Skjelving, veiviser

Hva er skjelving?

• Skjelving er rytmiske bevegelser av en legemsdel, oftest i hender eller hode, men det kan også foreligge i bena
• Skjelving betegnes tremor i medisinsk terminologi

Vurdering av skjelving

• De fleste tilfeller av skjelving skyldes angst, spenning, nervøsitet eller nedkjøling
• Det kan være hensiktsmessig å dele skjelving inn i grupper avhengig av om den er til stede ved følgende tilstander:
  • Hviletremor
    • Skjelving når den aktuelle legemsdelen er i ro, som ved parkinsonistisk tremor
  • Posisjonstremor
    • Skjelving i en kroppsdel som aktivt holdes i en bestemt stilling, for eksempel strake armer
  • Intensjonstremor
    • Skjelving ved målrettede bevegelser, for eksempel finger-nese-prøve, drikke av glass

Hva kan årsaken være?

Vanlig årsak som vanligvis ikke krever behandling

• Normal skjelving ved angst og nervøsitet, forekommer hos alle mennesker

Vanlige årsaker som kan kreve behandling

• Benign essensiell tremor
  • Ofte familiær forekomst, starter ofte midt i livet, øker langsomt på
  • Varierer i frekvens og utslag, hode og armer, foreligger etter hvert på begge sider
  • Hviletremor er sjelden, intensjonstremor er vanlig
  • Skjelvingen øker med stress, slitenhet
• Parkinsons sykdom
  • Oppstår som regel hos en person over 60 år, tilstanden øker med tiden
  • Typiske symptomer er skjelving som øker ved psykisk belastning, maskeansikt, trege bevegelser, manglende medbevegelse av armene under gange, monoton stemme
• Høyt stoffskifte (hypertyreose)
  • En tilstand som forekommer klart hyppigere blant kvinner enn menn
  • Typiske symptomer kan være skjelving, vekttap tross god appetitt, svette og varmeintoleranse, hjertebank, rastløshet, irritabilitet
• Kronisk alkoholisme
  • Tilstanden er ofte preget av skjelving på hendene og hudforandringer
• Medikamentforgiftninger
  • Aktuelle medikamenter er blant annet litium, midler mot depresjon (SSRI), medikamenter mot alvorlige psykiske lidelser, astmamedisiner

Sjeldne årsaker som kan kreve behandling

• Sykdommer i lillehjernen
  • Skyldes oftest hjerneslag eller multippel sklerose
  • Gir grov skjelving, ukontrollerte og usikre bevegelser, intensjonstremor
  • Redusert evne til å gjøre motsatt rettede bevegelser etter hverandre

Når bør du søke lege?

• Ved plagsom skjelving bør du søke lege, det kan være hjelp å få

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørmål legen vil kunne stille deg:

• Er skjelvingen ensidig eller tosidig?
  • Ensidig
  • Tosidig
• Hvor i kroppen skjelver du?
  1. Hele kroppen
  2. Hodet
  3. Armer og hender
  4. Bein og føtter
• Hvor lenge har du vært plaget med skjelving?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Oppstod skjelvingen i løpet av kort tid?
  • Ja
  • Nei
• Hvordan har tilstanden utviklet seg den senere tid?
  • Økende
  • Avtakende
  • Uendret
• Om skjelvingen?
  1. Sammenheng med angst og nervøsitet
  2. Skjelving i familien
  3. Hendene skjelver også i hvile
  4. Hendene skjelver mest når jeg skal gjøre noe
  5. Skjelvingen gjør det vanskelig å utføre praktiske oppgaver
  6. Grove skjelvinger, ukontrollerte bevegelser
  7. Jeg sjeneres av skjelvingen
• Tegn på Parkinsons sykdom?
  1. Pille-trille skjelving
  2. Maskeansikt
  3. Trege bevegelser
  4. Manglende medbevegelse av armene under gange
  5. Monoton stemme
• Mulige årsaker?
  1. Føler meg varm, rastløs, irritabel
  2. Overforbruk av alkohol
  3. Bivirkning av medisiner (angi over)
  4. Stress
• Medfører skjelvingen praktiske problemer for deg?
  • Ja, vanskelig å utføre visse oppgaver
  • Nei

Legeundersøkelsen

• Legen vil vurdere hvilken type skjelving du har
• Legen vil se etter tegn til annen sykdom
• I noen tilfeller vil legen utføre en forenklet nevrologisk undersøkelse

Andre undersøkelser

• Det kan være aktuelt å ta noen enkle blodprøver
• Ved mistanke om underliggende sykdom i nervesystemet vil CT- eller MR-undersøkelse være aktuelt

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Dersom det er mistanke om nevrologisk sykdom, vil du bli henvist til spesialist