Informasjon, veiviser

Urineringsvansker hos menn, veiviser

Urineringsvansker kan blant annet være plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating, eller startvansker, svak stråle og avbrutt vannlating. I denne artikkelen kan du lese om vanlige årsaker til slike plager.

Temaside om Korona

Hva er urineringsvansker hos menn?

  • Urineringsvansker eller hemmet vannlating hos menn
    • Betegnes prostatisme på fagspråket. Tilstanden skyldes at prostatakjertelen som omkranser urinrøret, vokser etter som årene går. Kjertelen vil da klemme stadig mer rundt urinrøret
    • Det skilles mellom lagringssymptomer og tømningssymptomer
    • Jfr. illustrasjonene av normal og forstørret prostata nedenfor
  • Lagringssymptomer
    • Skriver seg fra urinblæren og er plutselig og sterk trang til vannlating, hyppig vannlating, små volum, nattlig vannlating, smerter ved blærefylling og urinlekkasje
  • Tømningssymptomer
    • Er startvansker, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp, svie eller smerte ved vannlating og tidligere akutt stopp i vannlatingen

Normal prostata

Forstørret prostata

Kreftknute i prostata

 

Forekomst

  • Symptomer fra urinveiene opptrer med økende hyppighet hos nesten alle menn ved stigende alder
  • Hos ellers friske menn over 60 år, er det rapportert
    • hyppig vannlating hos 30-40 prosent
    • sterk trang hos 10-20 prosent
    • startvansker og svak stråle hos 10-25 prosent
    • etterdrypp hos 30-40 prosent
    • må opp tre ganger eller mer om natten for å late vannet, hos 10-15 prosent

Vurdering av prostatabesvær

  • Er det en godartet forstørrelse av prostata eller kan det foreligge prostatakreft?
  • Er tilstanden behandlingstrengende?
  • Kan det være en annen årsak som krever utredning?

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker

  • Godartet forstørret prostatakjertel (benign prostatahyperplasi - BPH)
    • Normal økning i mengden prostatavev hos middelaldrende og eldre menn medfører økende vannlatingsbesvær
    • Symptomene kan være plutselig og sterk trang, hyppig vannlating, små volum, nattlig vannlating, smerter ved blærefylling, hos noen urinlekkasje
    • Andre plages mer av startvansker, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp, svie eller smerte ved vannlating
  • Prostatakreft
    • Er den hyppigste kreftformen blant menn. I tidlig fase er symptomene de samme som BPH
    • Gir symptomer som startvansker, svak stråle, følelse av ufullstendig tømming, avbrutt vannlating, behov for å presse/trykke, etterdrypp, svie eller smerte ved vannlating
  • Fortetning i blærehalsen ved utløpet av urinblæren
    • Skyldes at blærehalsen ikke åpner seg når urinblæren trekker seg sammen for å tømme seg
    • Finnes oftest hos yngre middelaldrende menn, altså i en aldersgruppe hvor man ikke forventer å finne en godartet, forstørret prostatakjertel
  • Trangt urinrør på grunn av arrvev (urethrastriktur)

Sjeldnere årsaker

  • Urinveisinfeksjon (akutt cystitt)
    • Er en forholdsvis sjelden tilstand hos menn. Skyldes en overflatisk infeksjon i urinblærens og urinrørets slimhinner
    • Typiske symptomer er svie ved vannlating, hyppig vannlating, smerter og ubehag ovenfor blygdbenet. Magesmerter eller lave ryggsmerter forekommer også
  • Kronisk betennelse i prostata (kronisk prostatitt)
    • Ikke helt uvanlig
    • Typiske symptomer kan være smerter eller ubehag i skrittet, vannlatingsproblemer, utflod, blod i sæden
  • Senfølge av diabetes mellitus (diabetes type 1 eller diabetes type 2)
    • Nerveskader kan påvirke blæretømningen og medføre tømningsvansker
  • Blærekreft
    • Oppstår oftest i 60-70-årene, tre av fire er menn. Sigarettrøyking regnes som årsak hos 50 prosent av menn og 25 prosent av kvinner
    • Smertefrie episoder eller vedvarende synlig blod i urinen er det viktigste symptomet. Tilstanden kan også gi hyppige eller raskt tilbakevendende cystitter og irritasjonssymptomer fra blæren

Hva kan du gjøre selv?

  • For å minske nattlige plager bør du unngå å drikke for mye sent på kvelden

Når bør du søke lege?

  • Ved usikkerhet om hva årsaken kan være og ved fremtredende plager, bør du kontakte lege

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

  • Problemer med å tømme blæren?
    1. Startvansker, tregt å komme i gang
    2. Svak stråle
    3. Følelse av ufullstendig tømming av blæren
    4. Må stoppe og starte vannlatingen
    5. Behov for å presse/trykke for å få ut urinen
    6. Etterdrypp
    7. Svie eller smerte under vannlatingen
  • Problemer med å lagre urinen?
    1. Plutselig og sterk trang til vannlating
    2. Hyppig vannlating
    3. Små volum, det kommer lite om gangen
    4. Må opp om natten for å tisse
    5. Smerter når blæren fylles for mye
    6. Har urinlekkasje, inkontinens
  • Ledsagende symptomer?
    1. Føler meg syk
    2. Har feber
    3. Magesmerter
    4. Lave ryggsmerter
    5. Har ubehag/smerter bak/innenfor pungen
    6. Har sett blod i urinen noen ganger
    7. Har sett blod i urinen mange ganger
  • Hvor lenge har plagene vart?
    • Noen dager
    • Ca. en uke
    • Flere uker
    • Ca. en måned
    • Flere måneder
    • Lengre enn et halvt år
  • Hvordan har tilstanden utviklet seg den siste tiden?
    • Økende
    • Avtakende
    • Uendret
  • Har du nå fått akutte plager? I så fall hvilke?
    1. Stans i vannlatingen !
    2. Svie ved vannlating
    3. Blod i urinen
    4. Nei, jeg har ingen akutte plager
  • Må du vanligvis stå opp og late vannet om natta?
    • Ja
    • Nei
  • I gjennomsnitt hvor mange ganger må du opp for å late vannet per natt?
    • 0 ganger
    • 1 gang
    • 2 ganger
    • 3 ganger
    • Flere enn 3 ganger
  • Mulige årsaker?
    1. Tidligere skade på urinrøret
    2. Har diabetes
    3. Har nevrologisk sykdom
    4. Har annen sykdom
    5. Bivirkning av medisin
    6. Alkoholinntak
  • Konsekvenser?
    1. Kan ikke utfolde meg som før
    2. Må hele tiden være i nærheten av et toalett
    3. Nedsatt livskvalitet

Andre tester du kan ta:

Legeundersøkelsen

  • Legen må kjenne på prostatakjertelen. Det gjøres ved at legen fører pekefingeren inn i endetarmen. Legen bedømmer om prostatakjertelen er forstørret, og om den har knuter (det kan være tegn på kreft)
  • I noen tilfeller er det behov for å gjøre en mer omfattende kroppsundersøkelse

Andre undersøkelser

  • Urinen bør undersøkes
  • Enkle blodprøver hører som regel med
  • Utvidet utredning hos spesialist består i at legen titter inn i urinrøret og urinblæren (cystoskopi), det kan være aktuelt å gjøre ultralyd, og for å avklare om det foreligger kreftforandringer, må en tynn nål føres inn i prostatakjertelen for å hente ut vevsbiter til mikroskopi

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Dersom det vurderes operasjon, eller det foreligger mistanke om prostatakreft, blir du henvist til spesialist (urolog) eller innlagt i sykehus