Informasjon, veiviser

Skjelving, veiviser

Skjelving er rytmiske bevegelser av en legemsdel, oftest i armer eller hode, men kan også foreligge i bena.

Hopp til innhold

Hva er skjelving?

  • Skjelving er rytmiske bevegelser av en legemsdel, oftest i armer eller hode, men kan også foreligge i bena
  • Skjelving betegnes tremor i medisinsk terminologi

Vurdering av skjelving

  • De fleste tilfeller av skjelving skyldes angst, spenning, nervøsitet
  • Det kan være hensiktsmessig å dele skjelving inn i grupper avhengig av om den er til stede ved følgende tilstander:
    • Hviletremor
      • Skjelving når den aktuelle legemsdelen er i ro, som ved parkinsonistisk tremor
    • Posisjonstremor
      • Skjelving i en kroppsdel som aktivt holdes i en bestemt stilling, f.eks. strake armer
    • Intensjonstremor
      • Skjelving ved målrettede bevegelser, f.eks. finger-nese-prøve, drikke av glass

Hva kan årsaken være?

Vanlig årsak som vanligvis ikke krever behandling

  • Normal skjelving ved angst og nervøsitet

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

  • Benign essensiell tremor
    • Ofte familiær forekomst, starter ofte midt i livet, øker langsomt på
    • Varierer i frekvens og utslag, hode og armer, foreligger etter hvert på begge sider
    • Hviletremor er sjelden, intensjonstremor er vanlig
    • Skjelvingen øker med stress, slitenhet
  • Parkinsons sykdom
    • Oppstår som regel hos en person over 60 år, tilstanden øker med tiden
    • Typiske symptomer er skjelving som øker ved psykisk belastning, maskeansikt, trege bevegelser, manglende medbevegelse av armene under gange, monoton stemme
  • Høyt stoffskifte (hypertyreose)
    • En tilstand som forekommer klart hyppigere blant kvinner enn menn
    • Typiske symptomer kan være skjelving, vekttap tross god appetitt, svette og varmeintoleranse, hjertebank, rastløshet, irritabilitet
  • Kronisk alkoholisme
    • Tilstanden er ofte preget av skjelving på hendene og hudforandringer
  • Medikamentforgiftninger

Sjeldne årsaker som kan kreve behandling

  • Sykdommer i lillehjernen
    • Skyldes oftest hjerneslag eller multippel sklerose
    • Gir grov skjelving, ukontrollerte og usikre bevegelser, intensjonstremor
    • Redusert evne til å gjøre motsatt rettede bevegelser etter hverandre

Når bør du søke lege?

  • Ved plagsom skjelving bør du søke lege, det kan være hjelp å få

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørmål legen vil kunne stille deg:

  • Er skjelvingen ensidig eller tosidig?
    • Ensidig
    • Tosidig
  • Hvor i kroppen skjelver du?
    1. Hele kroppen
    2. Hodet
    3. Armer og hender
    4. Bein og føtter
  • Hvor lenge har du vært plaget med skjelving?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Oppstod skjelvingen i løpet av kort tid?
    • Ja
    • Nei
  • Hvordan har tilstanden utviklet seg den senere tid?
    • Økende
    • Avtakende
    • Uendret
  • Om skjelvingen?
    1. Sammenheng med angst og nervøsitet
    2. Skjelving i familien
    3. Hendene skjelver også i hvile
    4. Hendene skjelver mest når jeg skal gjøre noe
    5. Skjelvingen gjør det vanskelig å utføre praktiske oppgaver
    6. Grove skjelvinger, ukontrollerte bevegelser
    7. Jeg sjeneres av skjelvingen
  • Tegn på Parkinsons sykdom?
    1. Pille-trille skjelving
    2. Maskeansikt
    3. Trege bevegelser
    4. Manglende medbevegelse av armene under gange
    5. Monoton stemme
  • Mulige årsaker?
    1. Føler meg varm, rastløs, irritabel
    2. Overforbruk av alkohol
    3. Bivirkning av medisiner (angi over)
    4. Stress
  • Medfører skjelvingen praktiske problemer for deg?
    • Ja, vanskelig å utføre visse oppgaver
    • Nei

Legeundersøkelsen

  • Legen vil vurdere hvilken type skjelving du har
  • Legen vil se etter tegn til annen sykdom
  • I noen tilfeller vil legen utføre en forenklet nevrologisk undersøkelse

Andre undersøkelser

  • Det kan være aktuelt å ta noen enkle blodprøver
  • Ved mistanke om underliggende sykdom i nervesystemet vil CT- eller MR-undersøkelse være aktuelt

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Dersom det er mistanke om nevrologisk sykdom, vil du bli henvist til spesialist