Besvimelse

Hva er besvimelse?

• Besvimelse er et anfall med plutselig innsettende forbigående tap av bevissthet
• Besvimelser kan vare fra sekunder til minutter
• En besvimelse kalles på fagspråket synkope
• Se eget dokument om besvimelse hos barn og unge

Forekomst

• Besvimelse forekommer en eller annen gang i livet hos opptil 20-30% av befolkningen. De aller fleste opplever bare ett anfall, og oppsøker ikke lege for dette
• Blant eldre i institusjon er det vist at besvimelse forekommer hos ca 6% av pasientene hvert år
• Besvimelsesanfall kan ha mange helt forskjellige årsaker
  • Vanlig besvimelse utløst av angst, skremmende situasjoner, kvalme, toalettbesøk
  • Du reiser deg for raskt, et forbigående blodtrykksfall gjør at hjernen får for lite blod noen sekunder
  • Besvimelser på grunn av sykdommer i hjertet utgjør cirka 10-20 prosent
  • Nevrologiske sykdommer som epilepsi og lignende utgjør mindre enn 5 prosent
• I 30 prosent av tilfellene finner man ingen sikker årsak til besvimelsen

Besvimelse, hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

• Vanlig besvimelse
  • Skyldes stimulering av vagusnerven, en stor nerve som både har virkninger på tarmsystemet, blodtrykk og puls. Nerven kan for eksempel stimuleres ved angst, kvalme, eller ved tømning av urin eller avføring, noe som fører til senket blodtrykk og langsom puls, og dermed fare for besvimelse på grunn av for lite blod og oksygen til hjernen
  • Er ufarlig og er ikke tegn på underliggende sykdom
• Kortvarig blodtrykksfall
  • Når du reiser deg brått, eller står brått opp fra sengen, tar det noen sekunder før blodtrykket kommer opp til vanlig nivå. I disse sekundene kan blodtilførselen til hjernen bli så liten at det fører til besvimelse
  • Er ufarlig og er ikke tegn på sykdom
• Blodmangel, anemi
  • Lav blodprosent øker risikoen for svimmelhet og besvimelser
• Hjerteutløst besvimelse
  • Ved uregelmessig puls (hjertearytmi), svært rask puls eller svært langsom puls kan blodtrykket bli så lavt at det ikke kommer tilstrekkelig blod til hodet
  • Ved hjerteflimmer kan det dannes blodpropper som løsner og fester seg i hjernen og medføre hjerneslag
• Psykiske årsaker
  • Hyperventilasjon, som man ser ved angst, fører ofte til besvimelse
  • Panikkangst
  • Anfall av hysteri kan føre til besvimelse
• Andre mer åpenbare årsaker er
  • Hjernerystelse
  • Epilepsi
  • Hjerneslag
  • Ruspåvirkning
• Lavt blodsukker
  • Hos pasienter med diabetes
• Legemidler - spesielt kombinasjon av flere legemidler

Besvimelse, hva kan du gjøre selv?

• Hvis du føler at du vil besvime:
  
  • Legg deg ned eller sitt ned
  • Plasser hodet mellom knærne
  • Eventuelt forsøk å presse hendene mot hverandre, eller kryss bena og press leggene mot hverandre.
• De fleste tilfeller av besvimelse blant yngre mennesker er ufarlige, og du våkner til av deg selv. En kald, våt klut på pannen kan hjelpe litt
• Hvis du har lett for å besvime, er det viktig at du merker deg i hvilke situasjoner du lett besvimer og forsøker å unngå disse
• Har du lett for å hyperventilere, hjelper det å puste ut og inn av en papirpose

Besvimelse, når bør du søke lege?

• Førstegangs besvimelse - og uforklarlige besvimelser - bør vurderes av lege
• Førstegangsbesvimelse og over 50 år - du bør søke lege snarest
• Gjentatte besvimelser tilsier også legeundersøkelse

Besvimelse, hva gjør legen?

