Kronisk hørselstap, veiviser

Hva er hørseltap?

Om øret

• Øret består av ytre øret, øregangen, trommehinnen, ørebenskjeden (hammeren, ambolten og stigbøylen), sneglehuset, hørselsnerven og hørselssenteret i hjernen
• Lyd som kommer inn øregangen, setter trommehinnen i bevegelser. Hammeren som er festet til innsiden av trommehinnen, beveger seg i takt med trommehinnen og bevegelsene overføres via ambolten og stigbøylen til lymfevæsken i det indre øret. Bevegelser i lymfevæsken oppfattes av nervetråder som elektriske signaler, og disse sendes via hørselsnerven til hørselssenteret i hjernen, som omgjør de elektriske signalene til hørselsinntrykk

Definisjon

• Hørselstap måles i desibel (dB). Ved hørselsmåling angis den laveste lyden i dB du er i stand til å høre
• Terskelen for normal hørsel er 0-20 dB. Ved hørseltap over 60-70 dB hører du ikke normal tale, og over 90-100 dB kan du ikke høre høye rop
• Årsakene til hørselstap kan inndeles i to hovedgrupper:
  • Mekanisk svikt i overføringen fram til det indre øret. Hørselstapet er mest markert for lave lyder (basslyder). Vanlige forklaringer er ørevoks, forandringer i trommehinnen, sykdom eller skade i ørebenskjeden
  • Nevrogent hørselstap skyldes svikt i det indre øret eller i overføringen innover til hjernen
• Hørselstap kan være medfødt eller ervervet
• Animasjon om hørselstap
  
  

Forekomst

• Cirka 20-30 personer per 1000 pasienter per år søker lege for hørselstap
• De fleste har forbigående svekket hørsel som følge av ørevoks eller forkjølelsessykdom
• Varig nedsatt hørsel skyldes oftere støyskader enn sykdom i ytre eller indre øre
• Forekomst av hørselstap øker med alderen
  • Forekomst av svekket hørsel er cirka 0,8 prosent blant menn 18-24 år
  • Forekomst av svekket hørsel er cirka 18 prosent blant menn 75-79 år

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker til mekanisk hørselstap som kan kreve behandling

• Ørevoks
  • Svært vanlig årsak til nedsatt hørsel
• Kronisk mellomørebetennelse (otitis media chronica)
  • En tilstand med vedvarende hull i trommehinnen lengre enn tre måneder. Hyppigst hos voksne, men finnes også hos barn og ungdom
  • Symptomene varierer. Det oppstår gjerne væsking fra øregangen i forbindelse med øvre luftveisinfeksjon eller hvis du får vann i øret. Hørselstap som er bestemt av størrelse og lokalisasjon av hullet i trommehinnen
• Nedsatt funksjon av ørebenskjeden (otosklerose)
  • Beinnydannelse i det indre øret. Over tid kan det medføre at stigbøylen låses fast til det ovale vindu - det vil si slutter å bevege seg under overføringen av lyd. Hos 80 prosent er lidelsen dobbeltsidig
  • Medfører langsomt økende høretap som er mest uttalt for lave frekvenser (bass). Noen har lett, ukarakteristisk svimmelhet i perioder. Mange har øresus i varierende grad
  • Et operativt inngrep kan være aktuelt

Vanlige årsaker til nevrogent hørselstap som kan kreve behandling

• Alderdomssvekkelse av hørsel (presbyakusis)
  • Er en vanlig tilstand hos eldre
  • Gir dobbelsidig hørselstap mest uttalt i diskanten, senere også for de midlere frekvenser - utvikler sosial døvhet. Høyfrekvent, kontinuerlig og dobbelsidig øresus
  • Aktuell behandling er høreapparat
• Støyskade
  • Akutte støyskader kan gi høyfrekvent pipelyd
  • Kronisk støyskade fører ofte til høyfrekvent, kontinuerlig øresus på begge ørene
• Medfødt døvhet
  • Ofte en arvelig tilstand
  • Spedbarn med avtakende lydproduksjon etter en tidlig fase med rikelig babling. Barnet viser dårlig evne til kontakt. Ingen reaksjon på lydstimuli
• Ménières sykdom
  • Debuterer i 30-50 års alderen, i starten ensidig (90 prosent), senere får 30-50 prosent plager fra begge ørene. Omkring 10 prosent vil også ha migrene. Hos 10 prosent forekommer tilstanden i familien
  • Anfall med svimmelhet, hørselstap og øresus, kvalme og brekninger. Du må som regel legge deg, anfallene varer gjerne 1-2 timer. Over tid utvikles en nærmest konstant, lavfrekvent, bølgebrusliknende øresus og hørselstap

