn har hatt anfall der de har «holdt pusten».
  • Blant noen ungdommer går det sport i det å besvime og for å oppnå det gjør de bruk av ulike teknikker.

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Vanlig besvimelse
    • Utgjør 60-70% av alle besvimelsene hos barn og unge
    • Kan utløses av angst, smerte, ubehagelige opplevelser, syn av blod, brekninger, diaré
    • Slapphet, svimmelhet, kvalme, svette og gjesping er ofte forutgående symptomer
    • Tilstanden bedres raskt i liggende stilling, men pasienten kan føle seg "sliten" og uvel i flere timer etterpå
  • "Holde pusten anfall"
    • Slike anfall opptrer hyppigst i 3-24-månedersalderen, og over tid opphører dette av seg selv hos nærmere 100 prosent.
    • Man skal ikke løfte opp barnet under anfallet. Løft heller bena slik at mer blod strømmer til hjernen
    • Noen av disse barna lider av lav blodprosent på grunn av jernmangel, og behandling med jern kan da gi bedring
  • Affektkramper
    • Debuterer som regel i første eller andre leveår
    • Gjentar seg mer eller mindre hyppig i noen måneder eller år fram mot 2-4-årsalderen
    • Anfall utløses oftest av smerte, redsel eller sinne
    • Det skilles mellom to typer affektanfall:
    • Cyanotiske anfall:
      • Barnet skriker til det blir blå i ansiktet og blir fraværende i noen sekunder. Noen kan få kortvarige rykninger på slutten av anfallet. Anfallene opptrer som oftest mellom 6-18 måneders alder
    • Bleke anfall:
      • Barnet forsøker å skrike, men skriket uteblir midlertidig, barnet blir blekt, får forbigående pustestans og besvimer ofte og hendelsen avsluttes med kortvarige rykninger som ved cyanotiske anfall
  • Psykiske årsaker
    • Hyperventilasjon, som man ser ved angst, fører ofte til besvimelse
    • Anfall av hysteri kan føre til besvimelse

Sjeldnere årsaker

  • Migrene
    • Kan unntaksvis føre til kortvarig bevissthetstap
    • Rammer yngre til middelaldrende personer, er vanligere blant kvinner, ofte en familiær disposisjon
    • Anfall med vanligvis ensidig hodepine, 1 av 4 har forvarsler (aura), anfallet varer 4-24 timer, forekommer med ujevne intervall, provoserende faktorer er vanlige
    • Smerten har gjerne pulserende karakter, under anfallet kan den syke reagere på lyd og lys, og hodepinen forverres ved fysisk aktivitet
  • Epilepsi
    • Omfatter et vidt spekter av tilstander som skyldes funksjonsforstyrrelser i hjernen
    • En generalisert epilepsi innebærer et generelt krampeanfall med bevissthetstap
    • En partiell epilepsi er avgrensede eller lokaliserte anfall uten vesentlig bevissthetstap
    • Utenom anfall fungerer ofte disse personene normalt
  • Elektrolyttforstyrrelser
    • Ved utmattelse på grunn av stort væsketap som følge av sterk fysisk aktivitet i høy varme eller av uttalte brekninger og diaré
  • Diabetes
  • Hjernehinnebetennelse
    • Et barn som er alvorlig syk på grunn av hjernehinnebetennelse, vil etter hvert miste bevisstheten
  • Hjertesykdom
    • Utgjør ca. 5% av alle besvimelser
    • Det foreligger en (medfødt) skade på hjertet som kan føre til hjerterytmeforstyrrelser eller sterkt svekket hjerte
    • En hjerterytmeforstyrrelse oppstår brått og kan vare i sekunder eller føre til hjertestans
    • Et sterkt svekket hjerte er en tilstand som har utviklet seg over dager og uker
    • Besvimelse under anstrengelse eller i liggende stilling bør gi mistanke om hjertesykdom

Hva kan dere gjøre selv?

