Synlig blod i avføringen, veiviser

Hva er blod i avføringen?

• Synlig blod i avføringen er noe du selv oppdager
• Men blod i avføringen kan også oppdages uten at du selv har observert blod i avføringen. Det skjer ved påvisning av blod i en rutineprøve av avføringen som analyseres på legekontoret, påvisning av såkalt "okkult blod"

Forekomst

• I den generelle befolkningen observerer 20 prosent blod i avføringen i løpet av ett år
• Bare 1 av 25 oppsøker lege
  • Over halvparten ender opp uten noen diagnose, mens 2-3 prosent har kreft i tykktarm eller endetarm, og 10 prosent har polypper i tykktarmen
• Forekomsten av sykdom som årsak til blod i avføringen øker med alderen og med forekomst av risikofaktorer
  • I en dansk studie av personer over 40 år fant man 14 prosent med kreft i tykktarm eller endetarm, og 10 prosent med polypper

Vurdering av blod i avføringen

• Hos personer over 40 år er det viktig å utelukke kreft i tykktarmen

Hva kan årsaken være?

Vanligste årsaker

• Hemoroider
  • Hemoroider kan være et resultat av forstoppelse, graviditet, langvarig diaré, og en lang rekke andre årsaker
  • Tilstanden er karakterisert ved episoder med blødning av lyst rødt blod i forbindelse med tømning av avføring, det kan sprute utover innsiden av klosettskåla, ofte langvarig sykehistorie, pasienten har kjent kul(er) i endetarmen
• Sprekkdannelse i endetarmsåpningen (analfissur)
  • Ses av og til hos småbarn, hos kvinner etter fødsel, er ofte et resultat av forstoppelse, en tilbakevendende tilstand
  • Smertefullt rift i slimhinnen, pasienten kan føle det revner, det er friskt blod utenpå avføringen
• Infeksjonssykdom i tarmen, turistdiaré
  • I forbindelse med heftige tarminfeksjoner kan det oppstå rifter og sår i slimhinnen som fører til at det er blod i avføringen
• Polypper i tykktarmen
  • Disse er som oftest symptomfrie
  • Store polypper kan skape et trangt parti i tarmen, og de kan noen ganger blø litt
• Ulcerøs kolitt
  • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
  • Tilstanden kan i perioder gi meget hyppige tømninger (5-15). Ofte er det blod, puss og slim i avføringen
• Crohns sykdom
  • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tynntarm og tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
  • Tilstanden kan presentere seg på mangfoldige vis, men preges av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og lokale betennelser rundt endetarmen
• Kreft i tykktarm eller rektum
  • I løpet av livet får 5-6 prosent denne kreftformen, risikoen øker med alder
  • Tilstanden er lenge symptomfri. De vanligste symptomene er nyoppstått forstoppelse eller avføringsendringer etter 45 års alder og blod i avføringen
• Utposninger på tykktarmen (divertikkelsykdom)
  • Finnes hyppigst blant eldre mennesker
  • Tilstanden er vanligvis uten symptomer, men det kan være avføringsendringer og luftplager, eventuelt blod i avføringen

Sjeldne årsaker

• Kreft i endetarmen, analkreft
  • Sjelden kreftform
  • Tilstanden er preget av lokale symptomer og tegn i form av sår, blødning, utvekst i og rundt endetarmen
• Nedsatt blodforsyning til tarmen (iskemisk kolitt)
  • Forholdsvis sjelden tilstand som forekommer hos eldre mennesker, gjerne pasienter med kjent utbredt åreforkalkning
  • Tilstanden er forbundet med episoder med krampeliknende smerter i nedre del av magen, mild og ofte blodig diaré
• Pseudomembranøs kolitt
  • Er vanligvis en komplikasjon til antibiotikabehandling
  • Symptomene varierer fra mild til betydelig betennelse i tykktarmen. Gir vandig diaré, slimete og noen ganger blodig, magekramper langt nede i magen, feber
• Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer)
  • Skyldes som regel leversykdom og forekommer hyppigst blant misbrukere av alkohol
  • Utposninger på blodårer like under slimhinnen i spiserøret. Åreknutene kan sprekke og gi blødning
• Antikoagulasjonsbehandling med Marevan eller Albyl-E, overdosering

Hva kan du gjøre selv?

• Hemoroider behandles med fiberrikt kosthold og gode toalettvaner
• Rifter i endetarmsåpningen lukker seg vanligvis selv, men også her er det viktig at avføringen blir myk og at du slipper å måtte bruke mye kraft på å trykke den ut

Når bør du søke lege?

• Ved usikkerhet om diagnosen bør du undersøkes av lege
• Ikke alt som blør i endetarmen, er hemoroider! Gjentatte blødninger tilsier kontroll hos lege
• Nyoppståtte blødninger etter 40-årsalderen bør undersøkes av lege
• Tarmblødning + sykdomsfølelse tilsier snarlig legebesøk
• Akutte, kraftige blødninger tilsier øyeblikkelig hjelp

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvordan ser du at det er blod i avføringen?
  
  1. Det er blod på papiret når jeg tørker meg
  2. Det er blod utenpå avføringen
  3. Det er blod blandet inn i avføringen
• Hvor lenge har du observert blod i avføringen?
  • Noen dager
  • Ca. en uke
  • Flere uker
  • Ca. en måned
  • Flere måneder
  • Lengre enn et halvt år
• Mer om symptomer/plager?
  1. Har hemoroider
  2. Har sprekkdannelser rundt endetarmsåpningen
  3. Kløe rundt endetarmen
  4. Har diaré
  5. Har forstoppelse
  6. Har magesmerter
  7. Har smerter i endetarmen
  8. Smertefullt å ha avføring
  9. Har ufrivillig gått ned i vekt mer enn ca. 3 kg siste måned
  10. Allmenntilstanden er nedsatt
• Har avføringen din endret seg i den senere tid?
  
  • Ja, den er blitt tregere/hardere
  • Ja, den er blitt løsere
  • Ja, den veksler mer enn før mellom treg og løs mage
  • Nei, det har ikke vært endringer i avføringen
• Mulige årsaker?
  1. Har nylig blitt behandlet med antibiotika
  2. Det er opphopning av magetarmsykdom i familien
  3. Høyt alkoholforbruk

Legeundersøkelsen

• Legen vil undersøke magen din og kjenne opp i endetarmen

Andre undersøkelser

• Blodprosenten (Hb) kontrolleres. Ved større eller langvarig tarmblødning vil blodprosenten falle
• Legen vil titte opp i endetarmen, nedre del av tykktarmen eller hele tykktarmen ved å utføre rektoskopi og/eller koloskopi
• Mange allmennleger utfører rektoskopi selv

Henvisning til spesialist eller sykehus

• Ved behov for koloskopi vil du bli henvist til spesialist eller sykehus
• Ved mistanke om alvorlig sykdom blir du innlagt i sykehus