Informasjon, veiviser

Synlig blod i avføringen, veiviser

Forekomsten av sykdom som er årsak til blod i avføringen, øker med alderen.

Hva er blod i avføringen?

  • Synlig blod i avføringen er noe du selv oppdager
  • Men blod i avføringen kan også oppdages uten at du selv har observert blod i avføringen. Det skjer ved påvisning av blod i en rutineprøve av avføringen som analyseres på legekontoret, påvisning av såkalt "okkult blod"

Forekomst

  • I den generelle befolkningen observerer 20 prosent blod i avføringen i løpet av ett år
  • Bare 1 av 25 oppsøker lege
    • Over halvparten ender opp uten noen diagnose, mens 2-3 prosent har kreft i tykktarm eller endetarm, og 10 prosent har polypper i tykktarmen
  • Forekomsten av sykdom som årsak til blod i avføringen øker med alderen og med forekomst av risikofaktorer
    • I en dansk studie av personer over 40 år fant man 14 prosent med kreft i tykktarm eller endetarm, og 10 prosent med polypper

Vurdering av blod i avføringen

  • Hos personer over 40 år er det viktig å utelukke kreft i tykktarmen

Hva kan årsaken være?

Vanligste årsaker

  • Hemoroider
    • Hemoroider kan være et resultat av forstoppelse, graviditet, langvarig diaré, og en lang rekke andre årsaker
    • Tilstanden er karakterisert ved episoder med blødning av lyst rødt blod i forbindelse med tømning av avføring, det kan sprute utover innsiden av klosettskåla, ofte langvarig sykehistorie, pasienten har kjent kul(er) i endetarmen
  • Sprekkdannelse i endetarmsåpningen (analfissur)
    • Ses av og til hos småbarn, hos kvinner etter fødsel, er ofte et resultat av forstoppelse, en tilbakevendende tilstand
    • Smertefullt rift i slimhinnen, pasienten kan føle det revner, det er friskt blod utenpå avføringen
  • Infeksjonssykdom i tarmen, turistdiaré
    • I forbindelse med heftige tarminfeksjoner kan det oppstå rifter og sår i slimhinnen som fører til at det er blod i avføringen
  • Polypper i tykktarmen
    • Disse er som oftest symptomfrie
    • Store polypper kan skape et trangt parti i tarmen, og de kan noen ganger blø litt
  • Ulcerøs kolitt
    • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
    • Tilstanden kan i perioder gi meget hyppige tømninger (5-15). Ofte er det blod, puss og slim i avføringen
  • Crohns sykdom
    • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tynntarm og tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
    • Tilstanden kan presentere seg på mangfoldige vis, men preges av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og lokale betennelser rundt endetarmen
  • Kreft i tykktarm eller rektum
    • I løpet av livet får 5-6 prosent denne kreftformen, risikoen øker med alder
    • Tilstanden er lenge symptomfri. De vanligste symptomene er nyoppstått forstoppelse eller avføringsendringer etter 45 års alder og blod i avføringen
  • Utposninger på tykktarmen (divertikkelsykdom)
    • Finnes hyppigst blant eldre mennesker
    • Tilstanden er vanligvis uten symptomer, men det kan være avføringsendringer og luftplager, eventuelt blod i avføringen

Sjeldne årsaker

  • Kreft i endetarmen, analkreft
    • Sjelden kreftform
    • Tilstanden er preget av lokale symptomer og tegn i form av sår, blødning, utvekst i og rundt endetarmen
  • Nedsatt blodforsyning til tarmen (iskemisk kolitt)
    • Forholdsvis sjelden tilstand som forekommer hos eldre mennesker, gjerne pasienter med kjent utbredt åreforkalkning
    • Tilstanden er forbundet med episoder med krampeliknende smerter i nedre del av magen, mild og ofte blodig diaré
  • Pseudomembranøs kolitt
    • Er vanligvis en komplikasjon til antibiotikabehandling
    • Symptomene varierer fra mild til betydelig betennelse i tykktarmen. Gir vandig diaré, slimete og noen ganger blodig, magekramper langt nede i magen, feber
  • Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer)
    • Skyldes som regel leversykdom og forekommer hyppigst blant misbrukere av alkohol
    • Utposninger på blodårer like under slimhinnen i spiserøret. Åreknutene kan sprekke og gi blødning
  • Antikoagulasjonsbehandling med Marevan eller Albyl-E, overdosering

Hva kan du gjøre selv?

  • Hemoroider behandles med fiberrikt kosthold og gode toalettvaner
  • Rifter i endetarmsåpningen lukker seg vanligvis selv, men også her er det viktig at avføringen blir myk og at du slipper å måtte bruke mye kraft på å trykke den ut

Når bør du søke lege?

  • Ved usikkerhet om diagnosen bør du undersøkes av lege
  • Ikke alt som blør i endetarmen, er hemoroider! Gjentatte blødninger tilsier kontroll hos lege
  • Nyoppståtte blødninger etter 40-årsalderen bør undersøkes av lege
  • Tarmblødning + sykdomsfølelse tilsier snarlig legebesøk
  • Akutte, kraftige blødninger tilsier øyeblikkelig hjelp

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Hvordan ser du at det er blod i avføringen?
    1. Det er blod på papiret når jeg tørker meg
    2. Det er blod utenpå avføringen
    3. Det er blod blandet inn i avføringen
  • Hvor lenge har du observert blod i avføringen?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Mer om symptomer/plager?
    1. Har hemoroider
    2. Har sprekkdannelser rundt endetarmsåpningen
    3. Kløe rundt endetarmen
    4. Har diaré
    5. Har forstoppelse
    6. Har magesmerter
    7. Har smerter i endetarmen
    8. Smertefullt å ha avføring
    9. Har ufrivillig gått ned i vekt mer enn ca. 3 kg siste måned
    10. Allmenntilstanden er nedsatt
  • Har avføringen din endret seg i den senere tid?
    • Ja, den er blitt tregere/hardere
    • Ja, den er blitt løsere
    • Ja, den veksler mer enn før mellom treg og løs mage
    • Nei, det har ikke vært endringer i avføringen
  • Mulige årsaker?
    1. Har nylig blitt behandlet med antibiotika
    2. Det er opphopning av magetarmsykdom i familien
    3. Høyt alkoholforbruk

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke magen din og kjenne opp i endetarmen

Andre undersøkelser

  • Blodprosenten (Hb) kontrolleres. Ved større eller langvarig tarmblødning vil blodprosenten falle
  • Legen vil titte opp i endetarmen, nedre del av tykktarmen eller hele tykktarmen ved å utføre rektoskopi og/eller koloskopi
  • Mange allmennleger utfører rektoskopi selv

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved behov for koloskopi vil du bli henvist til spesialist eller sykehus
  • Ved mistanke om alvorlig sykdom blir du innlagt i sykehus