Menstruasjonssmerter, dysmenoré

Hva er dysmenoré?

• Dysmenoré betyr smertefull menstruasjon. Når plagene oppstår under og like etter puberteten, kalles det primær dysmenoré. Vanligvis starter smertene få timer før, eller samtidig med blødningen, og de varer i en til to dager.
• Tilstanden kalles sekundær dysmenoré når plagene oppstår etter at du over en lengre periode har hatt normale menstruasjonssmerter. Ved sekundær dysmenoré starter smertene typisk flere timer eller dager før blødningen, og de bedres ofte ved blødningsstart.
• Primær dysmenoré forekommer hyppig i tiden etter puberteten og frem til midten av 20-årene, mens sekundær dysmenoré oftest inntreffer hos kvinner mellom 30 og 40 år.

Forekomst

• 10-15 prosent er så smertepåvirket at de er arbeidsuføre én eller flere dager per måned, og tilstanden er den vanligste årsaken til gjentatte fravær fra skolen hos tenåringsjenter

Hva er årsaken?

• Årsaken til primær dysmenoré er ukjent. Man antar at det skyldes rikelig utskillelse av stoffer som kalles prostaglandiner i slimhinnen i livmoren.
• Sekundær dysmenoré er en følge av tilstander i underlivet/bekkenet eller irritasjoner i slimhinnen

Vanlige årsaker

• Primær dysmenoré
  • Menstruasjonssmerter uten at det forekommer unaturlige funn.
  • Svært utbredt blant unge jenter, forbedres ofte med tiden og fremfor alt etter en barnefødsel.
  • Symptomene er krampelignende smerter i magen, lysker, korsrygg og innsiden av lårene, eventuelt kvalme, brekninger, diaré. Starter noen timer før blødningen setter inn, avtar vanligvis etter et døgn.
• Sekundær dysmenoré
  • Forekommer helst hos kvinner over 30 års alder
  • Starter flere timer eller dager før blødningene og bedres ofte ved blødningsstart
  • Skyldes organiske forandringer som endometriose, myomer, endometriepolypper, bekkeninfeksjon og bruk av kobberspiral
• Kobberspiral
  • Kan irritere livmorslimhinnen.
  • Kopperspiral (IUD) uten tilsatt hormon (levonorgestrel) er en vanlig årsak til sekundær dysmenoré
• Endometriose
  • Sykdom hvor det foreligger områder med livmorslimhinne utenfor livmorhulen
  • Denne slimhinnen vil også blø, og det kan i mange tilfeller forårsake smerter.
• Muskelknute i livmoren, myomer
  
  • Er en vanlig årsak til dysmenoré.
  • Forekommer hos fem til ti prosent i den generelle kvinnelige befolkningen.
  • Symptomer er syklisk bekkensmerte med premenstruelt smertemaksimum, smerte ved eggløsning, uttalte menstruasjonssmerter, dype støtsmerter ved samleie og trykkfornemmelse i underlivet
• Betennelse i livmorhalsen, cervicitt
  • Seksuelt overførbar infeksjon i sylinderepitelet i cervix. Kan skyldes bant annet klamydia, gonokokker, mykoplasma, genital herpesvirus eller adenovirus.
  • Cirka ti prosent av seksuelt aktive tenåringer og fem prosent av unge voksne har klamydia. Gonoré er sjeldnere, med omtrent 300 tilfeller årlig.
  • Både klamydia og gonoré er uten symptomer hos 50 prosent. De vanligste symptomene er utflod, svie ved vannlating og blødningsforstyrrelser.
• Sammenvoksninger i bekkenet
  • Etter en underlivsinfeksjon eller inngrep i bekkenet, kan gi menstruasjonssmerter.
• Sammenvoksninger i livmorhalsen etter operasjoner.
  • Kan også være årsak

Hva kan du gjøre selv?

• NSAIDs (betennelsesdempende midler)
  • Gir lindring hos de fleste. Du kan godt prøve et lavere dosert håndkjøpspreparat (for eksempel ibuprofen eller naproksen), før du eventuelt ber om resept på et sterkere middel. Tas ved behov eller i 3 dager
  • Eventuelt paracetamol 1 g i tillegg
• P-piller
  • Dysmenoré (primær eller sekundær) reduseres hos de fleste ved vanlig p-pillebruk.
  • Forlenget p-pillesyklus ser ut til å kunne redusere dysmenoré ytterligere
• Alternativ medisin?
  • En lang rekke alternativ medisinske tiltak er forsøkt med liten, usikker eller ingen effekt

Når bør du søke lege?