  • Hvis du føler at du vil besvime:
    • Legg deg ned eller sitt ned
    • Plasser hodet mellom knærne
  • Hvis et barn eller en ungdom har besvimt:
    • Legg personen på ryggen med beina hevet over hjertenivå
    • Følg med at vedkommende puster fritt. Bevisstløse kan kaste opp
    • Legg øret ditt over personens munn for å høre etter om vedkommende puster. Dersom personen ikke puster, er problemet alvorligere enn en besvimelse. Start med hjerte-lunge-redning (barn/voksen) og tilkall akutt medisinsk hjelp. Ring 113
    • Hvis personen puster, gjenopprett blodstrømmen til hjernen ved å heve personens bein over nivået til hodet. Løsne på belter, krave eller andre klesplagg som hemmer pustingen. Personen bør komme seg raskt. Hvis vedkommende ikke kommer til bevissthet innen 1-2 minutter, ring 113 eller tilkall akutt medisinsk hjelp

Når bør lege søkes?

  • Førstegangs besvimelse - og uforklarlige besvimelser - bør vurderes av lege
  • Vanlig besvimelse er den dominerende årsaken og er i de fleste tilfeller en ufarlig tilstand, med mindre barnet faller og skader seg. Hvis man har en klar og harmløs forklaring på besvimelsen - f.eks. at barnet/ungdommen besvimer ved syn av blod, kan man tillate seg å se det an
  • Ved uklarhet om årsaken, besvimelser som varer lengre enn et halvt minutt, eller ved gjentatte besvimelser bør dere søke lege

Hva gjør legen?

  • Ved hjelp av sykehistorien og legeundersøkelsen prøver legen å finne årsaken til besvimelsen
  • I noen tilfeller er det nødvendig med enkle blodprøver
  • Ved mistanke om sykdom i hjertet eller sentralnervesystemet er mer omfattende undersøkelser påkrevd

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvordan artet anfallet seg?
    • Besvimte og seg sammen
    • Besvimte + kramper
    • Mistet kontakten med barnet, men det falt ikke om
    • Annet
  • Hva utløste anfallet?
    • Kom uten forvarsel
    • Kom som en reaksjon på noe - f.eks. langvarig ståing, blodprøvetaking, smerte
    • Ingen kjent utløsende faktor
  • Detaljer om besvimelsen?
    1. Kom i tilslutning til et angstanfall
    2. Forvarsel i form av slapphet, svimmelhet, kvalme, svette
    3. Kom som følge av at barnet holdt pusten
    4. Skjedde i forbindelse med hard fysisk anstrengelse
    5. Skjedde mens jeg/barnet var liggende
    6. Skjedde som følge av hyperventilasjon
  • Hvor lenge vil du anta besvimelsen varte?
    • Mindre enn 10 sekunder
    • Mindre enn 1 minutt
    • Flere minutter
  • Kom barnet raskt til hektene etter besvimelsen?
    • Ja, i løpet av sekunder
    • Ja, i løpet av minutter
    • Nei
  • Besvimer du/barnet ofte?
    • Ja, flere ganger i uken
    • Ja, flere ganger i måneden
    • Ja, ca. en gang i måneden
    • Ja, med flere måneders mellomrom
    • Nei, dette var første gangen
  • Husker du hva som skjedde forut for besvimelsen?
    • Ja
    • Nei
  • Har du lett for å besvime?
    • Ja
    • Nei
  • Andre samtidige symptomer?
    • Feber
    • Nyoppstått kortpustethet
  • Familiehistorie? Andre i familien med liknende plager?
    • Ja
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en generell kroppsundersøkelse
  • Særlig vekt legges på å måle puls, lytte på hjertet og måle blodtrykk

Andre undersøkelser

  • Er sjelden nødvendig
  • Ved mistanke om annen underliggende sykdom kan det være aktuelt å ta enkle blodprøver
  • I noen tilfeller tas EKG

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved mistanke om underliggende hjertesykdom vil barnet/ungdommen henvises til spesialist
  • Spesialisten vil undersøke med EKG, ev. ekkokardiografi, ev. vippetest