Informasjon, veiviser

Halvsidige kroppsfenomener, veiviser

Halvsidige kroppsfenomener er symptomer og tegn knyttet til den ene kroppshalvdelen, for eksempel at en arm eller fot ikke fungerer som den skal. I denne artikkelen kan du lese mer om ulike årsaker til at dette skjer, og om når du bør ta kontakt med lege.

Hva er halvsidige kroppsfenomener?

Om nervesystemet

  • Nervesystemet består av hjernen, ryggmargen, perifere nerver og et system som styrer de ubevisste funksjoner i de indre organer (det autonome nervesystem). Hjernen og ryggmargen utgjør det sentrale nervesystemet
  • Hjernen er det overordnede senteret. Her krysser nervebaner fra høyre hjernehalvdel over til venstre side av den forlengede marg. Tilsvarende krysser nervebaner fra venstre hjernehalvdel over til høyre side av den forlengede marg. Denne krysningen gjør at skader i den ene hjernehalvdelen kommer til uttrykk i motsatt sides kroppshalvdel
  • Fra hjernen går den forlengede marg, ryggmargen, ned gjennom ryggsøylen. Fra ryggmargen går det ut til sammen 28 par nerverøtter, hvert par består av en høyre og en venstre nerverot. Hver nerverot består av en del som sender signaler ut i kroppen (efferent), og en del som mottar signaler fra kroppen (afferent)
  • Nerverøttene deler seg i mindre nervegrener, de perifere nervene, som forgrener seg ut i muskler, hud, bein etc. Alle de perifere nervene holder seg på sin side. Ingen nerver krysser over fra høyre til venstre side eller motsatt
  • Skader på det sentrale nervesystemet er uopprettelige. En skade på hjernen eller ryggmargen lar seg ikke reparere. Blir ryggmargen klemt, vil den delen av ryggmargen som befinner seg nedenfor avklemmingen, slutte å fungere. Man blir lam i de musklene som styres av nerver som går ut nedenfor avklemmingen. Tilsvarende vil en skade i hjernen medføre at det for eksempel oppstår lammelser i muskler som styres av dette området i hjernen, i motsatt kroppshalvdel
  • Skader på perifere nerver kan utbedres ved at nye nervetråder vokser ut, men det tar mange måneder før en slik skade er selvleget
9100-2-id468-hjernebark-oversigt-medialt.jpg
8223-2-hjernens-funksjonsomrade.jpg


Definisjon

  • Halvsidige kroppsfenomener er symptomer og tegn lokalisert til en av kroppshalvdelene
  • Ofte dreier det seg om en funksjonsnedsettelse i en arm eller fot
  • Venstre hjernehalvdel styrer det som skjer i høyre side av kroppen mens høyre hjernehalvdel styrer det som skjer i venstre siden av kroppen. Skader i hjernen fører derfor til funksjonstap i motsatt kroppsside

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Hjerneslag og drypp
    • Er den vanligste årsaken
    • Tilstanden kan oppstå i løpet av sekunder (for eksempel blodpropp fra hjertet), minutter (vanligvis hjerneblødning) eller minutter til timer (blodpropp som dannes lokalt i et kar i hjernen, trombose)
    • Symptomer varierer med lokalisasjon og alvorlighetsgrad
    • Ved drypp (TIA) forsvinner symptomer og tegn innen 24 timer, som regel innen en time
  • Cerebral parese
    • Hjerneskade fra fødselen av
    • Lette tilfeller blir ikke alltid diagnostisert i barneårene
    • Pasienten kan ha en lett slapphet av den aktuelle sidens lemmer
  • Parkinsons sykdom
    • Som regel en person over 60 år, en sykdom som øker på over tid
    • Sykdommen kan i en tidlig fase gi halvsidige symptomer, men etter hvert foreligger forandringer i begge kroppshalvdelene
    • Typiske symptomer er skjelving som øker ved psykisk belastning, maskeansikt, trege bevegelser, manglende medbevegelse av armene under gange, monoton stemme
  • Multippel sklerose
    • Oppstår vanligvis hos en yngre person
    • Startsymptomer kan være akutt svimmelhet, dobbeltsyn, ensidig synsnerveskade, klossethet, forstyrrelser i følesansen og kraftig vannlatingstrang
    • Ofte lette og forbigående anfall den første tiden
  • Hjernesvulst
    • Tilstanden utvikler seg gjerne langsomt
    • Tidlige symptomer kan være epileptiske anfall, langsomt innsettende lammelser, afasi
    • Typiske andre symptomer kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, hjernenervelammelser, etter hvert personlighetsforandringer

