Informasjon, veiviser

Blødningstendens, veiviser

Blødningstendens kalles det dersom blodet har nedsatt evne til å levre seg, koagulere. Hovedårsakene er sykdom i blodårer, sykdom i blodplatene (trombocyttene) eller sviktende levringssystem (koagulasjon og/eller fibrinolyse).

Hva er blødningstendens?

  • I kroppens blodårer dannes det hele tiden små blodlevrer (blodpropper) som løses opp av seg selv
  • Vi har et system i kroppen som levrer blodet (koagulasjonssystemet) og et system som løser opp blodlevrer (fibrinolytiske system)
  • Normalt er det en balanse mellom disse systemene slik at blodet holder seg flytende i blodårene og levrer seg ved skader, blødninger og lignende
  • Blødningstendens kalles det dersom det oppløsende systemet (fibrinolytiske) får overtak over det blodlevrende systemet. Blodet blir da "for tynt", det levrer seg ikke godt nok - noe som medfører at du har lettere for å blø, eller ved at blødninger ikke stanser så raskt som normalt

Symptomer og tegn på blødningstendens?

  • Symptomene vil være at du
    • har lett for å få blåmerker, selv uten forutgående skade
    • blør lengre enn normalt dersom du skader deg
    • blør påfallende mye fra slimhinner (særlig munnhulen)

Årsaksmekanismer

  • Blødningstendens kan ha mange forskjellige årsaker, men de viktigste forklaringene er:
    • Sykdom i blodårer
    • Sykdom i blodplatene (trombocyttene)
    • Sviktende levringssystem (koagulasjon og/eller fibrinolyse)
  • Noen medisiner kan medføre blødningstendens
    • Utenfor sykehus er dette den aller vanligste årsaken. Medisiner som brukes til å fortynne blodet, slik som acetylsalisylsyre eller Marevan er hyppigst
    • Nyere blodfortynnende midler (NOAK/DOAK) som argatroban (Novastan), dabigatran (Pradaxa), rivaroksaban (Xarelto), apiksaban (Eliquis), edoksaban (Lixiana)
    • Mange pasienter plages også med blåmerker som følge av bruk av kortisonholdig medisin

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Bivirkning av medikament
  • Blodplatemangel (trombocytopeni)
    • Kan opptre ved en lang rekke sykdommer som beinmargssvikt (aplastisk anemi), primær immun trombocytopeni (ITP), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), non-Hodgkins lymfom, Hodgkins lymfom, massivt forstørret milt m.m.
    • Gir små hudblødninger (petekkier), blåflekker (purpura) og slimhinneblødninger
  • Defekte blodplater (trombocytopati)
    • Kan opptre ved mange ulike sykdommer, f.eks. beinmargssykdommer, nyresvikt, leversvikt, anemi som følge av vitamin B12-mangel eller folatmangel og behandling med platehemmere
    • Forekommer også ved medfødte blodplatedefekter som von Willebrands sykdom
    • Gir små hudblødninger (petekkier), blåflekker (purpura) og slimhinneblødninger

Sjeldne årsaker (enkeltsykdommer)

  • Hemofili (blødersykdom)
    • Blødersykdom er en arvelig forstyrrelse i kroppens koagulasjonssystem
    • Gir en uttalt blødningstendens, særlig i form av blødninger i ledd, muskler, urinveier
  • von Willebrands sykdom
    • En koagulasjonsforstyrrelse som gir varierende grad av blødningstendens
    • Hos kvinner kan den gi kraftige menstruasjonsblødninger, men den gir også hyppig neseblødning
  • Disseminert intravaskulær koagulasjon
    • En koagulasjonsforstyrrelse som oppstår i forbindelse med alvorlig underliggende sykdom, f.eks. infeksjon, alvorlige vevsskader, ved kreftsykdom og under graviditet
    • Den syke er preget av grunnlidelsen og en akutt innsettende blødningstilstand
  • Primær immun trombocytopeni (ITP)
    • Blodplatemangel uten kjent årsak
    • Akutt ITP opptrer hos barn, ofte etter en infeksjon, oppstår raskt og går over av seg selv
    • Kronisk ITP opptrer ofte hos yngre kvinner og har et svingende forløp
    • Typiske funn er små hudblødninger (petekkier), blåflekker (purpura) og slimhinneblødninger
  • Trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP)
    • Blodplatemangel som gir blodpropper
    • Kan gi blodproppsymptomer fra hjernen og nyrene
    • Febril, ofte kritisk syk pasient med bevissthetsreduksjon, ofte nyresvikt eller svikt i mange organer, hudblødninger
  • Kreftsykdommer
  • Karskjørhet
    • Oslers sykdom
      • Arvelig blodåresykdom som medfører blødninger fra slimhinner i nese, mage-tarm-kanalen, lunger eller urinveier
    • Cushings syndrom
      • Sykdom med økt produksjon av kortison i kroppen
      • Medfører vektøkning, trettbarhet, bortfall av menstruasjon, psykiske forandringer (depresjon)
      • Har måneansikt, kraftig nakke, magefedme, økt hårvekst, hudblødninger, stripedannelser i huden på magen

Når bør du søke lege?

  • Ved blødningstendens bør du kontakte lege ganske raskt

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Legen vil kunne spørre deg om følgende:

  • Er disse plagene nyoppstått?
    • Ja !
    • Nei, har hatt det i flere måneder
    • Nei, har hatt det i flere år
  • Hvilke blødninger har du merket?
    1. Prikker i huden
    2. Lett for å få blåflekker
    3. Neseblødninger
    4. Blør lett fra mindre sår
    5. Blør i munnen
    6. Større blødninger !
    7. Sterke menstruasjonsblødninger
  • Utbredning av hudblødninger (blåflekker)?
    1. Har ingen hudblødninger
    2. Flere enn 5 samtidige blåflekker
    3. En eller flere med diameter over 1 cm
    4. På steder som ikke har vært utsatt for støt eller skade
  • Har du hatt langvarige blødninger etter små inngrep eller skader, f.eks. neseblødning?
    • Ja !
    • Ja, jeg har hemofili
    • Ja, jeg har von Willebrands sykdom
    • Nei
  • Mulige underliggende årsaker?
    1. Har nettopp, de siste ukene, hatt en virusinfeksjon/febersykdom
    2. Blødningssykdom i familien
    3. Bruker blodfortynnende medisiner (angi over)
    4. Bruker andre medisiner fast (angi over)
    5. Har høyt alkoholforbruk
    6. Har vært utsatt for mishandling
    7. Har annen sykdom

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en grundig kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • En lang rekke blodprøver er påkrevd

Henvisning til spesialist/sykehus

  • I akutte og alvorlige tilfeller blir du innlagt på sykehus
  • Ved mindre dramatiske og langvarige plager vil utredningen kunne foretas poliklinisk av en spesialist i indremedisin eller blodsykdommer