Informasjon

Bevisstløshet

Ved bevisstløshet er det risiko for at luftveiene kan blokkeres, f.eks. av oppkast. Å sikre frie luftveier er livredderens viktigste oppgave.

Hopp til innhold

Hva innebærer bevisstløshet?

Bevisstløshet er en tilstand der den syke ikke er ved bevissthet. Vedkommende er derfor ikke i stand til selv å sikre åpne luftveier, andre beskyttende reflekser er reduserte og den bevisstløse er ute av stand til å utføre nødvendige daglige aktiviteter. Andre må hjelpe pasienten med å utføre de ulike livsaktiviteter inntil bevisstheten er gjenvunnet.

Bevisstløshet, hva kan det være?

Bevisstløshet kan være livstruende

Hvis en skadet person er bevisstløs, kan vedkommendes luftveier være blokkerte slik at han/hun stanser å puste. Som livredder er din første oppgave å åpne luftveiene for å få luft ned i lungene til den skadete slik at oksygen kan nå hjernen og andre livsviktige organer. Alle deler av kroppen, særlig hjernen, behøver oksygen for å fungere og for å holde oss i live. Når luft pustes inn og dras ned i lungene, passerer oksygen fra luften over i blodet og fraktes rundt til alle deler av kroppen.

Hvis den skadete ikke puster og hjertet ikke slår, må du forsøke å gjenopplive vedkommende - noe som innebærer en kombinasjon av brystkompresjoner (trykk mot brystet) og munn-til-munn-pusting (ventilasjon).

Akuttbehandling

Her finner du omtale av hjertelungeredning - gjenoppliving - og bevisstløshet:

Årsaker

Bevisstløshet kan være forårsaket av en lang rekke tilstander. Noen av de viktigste er narkose, hjerneslag, hodeskade, hjernesvulst, forgiftninger, sluttfasen av alvorlig sykdom. Vi skiller mellom akutte årsaker - som krever umiddelbar førstehjelp - og langvarig bevisstløshet der pasienten observeres og behandles i sykehus.

Overvåkning

Akutt bevisstløshet

Stabilt sideleie

Det mest kritiske er å sikre at den bevisstløse får puste, at luftveiene er frie. Man må påse at det ikke finnes ting i munnen som kan blokkere luftveiene, f.eks. tannproteser. Pasienten bør ligge i delvis mageleie eller sideleie med nakken utstrekt for å hindre at tungen glir bakover og stenger av luftveiene, samt å hindre at slim flyter nedover i luftrøret. Ved behov vil slim bli sugd ut av munnen eller svelget. Ved alvorlige tilstander og der det ser ut til at bevisstløsheten kommer til å vare en stund, blir det lagt ned et pusterør i luftrøret (pasienten intuberes) for å sikre frie luftveier. I noen tilfeller blir pasienten koblet til en pustemaskin (respirator). Ved behov får pasienten oksygentilførsel.

Langvarig bevisstløshet

Også ved langvarig bevisstløshet bør pasienten ligge i delvis mageleie eller sideleie med nakken utstrekt for å hindre at tungen glir bakover og stenger av luftveiene, samt å hindre at slim flyter nedover i luftrøret. Ved behov vil slim bli sugd ut av munnen eller svelget.

Ved alvorlige tilstander og der det ser ut til at bevisstløsheten kommer til å vare en stund, blir det lagt ned et pusterør i luftrøret (pasienten intuberes) for å sikre frie luftveier. I noen tilfeller blir pasienten koblet til en pustemaskin (respirator). Ved behov får pasienten oksygentilførsel.

Ved langvarig bevisstløshet påser helsepersonell at pasientens armer og bein ligger i en komfortabel posisjon som tillater god blodstrøm. Ved langvarig bevisstløshet må pasienten kateteriseres, dvs. urinblæren må tømmes. Med mellomrom blir pasientens bevissthetsnivå vurdert og registrert. Man sørger for at pasienten ligger på en trykkavlastende-madrass og blir snudd hver andre time for å unngå trykksår. Ellers blir temperatur, puls, åndedrett og blodtrykk målt så ofte man finner det nødvendig. Det kan også bli aktuelt med øyestell, bl.a. er det viktig å påse at hornhinnen ikke tørker. Ellers blir den bevisstløse jevnlig vasket, det gjøres som regel strekke- og tøyebevegelser av muskulaturen ca. 3 ganger om dagen, føttene blir støttet opp slik at de ikke stivner i en strak stilling i vristen.

Vil du vite mer?