Informasjon, veiviser

Blod i avføringen, ikke synlig, veiviser

Dersom det foreligger en svak blødning i tarmkanalen, vil blodet brytes ned før det kommer til endetarmen. Blandet med avføring er blodet ikke lenger synlig. Dette kalles okkult blod eller skjult blod i avføringen.

Hva er usynlig blod i avføringen?

  • Synlig rødt blod i avføringen kommer som regel fra endetarmen eller nedre del av tykktarmen
  • Dersom det foreligger blødning eller sporadisk blodtap lenger oppe i tarmkanalen, vil det røde fargestoffet i blodet brytes ned før det kommer til endetarmen og blandet med avføring er blodet ikke lenger synlig. Dette kalles okkult blod eller skjult blod i avføringen
  • Okkult blod påvises ved avføringsprøver
  • Dersom du får påvist lav blodprosent og jernmangel, uten at det finnes noen god forklaring på dette, er det vanlig å ta avføringsprøver for å lete etter okkult blod
  • Kreftsvulster i tarmen har som regel lett for å blø
    • Dersom det ved prøve fra flere avføringer ikke påvises blod, er tarmsvulster lite sannsynlige dersom det ikke finnes andre tegn til slik sykdom
    • Dersom det påvises blod, vil dette kreve utredning og undersøkelser av tarmsystemet for å påvise eller utelukke svulster eller andre årsaker til blødning

Forekomst

  • Synlig blod i avføringen er hyppig og er i de fleste tilfeller uttrykk for hemoroider
  • Betennelser i slimhinnene i tarmen er en vanlig årsak til blod i avføringen. Men kreftsvulster i de nedre deler av tykktarmen, og i endetarmen, kan også gi synlig rødt blod i avføringen
  • De fleste som søker lege på grunn av blod i avføringen, er klar over denne sammenhengen mellom blod i avføringen og muligheter for kreftsykdom, og ønsker i første rekke å få et sikkert svar på årsaken til blødningen

Feilkilder

  • Prøvene for å undersøke på skjult blod i avføringen er ikke 100% pålitelige
  • Det er derfor viktig at du leser bruksanvisningen nøye. Noen av testene krever at du ikke skal ha spist blodmat eller kjøtt i perioden før prøvene tas. Bruk av C-vitamin eller jerntabletter kan forstyrre avlesningen av prøvene
  • Bruk av betennelsesdempende eller blodfortynnende medisiner kan føre til små blodtap som gir utslag på prøvene
  • Kreftsvulster eller sår i slimhinnene behøver ikke blø hver eneste dag. Det er derfor viktig å ta flere prøver over flere forskjellige dager

Hva kan årsaken være?

Vanlige årsaker til synlig blod

Vanlige årsaker til ikke synlig blod

  • Kreft i tykktarm (kolorektal kreft)
    • I løpet av livet får 5-6 prosent denne kreftformen, risikoen øker med alder
    • Tilstanden er lenge symptomfri. De vanligste symptomene er nyoppstått forstoppelse eller avføringsendringer etter 45 års alder, og blod i avføringen
  • Kreft i magesekken (ventrikkelkreft)
    • Forekommer hos eldre mennesker
    • Ofte svært diffuse symptomer, ev. følelse av tidlig metthet og oppfylthet ved måltid, redusert matlyst, slapphet, sykdomsfølelse, vekttap
  • Ulcerøs kolitt
    • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
    • Tilstanden kan i perioder gi meget hyppige tømninger (5-15). Ofte er det synlig blod, puss og slim i avføringen
  • Crohns sykdom
    • Ofte hos yngre voksne. En kronisk betennelsessykdom i tynntarm og tykktarmen som kan veksle mellom aktive og roligere perioder
    • Tilstanden kan presentere seg på mangfoldige vis, men preges av ublodig diaré, kolikkpregede smerter og lokale betennelser rundt endetarmen
  • Magesår (ulcus pepticum)
    • Forekommer oftest hos personer eldre enn 45 år, personer som har hatt tidligere magesår eller perioder med ubehag i øvre del av magen
    • Tilstanden er karakterisert ved perioder med ubehag øverst i magen, spiselindring, lindring av syrenøytraliserende, nattlige smerter, ofte røyker
    • Magesår kan være skyld i både mindre og kraftigere blødninger
  • Tarminfeksjoner
    • Kan gi småblødninger i tarmen
  • Polypper i tykktarmen
    • Disse er som oftest symptomfrie
    • Store polypper kan skape et trangt parti i tarmen, og de kan noen ganger blød litt
  • Bruk av blodfortynnende medisiner

Sjeldne årsaker

  • Kreft i endetarm (analkreft)
    • Er en sjelden kreftform som oftest forekommer hos eldre personer
    • Gir lokale symptomer og tegn som sår, blødning, utvekst i og rundt endetarmsåpningen
  • Utposninger på tykktarmen (divertikkelsykdom)
    • Finnes hyppigst blant eldre mennesker
    • Tilstanden er vanligvis uten symptomer, men det kan være avføringsendringer og luftplager, eventuelt blod i avføringen
  • Nedsatt blodforsyning til tarmen (iskemisk kolitt)
    • Forholdsvis sjelden tilstand som forekommer hos eldre mennesker, gjerne pasienter med kjent utbredt åreforkalkning
    • Tilstanden er forbundet med episoder med krampeliknende smerter i nedre del av magen, mild og ofte blodig diaré
  • Tarmbetennelse etter antibiotikabruk (pseudomembranøs kolitt)
    • Komplikasjon til antibiotikabehandling
    • Symptomene varierer fra mild til alvorlig betennelse i tykktarmen - vandig diaré, slimete og noen ganger blodig, magekramper langt nede i magen
  • Betennelse i Meckels divertikkel
    • Opptrer oftest blant barn under 10 år og er en utposning på tynntarmen som kan bli betent
    • Det kan foreligge sterke, takvise smerter. Barnet har feber, er kvalm, kaster opp og magen er utspilt
  • Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer)
    • Skyldes som regel leversykdom og forekommer hyppigst blant misbrukere av alkohol
    • Utposninger på blodårer like under slimhinnen i spiserøret. Åreknutene kan sprekke og gi blødning

Når bør du søke lege?

  • Siden dette er en observasjon som legen gjør, vil det være opp til legen å vurdere behovet for utredning

Hva gjør legen?

Sykehistorien

Legeundersøkelsen

  • Legen vil undersøke magen din og kjenne opp i endetarmen

Andre undersøkelser

  • Blodprosenten (Hb) kontrolleres. Ved større eller langvarig tarmblødning vil blodprosenten falle
  • Legen vil titte opp i endetarmen, nedre del av tykktarmen eller hele tykktarmen ved å utføre rektoskopi og/eller koloskopi
  • Mange allmennleger utfører rektoskopi selv

Henvisning til spesialist eller sykehus

  • Ved behov for koloskopi vil du bli henvist til spesialist eller sykehus
  • Ved mistanke om alvorlig sykdom blir du innlagt i sykehus

Illustrasjon

Oversikt over tarmsystemet
Tegning av hemoroider