Sjeldnere årsaker

  • Kronisk subduralt hematom
    • Blodansamling mellom hjerneskallen og hjernen
    • Forekommer særlig blant eldre og alkoholikere etter en hodeskade for en tid tilbake (dager, uker)
    • Vanligvis en gradvis reduksjon av mentale funksjoner, andre symptomer er ofte hodepine, falltendens, halvsidige lammelser
  • Sykdom i ryggmargen
    • Kan være et trangt parti i ryggmargen (spinalstenose), dannelse av et hulrom i ryggmargen (syringomyeli) eller en svulst, eventuelt spredning fra en svulst
    • Symptomene kommer gjerne snikende
    • Starter ofte med ensidige symptomer - for eksempel lammelser, smerter - det er ingen symptomer eller funn fra hodet eller ansiktet
    • Lokalisasjonen av symptomene avhenger av hvor i ryggmargen skaden er
  • Cervikal myelopati
    • Sykdom i nakken som medfører trykk på ryggmargen
    • Kan begynne som et halvsidig fenomen
    • Forklaringen er oftest slitasjeforandringer i nakken
    • Ingen symptomer eller funn fra hodet eller ansiktet

Hva kan du gjøre selv?

  • Det er som regel lite du kan gjøre selv

Når bør du søke lege?

  • Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen vil stille deg:

  • Hvordan startet det hele?
    • Akutt, over sekunder !
    • Akutt, over minutter !
    • Akutt, over timer !
    • Gradvis over dager til uker
    • Medfødt eller fødselsskade
    • Etter skade/ulykke
    • Annet
  • Har du lammelser?
    1. Ja, i ansiktet
    2. Ja, i en arm
    3. Ja, i et ben
    4. Ja, både i arm og ben
    5. Nei, jeg har ikke lammelser
  • Er du blitt klossete i utførelsen av oppgaver der du bruker armer eller bein?
    • Ja
    • Nei
  • Er du blitt stivere og tregere i bevegelsene?
    • Ja, ensidig
    • Ja, begge sider
    • Nei
  • Har du skjelvinger?
    • Ja, ensidige
    • Ja, tosidige
    • Nei
  • Har du hatt dobbeltsyn eller mistet synet (eventuelt forbigående)?
    • Ja
    • Nei
  • Har du utstrålende smerter fra ryggen?
    • Ja, fra nakken
    • Ja, fra midtre del av ryggen
    • Ja, fra nedre del av ryggen 
    • Nei
  • Er de halvsidige kroppsfenomenene ledsaget av hodepine?
    • Ja
    • Nei
  • Dersom skade, var det en hodeskade eller ryggskade?
    • Hodeskade
    • Ryggskade
    • Annet
    • Jeg har ikke hatt noen skade

Legeundersøkelsen

  • Legen vil foreta en generell undersøkelse og legge særlig vekt på om du har
    • Taleforstyrrelser?
    • Gangforstyrrelser?
    • Kraftnedsettelse?
    • Refleksforandringer?
    • Koordinasjonsforstyrrelser?

Andre undersøkelser

  • Avhenger av hvilke diagnoser som mistenkes
  • For eksempel CT eller MR av hjernen, røntgen av nakken

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • I de fleste tilfeller vil det være aktuelt å henvise til nevrolog