• Ved hjelp av sykehistorien og legeundersøkelsen prøver legen å finne årsaken til din besvimelse
• I noen tilfeller er det nødvendig med enkle blodprøver
• Ved mistanke om sykdom i hjertet eller sentralnervesystemet er mer omfattende undersøkelser påkrevd

Sykehistorien

Spørsmål legen vil kunne stille deg:

• Hva holdt du på med da du besvimte?
  1. Var i ro, slappet av, hvilte
  2. Reiste meg opp fra liggende/sittende til stående stilling 
  3. Anstrengte meg moderat
  4. Anstrengte meg mye
  5. Var på do og tisset/hadde avføring
  6. Snublet
  7. Slo hodet
  8. Snudde brått på hodet
  9. Sterk rotasjon av hodet, f.eks. ved barbering
  10. Reagerte på ubehagelig syn, lukt eller lyd
  11. Var redd, engstelig
  12. Annet
• Hadde du noen av følgende symptomer forut for besvimelsen? Forvarsel?
  
  1. Nei
  2. Følte meg kvalm og uvell
  3. Svak og slapp
  4. Hjertebank
  5. Flimring for øynene
  6. Sløret syn
  7. Brystsmerter !
  8. Sultfølelse
  9. Svett
  10. Skjelven
  11. Pustevansker
  12. Prikking og nummenhetsfølelse i hender, rundt munnen eller andre steder
  13. Talevansker
• Andre symptomer?
  1. Var under stress
  2. Var redd, følte frykt forut for besvimelsen
  3. Sterke smerter
  4. Sterke brystsmerter !
  5. Sterke ryggsmerter
  6. Pustevansker
  7. Prikking og nummenhet i hendene, rundt munnen
  8. Synsproblemer, sløret syn
  9. Talevansker
• Hvor lenge varte besvimelsen?
  • Noen sekunder
  • Mindre enn 1 minutt
  • Noen få minutter
  • Lengre enn fem minutter
• Hadde du kramper under anfallet?
  • Ja
  • Nei
  • Vet ikke
• Hvordan følte du deg etter anfallet?
  1. Normal, som før anfallet
  2. Kvalm og uvell
  3. Hadde brystsmerter
  4. Hadde hjertebank
  5. Hadde hodepine
  6. Søvnig og slapp
  7. Tisset på meg? Bæsjet på meg?
  8. Bitt meg i tungen
  9. Merket ingenting
• Har du besvimt tidligere?
  • Nei
  • Ja, én gang
  • Ja, flere ganger
  • Ja, ofte
• Har du besvimt flere ganger den siste uken?
  • Nei
  • Ja, én gang
  • Ja, flere ganger
  • Ja, ofte
• Har du besvimt noen gang mens du var liggende?
  • Ja
  • Nei
• Har du andre sykdommer?
  1. Nei
  2. Rytmeforstyrrelse i hjertet?
  3. Klaffefeil i hjertet?
  4. Panikkangst?
  5. Epilepsi?
  6. Diabetes?
  7. Migrene?
• Var du ruspåvirket da du besvimte?
  • Ja
  • Nei
• Bruker du legemidler som påvirker blodtrykket?
  • Ja
  • Nei 
  • Vet ikke
• Er du gravid?
  • Ja
  • Nei
• Er du bekymret for at tilstanden kan skyldes en alvorlig underliggende sykdom?
  • Nei
  • Litt
  • Moderat
  • Betydelig

Legeundersøkelsen

• Legen vil foreta en generell vurdering av din fysiske og psykiske tilstand
• Legen vil se etter tegn til kronisk alkoholmisbruk? Om du er påfallende blek?
• Puls og blodtrykk måles, og legen vil ofte lytte på hjerte og halskar

Andre undersøkelser

• Blodprøver er ofte til liten nytte
• En EKG-undersøkelse vil vanligvis bli utført

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved mistanke om hjerteutløst besvimelse vil legen henvise deg til videre utredning på sykehus
• Ved mistanke om sykdom i nervesystemet kan det være aktuelt å få utført CT eller MR av hodet, EEG, ultralyd av blodårer på halsen