Sjeldne årsaker som kan kreve behandling

• Medikamenter som kan skade hørselen
  • Aminoglykosider, kinin, enkelte cellegiftmidler, acetylsalisylsyre, furosemid (vanndrivende), alkohol
• Hjerneslag
  • Kan ramme hørselssenteret i hjernen eller deler av det indre øret
• Mangel på vitamin B12
  • Kan gi nevrogent hørselstap
• Svulst på hørselsnerven (akustikusnevrinom)
  • Godartet langsomtvoksende svulst. Ca 1 nytt tilfelle per 100.000 per år
  • Gir et ensidig, økende hørselstap, typisk i diskanten. Andre symptomer er vage - svimmelhet og øresus er som regel lite fremtredende
• Multippel sklerose
  • Oppstår vanligvis hos en yngre person
  • Startsymptomer kan være akutt svimmelhet, dobbeltsyn, ensidig synsnerveskade, klossethet, forstyrrelser i følesansen og kraftig vannlatingstrang
  • Ofte lette og forbigående anfall den første tiden
• Hjernesvulst
  • Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt
  • Tidlige symptomer kan være epileptiske anfall, langsomt innsettende lammelser, talevansker
  • Typiske andre symptomer kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, hjernenervelammelser - f.eks. nedsatt hørsel, etter hvert personlighetsforandringer
• Annen sykdom
  • Diabetes mellitus type 1
  • Diabetes mellitus type 2
  • Lavt stoffskifte (hypotyreose)

Hva kan du gjøre selv?

• Mange tilfeller med akutt nedsatt hørseltap er forbigående tilstander som blir bra av seg selv. Ved forkjølelse og hørseltap kan det hjelpe å bruke nesedråper som kan bidra til å åpne øretrompeten
• Ved ørevoks kan det i noen tilfelle hjelpe å helle litt lunken matolje i øregangen og skylle øret etter noen timer

Når bør du søke lege?

• Ved akutt plagsomt hørselstap som ikke forsvinner i løpet av noen dager, kan det være aktuelt å søke lege
• Ved langvarige og ved langsomt innsettende plager bør du søke lege for å få avklart årsaken

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvor raskt kom hørselstapet?
  • Brått
  • Langsomt
• Hvor lenge har hørselstapet vart?
• Noen dager
• Ca. en uke
• Noen uker
• Ca. en måned
• Noen måneder
• Mer enn et halvt år
• Omfatter hørselstapet bare det ene eller begge ørene?
  
  • Bare venstre øre
  • Bare høyre øre
  • Begge ører
• Ledsagende symptomer?
  1. Dottfornemmelse
  2. Ringelyd i øret, øresus
  3. Følelse av tetthet i øret
  4. Renner blank væske ut av øret
  5. Renner puss ut av øret
  6. Smerter i øret
  7. Tetthetsfølelse i øret
  8. Svimmel
  9. Kvalme og oppkast
• Mulige årsaker?
  1. Forkjølelse
  2. Ørevoks
  3. Tidligere hatt mange ørebetennelser
  4. Hørselstap i familien
  5. Har vært utsatt for mye støy
  6. Har vært utsatt for et plutselig smell nær ved
  7. Hjerneslag
  8. Diabetes
  9. Hjertesykdom
  10. Dykking
  11. Flyreise
  12. Bivirkning av medisin (angi over)
• Konsekvenser av hørselstapet?
  1. Hemmer meg i omgangen med andre mennesker
  2. Føler meg utenfor
  3. Fører til sosial isolering
  4. Skaper usikkerhet
  5. Angst
  6. Depresjon

Legeundersøkelsen

• Legen vil foreta en grundig undersøkelse av øret: Hviskeprøve, titte inn i øregangen (otoskopi), eventuelt vurdere bevegeligheten i trommehinnen, foreta stemmegaffelundersøkelser

Andre undersøkelser

• Det vil bli gjort hørselsmåling
• Unntaksvis kan det være behov for å utelukke andre sykdommer og da kan både blodprøver og bildeundersøkelser bli utført

Henvisning til spesialist eller sykehus

• De fleste tilfeller behandles av allmennlegen
• Ved mer kroniske plager kan det være aktuelt å henvise deg til spesialist