Informasjon, veiviser

Stillingsbetinget lavt blodtrykk, veiviser

Stillingsbetinget lavt blodtrykk innebærer at blodtrykket går ned når du reiser deg fra liggende eller sittende til stående (ortostatisk) stilling.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er stillingsbetinget lavt blodtrykk?

  • Den medisinske betegnelsen på stillingsbetinget lavt blodtrykk er ortostatisk hypotensjon. Tilstanden innebærer at blodtrykket går ned når du reiser deg fra liggende eller sittende og til stående (ortostatisk) stilling.
  • Ortostatisk hypotensjon er et funn, en observasjon som legen gjør, og ikke en sykdom. Tilstanden kan være med eller uten symptomer.
  • Diagnosen stilles ved måling av blodtrykket. Tilstanden defineres som en reduksjon i det øvre (systoliske) blodtrykk på minst 20 mm Hg (kvikksølv) eller en reduksjon i det nedre (diastoliske) blodtrykk på minst 10 mm Hg innen 3 minutter etter at du har reist deg opp.

Forekomst

  • Stillingsbetinget lavt blodtrykk forekommer i alle aldersgrupper, men funnet opptrer hyppigere blant eldre, særlig blant personer som er syke eller svakelige. Tilstanden er forbundet med flere symptomer, tilstander, sykdommer, f.eks. som svimmelhet etter å ha reist seg opp, økt risiko for fall, hjerteinfarkt og "drypp" - det kan også være et forvarsel om hjerneslag.

Hva skjer i kroppen?

  • Når en voksen person reiser seg opp i stående posisjon, vil 300-800 ml blod samle seg i beina
  • Opprettholdelse av blodtrykket i forbindelse med posisjonsendringer, er en ganske kompleks manøver. En rekke sensitive reaksjoner fra hjerte, blodårer, sentralnervesystemet, muskulaturen og hormonsystemet må inntre raskt
  • Hvis noen av disse reaksjonene er unormale, kan blodtrykk og blodgjennomstrømning bli nedsatt. Resultatet blir at symptomer på nedsatt blodforsyning av sentralnervesystemet oppstår, med opplevelse av svakhet, kvalme, hodepine, nakkesmerte, svimmelhet, sløret syn, slapphet, skjelving, hjertebank og svekket kognisjon

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Langvarig ståing eller sengeleie
    • Hvis du har stått lenge i ro uten å røre deg, eller du har lagt lenge til sengs, kan du merke at det svartner for øynene eller at du blir svimmel når du reiser deg opp
  • Sterk varme
    • Noen blir lett svimle når de reiser seg raskt opp i varme omgivelser (f.eks. i Syden), eller etter en varm dusj eller bad
  • Etter tunge tak og løft
    • Blod vil da strømme til muskulaturen, og det blir mindre blod til hjernen, noe som av og til kan utløse svimmelhet
  • Legemiddelbruk
    • En rekke legemidler kan forårsake stillingsbetinget lavt blodtrykk. Det gjelder særlig blodtrykkssenkende medisiner
  • Etter (større) alkoholinntak
    • Etter en livlig fest kan mange merke svimmelhet når de reiser seg opp de første timene neste dag
  • Etter et stort måltid mat
    • Mye blod strømmer da til magen for å frakte vekk næringsstoffer som tas opp i blodet og kan utløse stillingsbetinget svimmelhet
  • Feber
    • Kan utløse svimmelhet når du forsøker å reise deg opp
  • Kraftig oppkast og diaré
    • Reduserer væskemengden i kroppen og kan påvirke blodmengden slik at en har lett for å bli svimmel

Sjeldne årsaker

Hva kan du gjøre selv?

  • De fleste av oss vil kunne oppleve episoder der vi blir svimle når vi reiser oss opp. Som beskrevet er det mange vanlige og harmløse forklaringer som ikke krever omfattende tiltak
  • Her følger noen råd du kan følge:
    • Krøll føttene flere ganger før du reiser deg opp
    • Reis deg langsomt og forsiktig etter å ha sittet eller ligget
    • Spis små, hyppige måltider dersom store måltid er problemet
    • Øk salt- og væskeinntaket dersom du er inntørket
    • Hev eventuelt hodeenden av senga 5-20 grader
    • Bruk eventuelt kompresjonsstrømper (stramme leggstrømper som forhindrer at mye væske samler seg opp i bena)
    • Unngå å bli stående helt i ro
    • Vær forsiktig med å drikke (mye) alkohol
    • Vær varsom med å utføre kraftfulle fysiske aktiviteter hvis det er i slike situasjoner du blir svimmel
    • Unngå å være ute i sterk varme eller å ta varme bad
    • Påse at du drikker godt og ikke blir inntørket
    • Unngå å arbeide med armene over skuldrene
    • Vær forsiktig med å ta i kraftig når du tisser eller har avføring
    • Vær forsiktig med å hoste kraftig

Når bør du søke lege?

  • Ved vedvarende plager
  • Ved besvimelsestendens
  • Hvis du har mistanke om underliggende sykdom

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen vil stille deg:

  • Oppstår svimmelheten bare når du reiser deg brått, eller kommer den i andre situasjoner også?
    • Bare når jeg reiser meg brått
    • Jeg kan bli akutt svimmel også i andre situasjoner
    • Jeg er vedvarende svimmel
  • Hvor lenge har du hatt disse plagene?
    • Noen dager
    • Ca. 1 uke
    • Flere uker
    • Ca. 1 måned
    • Flere måneder
  • Har du tendens til å falle om i forbindelse med svimmelheten?
    • Ja
    • Nei
  • Har du noen av følgende symptomer i tilslutning til den akutte svimmelheten?
    1. Opplevelse av svakhet
    2. Kvalme
    3. Hodepine
    4. Nakkesmerte
    5. Sløret syn
    6. Slapphet
    7. Skjelving
    8. Hjertebank
    9. Blir du forvirret?
    10. Nei, jeg har ingen av disse symptomene
  • Sjeneres du av noen av følgende symptomer?
    1. Brystsmerter
    2. Hjertebank
    3. Kortpustethet
    4. Hovne bein
    5. Uregelmessig puls
    6. Nei
  • Mulige årsaker?
    1. Bruker faste medisiner (angi over)
    2. Nylig begynt med ny medikasjon
    3. Nylig foretatt doseendring i medikasjonen
    4. Annen sykdom nylig (angi over)

Legeundersøkelsen

  • Ved legeundersøkelsen står blodtrykks- og pulsmåling helt sentralt
    • Legen vil måle blodtrykket og pulsen din mens du sitter og etter at du har reist deg. De to trykkene og pulsverdiene sammenlignes. Ved påfallende lavere trykk når du står, tyder det på stillingsavhengig lavt blodtrykk
  • Legen vil også undersøke hjertet:
    • Måle puls, vurdere om den er regelmessig, lytte etter bilyder over hjertet
  • Legen bedømmer om du er inntørket (dehydrert), om det er underskudd på væske i kroppen din
  • Legen vil lete etter tegn på sykdom i nervesystemet
  • Legen vil ta et hjertekardiogram (EKG)

Andre undersøkelser

  • En såkalt "vippetest" kan bidra til å klargjøre årsaken til svimmelhet og hyppige besvimelser

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Unntaksvis kan det være aktuelt å henvise deg til grundigere undersøkelse hos indremedisiner eller nevrolog