Feber hos større barn og voksne, veiviser

Hva er feber?

Definisjoner

• Den normale kroppstemperatur avhenger av målestedet og varierer fra 37,1ºC i endetarmen til 36,6ºC i øret og 36,4ºC i munnen
• Kroppens temperatur kontrolleres og reguleres av det termoregulatoriske senter i hjernen (hypothalamus)
• Det er vanlig å definere feber som temperatur over 38°C målt i endetarmen
  • Temperaturen målt i endetarmen er mest pålitelig, og bør benyttes om man har behov for presise mål
  • Temperaturen kan også måles i munnen, i øret, i pannen eller i armhulen, men disse målingene er mindre pålitelige
• Feber på grunn av infeksjon blir sjelden høyere enn 41°C
• Grensen for når temperaturforhøyelsen i seg selv kan være farlig, er vanligvis 41°C

Forekomst

• Feber er et svært vanlig sykdomstegn og også en hyppig årsak til legebesøk
• Sykdommer som medfører høy feber hos barn, behøver ikke å gi feber hos voksne

Hvorfor oppstår feber?

• Infeksjon
  • Feber er en av kroppens mange reaksjoner når det oppstår sykdom.
  • Når bakterier eller virus trenger inn i kroppen, aktiveres forsvarssystemet vårt mot infeksjoner, immunsystemet. En av reaksjonene er en økning av kroppstemperaturen.
  • De hvite blodlegemene og antistoffer, samt celler i kroppen som har som oppgave å nedkjempe de inntrengende mikroorganismene, arbeider bedre og mer effektivt når temperaturen stiger noe. Mest effektivt arbeider immunsystemet ved temperatur mellom 38 og 39 grader.
  • Feber er med andre ord en nyttig reaksjon. Derfor er det ikke nødvendigvis gunstig å bruke febernedsettende ved moderat feber.
• Virus og bakterier
  • Listen over sykdommer som fører til feber er svært lang. De aller fleste febertilstander er uskyldige virusinfeksjoner som kroppen ordner opp med selv.
  • Enkelte bakterieinfeksjoner kan medføre behov for antibiotika.
• Kroniske sykdommer
  • Noen kroniske sykdommer kan gi langvarig feber uten at det er en infeksjon med bakterier eller virus.
• Nedenfor nevnes noen av de vanlige årsakene til feber.

Vanlige årsaker til feber

Kortvarig feber, vanligvis mindre enn tre dager

• Øvre luftveisinfeksjon - forkjølelse
• Ørebetennelse - spesielt hos små barn
• Halsbetennelse - for eksempel streptokokkbetennelse
• Akutt bronkitt
• Bronkiolitt - plagsom hoste og hvesende pusting hos små barn
• Urinveisinfeksjon
• Skarlagensfeber
• Rosen (erysipelas)
• Blindtarmbetennelse

Feber varighet 4-14 dager

• Influensa
• Tarminfeksjoner, diarésykdommer
• Bihulebetennelse
• Kyssesyke (mononukleose)
• Galleblærebetennelse

Sjeldnere årsaker

Kortvarig feber

• Hjernehinnebetennelse (meningitt)
  • Sjelden, men meget alvorlig tilstand
  • Skal tenkes på ved alle uklare tilstander med akutt påvirket allmenntilstand, utslett og feber
  • Debutsymptomene kan variere med hodepine, feber, påvirket allmenntilstand, små hudblødninger (lar seg ikke trykke bort med et glass), nakkestivhet

Feber i 4-14 dager

• Betennelse i hjerteklaffer (endokarditt)
  • Kan ramme personer med sykdom i hjerteklaffene
• Lymes sykdom (infeksjon etter flåttbitt)
  • Sykdommen overføres ved flåttbitt
• Infeksjoner etter utenlandsreiser
  • Eksempelvis tyfus, denguefeber, malaria

Langvarig feber, mer enn 14 dager

• Feber ved kreftsykdommer
• HIV-AIDS
• Bindevevssykdommer

Hva kan du gjøre selv?

• Febernedsettende midler
  • Paracetamol eller ibuprofen bør foretrekkes. Ibuprofen synes å virke raskere og lengre
• Har barnet ditt høy feber, bør du se til barnet i løpet av natten
• Ta det med ro
  • Infeksjoner tilsier i de fleste tilfeller at du må ta det noe med ro, og ved høy feber bør du ofte holde sengen noen dager
  • Høyt aktivitetsnivå når en infeksjon bryter i kroppen, kan svekke kroppens evne til å få kontroll med infeksjonen
• Unngå sengeleie over flere dager
  • Du bør unngå å bli sengeliggende i mange dager. Det medfører en ekstra avkrefting og muskelsvinn, og det øker risikoen for blodproppsykdom
• Barnehage (råd fra Folkehelseinstituttet)
  • Barns normale temperatur kan variere. Mer enn 38°C målt i endetarmen anses å være forhøyet temperatur
  • Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme. I noen sammenhenger kan det også være ønskelig av smittevernhensyn

Når bør du søke lege?

• Feber er i seg selv ingen grunn til å kontakte lege, men i visse situasjoner bør lege kontaktes
• Kontakt lege ved høy feber og redusert allmenntilstand, ved feber som har vart i mer enn tre dager og redusert allmenntilstand, og dersom du tror det kan være noe alvorlig som feiler deg eller barnet ditt

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvor lenge har feberen vart?
  • Mindre enn ett døgn
  • Ett til tre døgn
  • Mindre enn en uke
  • Cirka en uke
  • Lengre enn en uke
• Hvordan er allmenntilstanden?
  • Normal
  • Litt nedsatt
  • Føler meg veldig syk
• Er det lokale tegn på sykdom?
  1. Forkjølelse - sår hals, tett og rennende nese
  2. Hoste og tetthet i brystet
  3. Kortpustet
  4. Øresmerter
  5. Sår hals
  6. Hovne kjertler på halsen
  7. Ansiktssmerter
  8. Magesmerter
  9. Diaré
  10. Smertefull og hyppig vannlating
  11. Influensaliknende, generell sykdomsfølelse
  12. Annet
• Andre symptomer?
  1. Frysninger
  2. Kraftig hodepine
  3. Svimmelhet
  4. Slapphet
  5. Svette
  6. Nattsvette
  7. Tap av matlyst
  8. Muskelsmerter
  9. Kvalme og/eller brekninger
  10. Utslett
  11. Stiv nakke
• Har du i løpet av de siste ukene oppholdt deg i tropiske strøk?
  • Ja
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Avhengig av sykehistorien vil legen foreta en avgrenset eller omfattende kroppsundersøkelse
• Organer som mistenkes å være sete for en infeksjon, undersøkes grundig

Andre undersøkelser

• Dersom legen kommer i sykebesøk, har han/hun små muligheter for ytterligere undersøkelser - eventuelt kan legen ta en CRP eller gjøre en urinundersøkelse
• På legekontoret vil legen som regel ta prøver med henblikk på å bedømme en infeksjon - blodsenkning, CRP

Innleggelse på sykehus

• Ved mistanke om alvorlig infeksjon vil den syke bli innlagt sykehus som øyeblikkelig hjelp