Informasjon, veiviser

Kramper hos barn, veiviser

Kramper er stramninger i muskulatur og er et tegn på en underliggende sykdom.

Temaside om Korona

Hva er kramper?

  • Kramper kan inndeles i forhold til om de er
    • Fokale - det vil si at de gjelder én muskelgruppe eller legemsdel
    • Generelle - det vil si at de omfatter all muskulatur og bevissthetstap
  • Ulike typer kramper
    • Toniske kramper er en ufrivillig, vedvarende, kraftig muskelsammentrekning
    • Kloniske kramper er en ufrivillig, rytmisk veksling mellom kraftige muskelsammentrekninger og avslappinger
  • Forekomst
    • Ufarlige krampetilstander som affektkramper og feberkramper er vanlige blant barn

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Feberkramper
    • Er den vanligste årsaken til kramper mellom ½ og 5 år
    • Opptrer etter raskt stigende feber, varer max 10 minutter, er generelle
    • Det er hvor raskt feberen stiger som er det mest avgjørende, ikke hvor høy feberen blir
  • Affektkramper
    • Debuterer som regel i første eller andre leveår
    • Gjentar seg mer eller mindre hyppig i noen måneder eller år fram mot 2-4-årsalderen
    • Anfall utløses oftest av smerte, redsel eller sinne
    • Det skilles mellom to typer affektanfall:
      • Cyanotiske anfall:
        • Barnet skriker til det blir blå i ansiktet og blir fraværende i noen sekunder. Noen kan få kortvarige kloniske rykk på slutten av anfallet. Anfallene opptrer som oftest mellom 6-18 måneders alder
      • Bleke anfall:
        • Barnet forsøker å skrike, men skriket uteblir midlertidig, barnet blir blekt, får forbigående pustestans og ofte besvimelse som avsluttes med kortvarige kloniske rykk som ved cyanotiske anfall
  • Epilepsi
    • Er den vanligste årsaken etter 5 års alder
    • Plutselige bevegelsesmessige (motoriske), følelsesmessige (sensoriske) eller psykiske fenomen forårsaket av en forbigående funksjonsforstyrrelse av deler eller hele hjernen
    • Anfallene er ulike fra person til person, men de er som oftest av samme type fra gang til gang for en gitt pasient
  • Kikhoste
    • Barnet "kiker", barnet går tom for luft, kan det få krampeliknende bevegelser

Sjeldnere årsaker

  • Migrene
    • Sjelden årsak
    • Det finnes migreneformer som kan gi kramper
  • Hjernehinnebetennelse
    • Forholdsvis sjelden tilstand
    • Karakterisert ved høy feber, nakke- og ryggstivhet, omtåket, utslett
    • Kan gi krampeanfall
  • Hjernesvulst
    • Sjelden årsak
    • Svulster i hjernen hos barn vokser ofte langsomt
    • Symptomene vil lenge være vage, men kramper kan være et tidlig tegn
  • Natteskrekk, pavor nocturnus
    • Natteskrekk, søvnterror
    • Vanligst hos barn (yngre gutter)
    • Angstanfall under søvn med oppvåkning og skrik
    • Frykt, svetting, hurtig puls, forvirring i flere minutter - husker ingenting av hendelsen
  • Simulerte kramper

Hva kan du/dere gjøre selv?

  • Ved mistanke om feberkramper bør dere kle av barnet og gi febernedsettende medisin
  • Affektkramper er ufarlige og trenger ingen behandling
  • Ved ukontrollerte kramper bør dere påse at ikke barnet skader seg. Ikke gjør forsøk på å putte noe i munnen på barnet
  • Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege

Når bør du/dere søke lege?

  • Affektkramper
    • Trenger ingen vurdering av lege dersom dere er sikre på diagnosen
  • Feberkramper
    • Bør tilses av lege i akuttsituasjonen, og dere bør få råd om hvordan dere skal takle eventuelle fremtidige anfall
  • Uforklarlige kramper hos et barn
    • Krever snarlig legetilsyn
    • Ved krampeanfall som varer over 5 min eller som kommer tilbake, bør lege tilkalles for å gi krampestillende medisin

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg/dere:

  • Var barnet bevisstløst under anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Var krampene i hele kroppen eller bare i et avgrenset område?
    • Hele kroppen
    • I et avgrenset område
  • Var det rykkvise kramper?
    • Ja
    • Nei, det var en vedvarende muskelstramning
  • Kom krampene uten forvarsel eller var det noe som utløste dem? 
    1. Uten forvarsel
    2. Utløst av sinne
    3. Utløst av angst
    4. Akutt stress
    5. Annet som utløste anfallet
  • Hvor lenge varte anfallet?
    • Noen sekunder
    • Ca. et minutt
    • Noen minutter
  • Var det avgang av urin eller avføring under anfallet?
    • Ja
    • Nei
  • Etter anfallet, tok det tid før barnet var seg selv igjen?
    • Ja, det tok sekunder
    • Ja, det tok minutter
    • Ja, det tok timer
    • Nei, barnet var seg selv ganske umiddelbart etter at anfallet var over
  • Ledsagende symptomer?
    1. Feber
    2. Smerter, f.eks. hodepine
    3. Utslett som forsvinner/blekner når vi presser et glass mot utslettet
    4. Utslett som ikke forsvinner/blekner når vi presser et glass mot utslettet !
  • Er barnet alvorlig medtatt?
    • Ja !
    • Nei
  • Klarer barnet å bøye seg med pannen ned på knærne når det sitter med bøyde knær i senga?
    • Ja
    • Nei !
  • Har barnet hjerneskade?
    • Ja, fra fødselen av
    • Ja, tilkommet etter fødselen
    • Nei
  • Har barnet tidligere hatt liknende anfall?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan er helsetilstanden til barnet utenom anfallene?
    • God
    • Nedsatt
  • Når kommer anfallene dersom de er tilbakevendende?
    1. Når som helst
    2. Bare om dagen
    3. Bare om kvelden/natten
    4. Bare når det er andre tilstede
    5. De er ikke tilbakevendende
  • Mulige årsaker?
    • Annen kjent underliggende sykdom
    • Angstanfall

Legeundersøkelsen

  • Bevissthetstilstanden
  • Allmenntilstanden
  • Se etter tegn på hudblødninger
  • Teste på nakkestivhet
  • Foreta en generell kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • Eventuelle blodprøver
  • Eventuell EEG
  • Røntgen?

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Affektkramper
    • Gjentatte anfall kan minne om epilepsi, og barnet bør henvises ved tvil om diagnosen
  • Feberkramper
    • Barn under ett år blir vanligvis innlagt sykehus som øyeblikkelig hjelp
    • Større barn behøver vanligvis ikke innleggelse med mindre barnet ikke våkner eller er vekkbart innen 10-15 min
  • Mistanke om hjernehinnebetennelse eller andre alvorlige livstruende tilstander legges inn i sykehus umiddelbart
  • Fokale eller generelle kramper
    • Tilsier snarlig utredning hos spesialist eller på sykehus