• Når egenbehandling ikke fører frem
• Ved mistanke om underliggende sykdom

Hva gjør legen?

• Ved klassisk sykehistorie som peker mot primær dysmenoré hos unge jenter, vil det som regel være unødvendig med gynekologisk undersøkelse
• Ved sekundær dysmenoré gjøres en gynekologisk undersøkelse for å lete etter mulige årsaker

Sykehistorien

Spørsmål legen kan stille deg:

• Hvor sterke er dine menstruasjonssmerter?
  • Milde
  • Moderate
  • Betydelige
• Hvor er menstruasjonssmertene lokalisert?
  1. Nederst i magen
  2. Høyere opp i magen
  3. I endetarmen
  4. I lyskene
  5. I korsryggen
  6. På innsiden av lårene
• Når debuterte menstruasjonssmertene?
  • Helt fra de første menstruasjonene
  • Etter noen år med milde eller smertefrie menstruasjoner har menstruasjonene nå blitt smertefulle
• Når i syklus oppstår smertene?
  • Like før eller ved blødningsstart
  • Starter flere dager før
  • Annet
• Hvor lenge varer menstruasjonssmertene?
  • Noen timer
  • Ett døgn
  • Flere døgn
  • Inntil en uke
• Etter din oppfatning, blør du mye?
  • Nei
  • Blør gjennom bindet?
  • Må skifte bind mer enn tre ganger daglig
  • Må skifte bind om natta
  • Det er blodlevrer (koagler) i bindet
• Bedres smertene når du begynner å blø?
  • Ja
  • Nei
• Har du smerter ved samleie?
  • Ja, hele tiden
  • Ja, de siste dagene før menstruasjonen kommer
  • Nei
  • Jeg har ikke hatt samleie
• Opptrer noen av følgende symptomer i forbindelse med menstruasjonen?
1. Smerter omkring tidspunktet for eggløsningen
2. Trykkfornemmelse i underlivet
3. Hodepine
4. Diaré
5. Kvalme, brekninger
6. Nei
• Har du tidligere hatt underlivssykdom?
  • Ja, infeksjon
  • Ja, operasjon
  • Ja, annet
  • Nei
• Har du innsatt spiral?
  • Ja, med hormontilsetting
  • Ja, uten hormontilsetting
  • Nei
• Bruker du p-piller?
  • Ja
  • Nei
• Har du psykiske problemer?
  • Ja
  • Nei
• Konsekvenser av menstruasjonssmertene?
  1. Må holde sengen
  2. Klarer ikke gå på arbeid/skolen
  3. Må ta smertestillende medisin

Legeundersøkelsen

• Ved sjenerende plager og ved usikkerhet om mulig underliggende årsak, gjøres gynekologisk undersøkelse
• Legen vil vanligvis ta celleprøve og bakterieprøver i forhold til kjønnssykdommer

Andre undersøkelser

• Dersom legen ikke finner årsaken til smertene, kan det være aktuelt å foreta en ultralydundersøkelse.

Henvisning til spesialist eller sykehus

• For å stille diagnosen endometriose kan det være nødvendig med laparoskopi (kikkhullskirurgi) av bekkenet.

Behandling

Behandlingen vil avhenge av årsaken til smertene. Lettere plager behandles med vanlige reseptfrie smertestillende medisiner (ibux, paracetamol), mens det ved sterkere smerter brukes betennelsesdempende medisiner (naproxen, ibumetin), også disse kan fås reseptfritt. P-piller virker godt, og brukes dersom man også har behov for prevensjon. Eventuell spiral fjernes eller byttes til en hormonspiral, som nedsetter blødningsmengden og smerten.

Prognose

Dersom det ikke påvises sykdommer, er dysmenoré helt ufarlig og forsvinner eller blir bedre uten behandling med årenes løp, og ofte etter barnefødsler. Plagene kan likevel vedvare i mange år.

Illustrasjoner

Endometriose	Kvinnelige kjønnsorganer, sidebilde
Livmor med hormonspiral	Livmor med spiral
Muskelknuter i livmoren