Informasjon

Kreftfaresignaler hos barn

Tegn og symptomer hos et barn som kan gi mistanke om at barnet kan ha en eller annen form for ondartet sykdom.

Temaside om Korona

Kreftfaresignaler

De første symptomer og tegn på kreftsykdom er ofte uspesifikke. Vanlige lokalisasjoner inkluderer blod, beinmarg, hjernen, beinvev, lymfeknuter, sentralnervesystemet, nyrer og bløtvev.

Barnekreftsykdommer er som regel dødelige uten behandling, men fremskrittene på feltet gjennom 50 år har vært store.

Ifølge Barnekreftregisteret er kreft hos barn sjelden. I 2019 var det 159 nye registrerte krefttilfeller hos barn i aldersgruppen 0-14 år og 32 nye i aldersgruppen 15-17 år. De største sykdomsgruppene av kreft hos barn er leukemier ca 1/3, svulster i sentralnervesystemet ca 1/3 og lymfomer 1/10. Som enkeltdiagnose dominerer akutt lymfatisk leukemi (ALL) fullstendig med over tre fjerdedeler av all leukemi.

Forekomsten av kreft hos barn og ungdom (0-17 å) har vært stabil de siste 35 årene. Internasjonalt har man i samme tidsrom funnet en lett økning av forekomsten for aldersgruppen 0-14 år.

Prognosen ved kreft hos barn er generelt bedre enn hos voksne. Likevel er kreft hos barn den hyppigste årsaken til død av sykdom hos barn og ungdom over ett år i Norge. 30 barn i Norge døde av kreft i 2019.

De vanligste symptomer og tegn

Allmennsymptomer

  • Vedvarende sykt barn med feber, slapphet, nedsatt matlyst, vekttap.
  • Dog, de fleste barn som blir syke av ufarlige infeksjonssykdommer, har nettopp slike symptomer.
  • Det er således når slike plager blir langvarige, for eksempel mer enn 1-2 uker, at det er rimelig grunn til å kontakte lege

Spesifikke symptomer

  • Vedvarende, dvs. lengre enn 1-2 uker, med bein- og leddsmerter
  • Vedvarende, dvs. lengre enn 1-2 uker, med hodepine, kvalme, brekninger, lammelser

Funn

  • Forstørrede lymfeknuter i form av bestående lokale eller generelt store lymfeknuter
  • For tidlig innsettende pubertet
  • Blekhet, hudblødninger, infeksjonstegn
  • Forstørret lever og/eller milt

Hva kan årsaken være?

  • Leukemi
    • Lymfoblastleukemi utgjør 85% av alle leukemier blant barn
    • Sykehistorien er som oftest subakutt med
      • slapphet og tretthet - på grunn av nedsatt blodprosent (anemi)
      • hyppige infeksjoner - på grunn av færre hvite blodlegemer (granulocytopeni)
      • blødningstendens i hud og slimhinner - på grunn av få blodplater (trombocytopeni)
    • Noen kan få hodepine, kvalme og oppkast, uskarpt syn, dobbeltsyn eller utslett. Noen kan klage over bein- og leddsmerter
  • Hjernesvulst hos barn
    • Vanligste solide svulst hos barn under 15 år. Årlig insidens ca 4/100 000
    • Hos spedbarn kan det være få symptomer ut over økende hodeomkrets. Trykksymptomer er vanligere hos eldre barn, obs hodepine som er mest uttalt om morgenen
  • Nevroblastom
    • Er en svulsttype som oppstår i det sympatiske nervesystemet, hyppigst lokalisert til bukhulen
    • Symptomene spriker vidt. Det kan være påvisning av en svulst, beinsmerter som følge av spredning til skjelettet eller beinbrudd uten noen kjent skade
  • Wilms tumor
    • Kalles også nefroblastom, en svulst som utgår fra vev i nyren
    • Utgjør omtrent 6% av all kreftsykdom i barneårene. Debuterer i snitt omkring 3,5 års alder
    • Tilstanden blir oftest tilfeldig avdekket som en symptomfri kul i bukhulen, men symptomer som magesmerter og kvalme er ikke uvanlig
  • Ewings sarkom
    • Svulstsykdom oftest utgått fra beinvev
    • Om lag 5-10 pasienter hvert år i Norge. Hyppigst i alderen 5 til 20 år
    • Pasienten søker lege oftest på grunn av smerter eller svulst i et bein eller beinbrudd
  • Malignt lymfom hos barn
    • Utgår fra lymfesystemet
    • Vanligste presentasjon er en forstørret smertefri lymfeknute. Allmennsymptomer med feber og vekttap foreligger hos ca. 25%
    • Forstørrede lymfeknuter, forstørret lever og milt, anemisymptomer kan påvises
  • Skjoldkjertelkreft
    • En sjelden årsak til kreft hos barn
    • Tilstanden presenterer seg vanligvis som en smertefri kul i skjoldkjertelen

Når bør du/dere kontakte lege?

Ved usikkerhet om hva årsaken kan være, ved fremtredende og langvarige plager, bør du kontakte lege.

Hva gjør legen?

Hvis mistanken om kreft opprettholdes etter at fastlegen har klargjort sykehistorie, utført legeundersøkelse og eventuelt tatt blodprøver, er det alltid nødvendig med øyeblikkelig hjelp innleggelse på nærmeste barneavdeling for videre utredning.

I Norge som i de øvrige land i Vest-Europa, er barnekreftbehandlingen organisert i barnekreftsentre (fem regionale sentre) der man følger forhåndsdefinerte behandlingsprotokoller.